Mikroplast i produkter kan bli forbudt

En rekke produkter vi omgir oss med er tilsatt mikroplast. EUs kjemikaliebyrå foreslår nå et forbud.

Publisert 20.03.2019

Mikroplast er svært tungt nedbrytbart og hoper seg opp i miljøet. Siden partiklene er veldig små kan mikroplast og nanoplast (enda mindre partikler som dannes ved ytterligere nedbrytning av mikroplast) lett tas opp i organismer og dermed komme inn i næringskjeder. Når mikroplasten havner i miljøet,  er den tilnærmet umulig å fjerne. Vi vet foreløpig lite om langtidsvirkningene av slike utslipp.

EUs kjemikaliebyrå ECHA foreslår nå et forbud mot mikroplast tilsatt i produkter for å begrense utslippene til miljøet. Forslaget er utarbeidet på oppdrag fra EU-kommisjonen, som en del av EUs plaststrategi.

Hvis forbudet blir vedtatt, vil det redusere mengden av mikroplast som slippes ut i miljøet i Europa med 400 000 tonn over 20 år.

Mikroplast er her definert som plastbiter mindre enn fem millimeter i diameter.

Forslaget om forbud er nå lagt ut på offentlig høring med kommentarfrist 20. september 2019. Høringsnotatet finner du her. Regelverket som trolig trer i kraft i 2020/2021 vil gjelde i Norge gjennom EØS-avtalen.

ECHA arrangerer 3. april kl. 10.00 – 11.30 et nettmøte for å forklare innholdet i forslaget og informere om hvordan interessenter kan delta i høringen. Informasjon og registering til nettmøtet/webinar her.

Landbruket tilsetter mest mikroplast

Et forbud vil omfatte en rekke bruksområder der mikroplasten havner i miljøet: kosmetikk og kroppspleieprodukter, vaskemidler, vedlikeholdsprodukter, maling og lakk, konstruksjonsmaterialer, medisinske produkter, ulike produkter brukt i olje- og gass-sektoren, til hagebruk og i landbruket.

Cirka to tredjedeler av bruken er i gjødsel og plantevernmidler som sprøytes inn i små kuler av plast, for å øke effektiviteten og beskytte bonden. Dette kan løses med at det utvikles alternative materialer, noe som er tidkrevende. Det foreslås derfor at forbudet skal ha en overgangsperiode på 5 år for disse to bruksområdene.

I tillegg vil mye av mikroplasten fra andre kilder havne i landbruksjorda, fordi partiklene oppkonsentreres i avløpsslam som ofte brukes som gjødsel. Totalt sett er derfor opphopning i jord den største bekymringen.

Slitasje større kilde til mikroplast

Mikroplast tilsatt i produkter er bare en del av problemet. En svært stor andel av mikroplasten som havner i naturen, kommer fra slitasje ved bruk av andre type produkter. Her er bildekk den desidert største kilden. Ser man på utslipp til overflatevann i EU, står bildekk for et utslipp på 94 000 tonn per år, og vask av klær for 15 000 tonn.

I Norge er det vist at over 10 000 tonn mikroplast slippes ut fra ulike prosesser på land hvert år, med slitasje av bildekk og gummigranulat fra kunstgressbaner som de største kildene.

Et forslag om forbud mot bruk av oxo-nedbrytbar plast i Europa kommer også snart. Dette er en type fossilplast som det var meningen at skulle brytes helt ned i naturen, men som i virkeligheten er kilde til mikroplast.

Mange andre forbud mot kjemikalier og produkter som utgjør en helse- eller miljørisiko er på trappene i Europa. Nå er også forslag om forbud mot siloksanene D4, D5 og D6 og formaldehyd lagt ut på offentlig høring.

Høring til D4, D5 og D6- Høring til formaldehyd