Verner 29 skogområder
29 skogområder i 11 fylker skal vernes, 8 av områdene er utvidelse av eksisterende naturreservat.
Artikkelen er gammel, og det kan hende at innholdet er utdatert
Dette ble vedtatt av kongen i statsråd.
Samlet nytt verneareal er ca. 90 kvadratkilometer, hvorav ca. 48 kvadratkilometer er produktiv skog. Med dette vernevedtaket er omtrent 4,9 prosent av alt skogareal og omtrent 3,7 prosent av den produktive skogen vernet.
Stor variasjon
Områdene i dette vedtaket innehar stor variasjon av ulike skogtyper fra rik sump- og kildeskog i Demningane og Gravtjernåsen, store lindeskoger med gamle styvingstrær i Kvist, gammel rasmark-lindeskog i Underforlii, gammel lavrik granskog i Gålaskarven og boreonemoral regnskog i Vedvika.
I de tre områdene Islandselve, Nekfallet og Øystre Slidreåne vernes viktig bekkekløftnatur, i Kvennskora variert skognatur rundt en større elvekløft og i Kildeøyene vernes 13 øyer som er i stadig forandring påvirket av Glommas vannstrømmer.
Frivillig vern
De fleste områdene har kommet til gjennom ordningen med frivillig vern av skog, der grunneiere tilbyr skog gjennom skogeierorganisasjonene. Områdene Sagåsen i Østfold og Finntjønndalen i Trøndelag er vern på Statskogs grunn.
Samtidig vedtas også endringer i forskrift for Bjønnknuten naturreservat i Drangedal og Kragerø kommuner i Telemark. I tillegg inngår også opphevelse av forskriftene for VEAS naturminne og Djuptrekkodden naturminn i Asker kommune.
Også deler av Prestøy naturreservat i Askvoll kommune oppheves gjennom dette vedtaket, mens Lauvholmen naturreservat opprettes på resterende del av tidligere Prestøy naturreservat.