Dramatiske endringer i hav og is, kutt må til

Is smelter, havet endres og flere økosystem er utsatt. Selv med lave utslipp er mange endringer uunngåelige, sier FNs klimapanel i en ny rapport.

Publisert 25.09.2019

- Rapporten har et svært alvorlig budskap. Det er skremmende at noen av endringene vil skje selv om vi skulle klare å kutte utslippene i henhold til Parisavtalen, og at med høyere utslipp blir konsekvensene enda mer dramatiske. Vi må uansett tilpasse og forberede oss på hva som kommer til å skje i verden når ferskvannstilgangen blir dårligere, økosystemer i hav, kyst og polare områder endres og gigantbyer må takle mer flom og oversvømmelser, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Rapporten viser at hav, is og snø er i ferd med å forandres dramatisk som følge av klimaendringer. Isbreer vil smelte, havet vil fortsette å stige, økosystemer vil svekkes og verdifulle arter gå tapt – selv under lavutslippsscenarioer i tråd med Parisavtalens mål. Forskjellene mellom høy- og lavutslippsscenarioer er stor, så raske utslippskutt er nødvendig for å unngå de verste klimaeffektene og styre mot en bærekraftig fremtid.

Store endringer i havet

Det er observert store endringer i alle havområdene. Siden 1970 har havet tatt opp mer enn 90 prosent av overskuddsvarmen i klimasystemet og 20-30 prosent av totale menneskeskapte CO2-utslipp siden 1980. Havet har blitt varmere, surere og tapt oksygen. Oppvarmingen av havet skjer nå dobbelt så raskt som for 25 år siden. Marine hetebølger har blitt mer intense, langvarige og dekker større områder enn før. Siden 1982 har de blitt dobbelt så hyppige og over 80 prosent av dem kan knyttes til menneskeskapte klimagassutslipp.

Klimaendringer har ført til at mange marine arter inkludert fisk har forflyttet seg flere hundre kilometer siden 1950. Dette påvirker marine næringskjeder og kan føre til ressurskonflikter. I løpet av dette århundret forventes det at mengden planter og dyr i havet reduseres, fra havoverflaten og ned til havbunnen, i alle framtidige utslippsscenarioer.

I kystsonen og under vann finner vi den "blå skogen", som består av blant annet sjøgress, mangrover og tareskog. Som på land lagrer også denne skogen store mengder karbon, som frigjøres når den blir ødelagt som følge av blant annet varmere vann. Sjøgress og tareskog er utsatt for høy risiko dersom oppvarmingen blir større enn 2 grader. Verdens korallrev er også under hardt press.

Havet stiger stadig raskere

På drøyt hundre år (1902-2015) har det globale havnivået steget med omkring 16 cm. Stigningen har akselerert de siste tiårene, først og fremst fordi Grønland og Antarktis til sammen taper mer og mer is. Nytt i denne rapporten er at klimapanelet nå har mer informasjon om hvor mye Antarktis vil bidrar til havnivåstigning i framtiden ved økte mengder tap av is. Et annet nytt funn er at mens det før var utvidelse av havet (grunnet oppvarming) som bidro mest til havnivåstigning er det nå tap av ismasser på land som står for det største bidraget.

Det er først og fremst under orkaner og storm at havnivået blir ekstremt høyt og kan gjøre stor skade for lavtliggende millionbyer, jordbruksdeltaer og små øystater. I alle utslippsscenarioer vil ekstreme havnivåhendelser, som i dag er sjeldne (én gang per århundre), forventes å inntreffe minst én gang i året mange steder allerede i 2050.

Kritisk for ferskvannstilgang og kuldekjære arter

Tap av is fører til mer enn bare havnivåstigning. Endringene i kryosfæren har påvirket økosystemer i fjellområder og polare landområder. Noen plante- og dyrearter har økt i antall og utbredelse, mens arter som trenger snø og kulde har endret adferd, blitt færre og står i fare for utryddelse. Artene som kan, vil prøve å flytte på seg.

Minkende kryosfære har også ført til negative virkninger på matsikkerhet, vannkvalitet, menneskers levebrød og helse, infrastruktur, transport og turisme, samt for kultur, spesielt i urbefolkningssamfunn. Mindre isbreer, som de vi har i Skandinavia, vil miste mer enn 80 prosent av ismassen i 2100 i et høyutslippsscenario, men mange isbreer vil også forsvinne uansett utslippsscenario. Minkende isbreer vil ha negative konsekvenser for vannkvalitet, jordbruk og vannkraft i noen regioner. I den tropiske av Andesfjellene og Himalaya har avlinger allerede blitt redusert.

Permafrost i Arktiske og boreale områder inneholder nesten dobbelt så mye karbon som i atmosfæren, og temperaturen i den frosne bakken er nå rekordhøy. Isbresmelting, reduksjon av snødekke og tining av permafrost forventes å fortsette frem til 2050, mens utviklingen deretter avhenger av hvor raskt man kutter klimagassutslipp. Med fortsatt høye klimagassutslipp forventes det at endringene akselererer i andre halvdel av dette århundret. Med fortsatt høye utslipp vil titalls til hundretalls milliarder tonn karbon bli sluppet ut fra tinende permafrost innen 2100.

Tilpasning og samarbeid er avgjørende

Sammenstillingen av nesten 7000 vitenskapelige artikler viser at flere av konsekvensene fra klimaendringer på hav og kryosfære ikke lar seg reversere i overskuelig fremtid. Mye kan derimot gjøres for å redusere virkningene. Vern, restaurering, økosystembasert forvaltning, reduksjon av forurensning og andre stressfaktorer vil bidra til å opprettholde økosystemene. I tillegg må samfunnet tilpasses et nytt klima. Menneskene som er mest utsatt for klimarisiko knyttet til hav og is er ofte de som er dårligst rustet til å håndtere utfordringene.

Klimaendringene og konsekvensene av dem blir i de fleste tilfeller betydelig mindre ved lave utslipp. Klimarobust og bærekraftig utvikling er avhengig av rask, ambisiøs og vedvarende omlegging til klimatilpassede samfunn med lave klimagassutslipp.

Norge er en aktiv bidragsyter inn mot FNs klimapanel og ti forfattere fra norske forskningsmiljøer har vært med på å lage rapporten. Fire av dem har vært hovedforfattere på ulike kapitler: Miriam Jackson fra Norges Vassdrags- og energidirektorat, Geir Ottersen fra Havforskningsinstituttet, Martin Sommerkorn fra Verdens Naturfond (WWF) og Andreas Kääb fra Universitetet i Oslo. I tillegg har blant annet Bjerknessenteret, Norsk Polarinstitutt, Cicero og Universitetene i Bergen, Oslo og Tromsø gitt ulike bidrag.

Mer informasjon: