Kvotepliktige klimagassutslipp litt redusert

Utslippene av klimagasser fra norske kvotepliktige virksomheter er relativt stabile, men var noe lavere i 2019 enn tidligere år.

Publisert 27.04.2020

Utslippene gikk ned med omtrent 580 000 tonn, eller i overkant av 2 prosent, fra 2018 til 2019. Det viser den foreløpige oversikten over kvotepliktige klimagassutslipp rapportert inn fra norske bedrifter. Dette er omtrent på nivå med nedgangen vi så fra 2017 til 2018.

Dette gjelder utslipp av klimagasser fra industribedrifter og olje- og gassnæringen som omfattes av EUs klimakvotesystem – i Norge utgjør dette omtrent halvparten av våre samlede klimagassutslipp.

Betydelig nedgang i EU

– Disse tallene viser en lavere reduksjon i Norge enn i EU totalt, der kvotepliktige utslipp gikk ned med over åtte prosent. På sikt må alle sektorer kutte betydelig dersom Norge skal nå sine utslippsmål, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Mye av reduksjonen i EU skyldes at kraftsektoren har kuttet i bruken av kull, til fordel for gass og fornybar energi. Utslippene fra kraftsektoren falt med 14 prosent, mens industriutslippene gikk ned med litt over 2 prosent fra 2018 til 2019 i EU totalt.

Utslippene fra de norske virksomhetene i kvotesystemet var totalt 24,6 millioner tonn i fjor. 142 norske virksomheter var omfattet av EUs klimakvotesystem i 2019.

Reduserte utslipp fra raffineriet på Mongstad

Den desidert største enkelte utslippsreduksjonen kommer fra raffineriet på Mongstad. Der er utslippene redusert med over 460 000 tonn CO2-ekvivalenter fra 2018 til 2019.

Hovedårsaken er at krakkeranlegget, der råolje spaltes til produkter som for eksempel bensin, var nedstengt fra september på grunn av revisjonsstans og nødvendig vedlikehold.

Stabile utslippstall for olje og gass

Utslippene fra petroleumsvirksomheten på norsk sokkel var på omtrent 12 millioner tonn i 2019. Dette er en nedgang på rundt 1 prosent fra 2018.

De største utslippsreduksjonene var hos Statfjord, Snorre og Gullfaks. Dette er alle eldre felt som er inne i haleproduksjonen. Men det foreligger planer om å forlenge innretningenes levetid og bore flere nye brønner i årene som kommer.

Størst økning av utslipp kommer fra Aasta Hansteen, som startet sin produksjon sent i 2018, mens flere andre felt, som Dvalin, Marulk og Solveig, startet produksjon i 2019.

Produksjonsnivå avgjør utslipp fra fastlandsindustrien

Utslippene fra aluminiumsindustrien har fortsatt å økte fra 2018 til 2019. Dette skyldes hovedsakelig økning i produksjon av primæraluminium.

Det har også vært en samlet økning i ferrolegeringsindustrien. Wacker Chemicals har hatt den største økningen i utslipp, med 70 000 tonn CO2-ekvivalenter. Dette skyldes en økt produksjon av ferrosilisium med i overkant av 20 prosent fra 2018 til 2019.

Eramet sine anlegg i Porsgrunn og Finnfjord har også økt sine utslipp vesentlig, med henholdsvis 40 000 og 35 000 tonn CO2-ekvivalenter.

For Eramet Porsgrunn skyldes denne økningen at de sommeren 2019 sluttet å levere CO2-rik gass til Yara Porsgrunn for energiutnyttelse. Dermed har Eramet hatt utslipp fra forbrenning av den CO2-rike gassen selv.

Elkem sine anlegg i Bremanger, Rana og Bjølvefossen har redusert sine utslipp med henholdsvis 41 000, 33 000 og 21 000 tonn CO2-ekvivalenter. Dette kommer av produksjonsreduksjon og opphold for vedlikehold.

Mineralgjødselindustrien har redusert sine utslipp med nesten 70 000 tonn CO2-ekvivalenter. Reduksjonen er tatt ved Yara sitt anlegg i Porsgrunn, og kommer igjen av redusert produksjon og at de ikke lenger utnytter CO2-rik gass fra Eramet Porsgrunn.

Fremdeles økte utslipp fra luftfart

I tillegg til industri og petroleum er luftfartsoperatører som flyr innenfor EU/EØS omfattet av EUs klimakvotesystem. Seks luftfartsoperatører rapporterer sine klimagassutslipp til Miljødirektoratet. Av disse er Norwegian den klart største. SAS rapporterer til svenske miljømyndigheter.

De kvotepliktige utslippene fra luftfart som blir rapportert til Norge, økte med omtrent 3,5 prosent fra 2018 til 2019 etter økning også i foregående år. Norwegian, Widerøe, Bristow og CHC har alle hatt en økning i rapporterte utslipp i 2019 sammenliknet med året før.

De totale klimagassutslippene fra luftfart økte også ellers i EUs kvotesystem fra 2018 til 2019. Tallene har økt hvert år siden 2013, da omfanget for luftfart i systemet ble slik det er per i dag.