Stillehavsøsters-forebygging på Vestlandet

Ved hjelp av datamodeller kan vi beregne hvor stillehavsøstersen kan spre seg videre langs kysten. Beregningene anslår at den fremmede arten vil etablere seg med gyting på 43 ulike steder i Rogaland, Hordaland og Sogn- og Fjordane.

Varsel Artikkelen er gammel, og det kan hende at innholdet er utdatert Artikkelen er gammel, og det kan hende at innholdet er utdatert
Publisert 11.03.2019

- Modellene er en slags "værvarsling" for stillehavsøsters. Vi har fått et verktøy til forebyggende tiltak for å hindre at den rekker å etablere seg på nye områder og spre seg videre langs kysten, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

På oppdrag for Miljødirektoratet har det danske konsulentselskapet DHI (Dansk hydraulisk institutt) benyttet datamodeller for å finne de områdene hvor stillehavsøsters kan spre seg til langs kysten og gyte, for så å spre seg videre til nye områder.. 

Sprer seg med kyststrømmen

Prosjektet viser at det er 25 områder i Rogaland, 16 i Hordaland og 1 i Sogn og Fjordane hvor det er sannsynlig at den fremmede arten vil etablere seg permanent med gyting.

Grensa for gyting i dag ligger sør for Møre- og Romsdal.

Hvis stillehavsøsters etablerer seg ved Skudeneshavn og ved Bømlo, er det sannsynlig at disse to områdene vil dominere spredningen til andre områder lenger nord både i Rogaland og Hordaland.

Disse to områdene er pekt ut til å ha klart større spredningspotensiale enn de andre i fylket. Når eventuelt disse blir etablert, vil det være viktigere å rydde disse for stillehavsøsters enn andre områder. 

Også i Hordaland er det tre til fire gyteområder som er verre enn de andre, blant annet ved Bømlo og Torsteinsvik sør på Sotra, som vil dominere spredningen videre nordover mot Sogn og Fjordane.

kart stillehavsøsters.png

Felles for områdene med stort spredningspotensial er at de er store områder og derfor kan produsere mange larver. De ligger på den åpne kysten hvor larvene lettere kan spre seg med kyststrømmen videre til nye områder.

Har spredd seg i rekordfart

Stillehavsøsters er en fremmed, invaderende art som har spredd seg i rekordfart, og som gjør skade. Den er allerede etablert langs kysten fra Østfold/Hvaler, i Oslofjorden og ned til Agder, men det er også en del i Rogaland.

Arten er også observert nord for Rogaland, men i mye mindre mengder etter det vi vet. Den etablerer seg først og fremst på grunt vann både på bløt- og hardbunn og på steder som har god vanngjennomstrømming. 

Stillehavsøsters regnes som en økosystemingeniør-art. Dette betyr at arten kan skape og opprettholde «nye» habitater på en slik måte at den endrer eller ødelegger de opprinnelige habitatene og økosystemene.

Den er ført opp på Artsdatabankens fremmedartsliste, i kategorien svært høy risiko. Den er en potensiell trussel mot naturmiljøet og økosystemer langs kysten, da den fortrenger den lokale europeiske flatøstersen.

Den kan også fortrenge blåskjellbanker, noe som kan få negative konsekvenser for ærfugl, som har blåskjell som viktig næringskilde. I tillegg kan den etablere seg på badestrender og ødelegge tilgangen til friluftsliv ved at badestrender blir ufremkommelige. 

Stillehavsøsters har skarpe skjell, som kan gi dype sår og kutt hvis man tråkker på dem.

Prosjektet til DHI viser ikke hvor raskt spredningen og etableringen av stillehavsøsters videre langs kysten vil skje. Dette avhenger av særlig varme somre som kan utøse gyting.

Den tåler både varme, kaldtvann og kulde. Gytingen blir det kritiske punktet som sannsynligvis vil begrense at den sprer seg veldig langt nord langs kysten.

Oppfølging i 2019

Prosjektet blir fulgt opp i år i sørlige del som Rogaland, med en mer detaljert modellering - for å kunne øke treffsikkerheten i vurderingene.