Klimagevinst i kommunenes planarbeid
Med klarere retningslinjer og veiledning kan kommunene ta bedre hensyn til karbonrike arealer som skog og myr og dermed hindre klimagassutslipp.
Artikkelen er gammel, og det kan hende at innholdet er utdatert
– Klimaeffekten av omdisponering av karbonrike arealer er i liten grad omtalt i retningslinjer for arealplanlegging i kommunene. Vi anbefaler derfor departementet å vurdere endring av flere relevante styringsdokument, og bidra til at disse hensynene ivaretas i kommende styringssignaler. Det vil kunne bidra til å hindre klimagassutslipp, sier Miljødirektør Ellen Hambro.
Klima- og miljødepartement har bedt Miljødirektoratet vurdere hvilke føringer som er nødvendig for at hensynet til klimaeffekten ved omdisponering av karbonrike arealer skal kunne ivaretas.
Nye verktøy på plass
Det aller meste av arealbruken i Norge besluttes gjennom kommunal arealplanlegging. Hvis vi unngår å bygge ned arealer med store karbonlagre, som skog og myr, bidrar vi til å hindre klimagassutslipp.
– Fram til nå har klimaeffekten av karbonrike arealer som myr og skog vært vanskelig å ivareta i planlegging av utbygging og annen arealbruk. Med tydeligere signaler og bedre verktøy blir det er lettere for kommunene å ta hensyn til dette, sier Hambro.
Miljødirektoratet har nylig publisert klimagassregnskap for skog og annen arealbruk for alle kommuner. Det er også utviklet en mal for å beregne utslipp fra arealbruksendringer knyttet til konkrete utbyggingsplaner. Disse verktøyene vil gjøre det enklere for kommunene å ivareta karbonrike områder i arealplanlegging og konsekvensutredninger (KU).
Arealbrukens betydning for klima
Norge har intensjon om å oppfylle klimamålene for 2030 sammen med EU. I EUs klimarammeverk mot 2030 er arealbrukssektoren (LULUCF, land use, land use changes and forest) en egen pilar (i tillegg til kvotepliktig og ikke kvotepliktig sektor) med en egen forpliktelse.
– EU-rammeverket forutsetter at utslipp og opptak av klimagasser fra arealbruk skal gå opp i opp (netto null) gitt et sett med bokføringsregler. Dersom utslippene overstiger opptaket øker forpliktelsen i ikke-kvotepliktig sektor. Derfor er det viktig å ha fokus på å unngå arealbruksendringer som øker utslippene eller reduserer opptaket fra arealbruken vår, sier Hambro.
Miljødirektoratet har tidligere kartlagt omfanget av avskoging i Norge (lenke til tidligere PM om det) som viser at vi i gjennomsnitt avskoger 58 km2 hvert år, noe som tilsvarer et årlig utslipp på om lag 2,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter.
Også omdisponering av myrarealer gir utslipp av klimagasser. Stortinget har nylig vedtatt en lovendring for å kunne regulere forbud mot nydyrking av myr for å hindre klimagassutslipp. Det er nå også viktig å få på plass retningslinjer som hindrer nedbygging av myr til utbyggingsformål.
Utslippene av klimagasser fra endret arealbruk avhenger av hvilke arealer som omdisponeres, hva arealet blir omdisponert til og hvor mye av vegetasjonen og jordsmonnet som fjernes.