Vurdering av rapport om farlig avfall

Vi har vurdert tre deponialternativer og mulige overgangsløsninger dersom Norge får for liten kapasitet for sluttbehandling av farlig avfall.

Publisert 08.04.2020

Miljødirektoratet fikk i oppdrag av Klima- og miljødepartementet 19. desember 2019 å vurdere sentrale deler av rapporten fra ekspertutvalget for reduksjon og behandling av farlig avfall. I vårt brev av 12. februar 2020 ble oppdragets del 1 om å sammenstille høringsuttalelser til ekspertutvalgets rapport besvart

Nå svarer vi på del 2 og 3 av oppdraget som omhandler mulige fremtidige deponier og mulige overgangsløsninger dersom Norge i en periode får for liten sluttbehandlingskapasitet. Del 4 av oppdraget, som omhandler potensialet for materialgjenvinning og reduksjon av uorganisk farlig avfall, blir vurdert i et svar til departementet senere i april.

Vurdering av fremtidige deponier

I dag behandles det meste av norsk uorganisk farlig avfall på NOAH sitt anlegg på Langøya. Når dette deponiet er fullt, vil Norge ikke lenger ha tilstrekkelig nasjonal behandlingskapasitet med mindre det etableres nye løsninger.

Miljødirektoratets gjennomgang av de tre deponialternativene som omtales i ekspertutvalgets rapport, Raudsand, Gudvangen og Odda, viser at det må gjøres videre utredninger og vurderinger før en kan konkludere på om alternativene er egnet eller ikke. Dette gjelder både om lokaliteten er egnet og om de planlagte behandlings­metodene vil fungere som planlagt. Forutsatt at lokaliteter og metoder er egnet som nye deponier, er det også stor usikkerhet om når disse alternativene eventuelt kan være i drift.

I denne besvarelsen har vi ikke gjort en ny vurdering av Brevik som mulig deponi for farlig avfall. Vi viser til brev av 31. oktober 2018 hvor vi gjorde en miljøfaglig vurdering av deponiprosjektet i Brevik.

Vanskelig å finne gode overgangsløsninger i påvente av ny behandlingskapasitet

Vi har videre vurdert ekspertutvalgets forslag til mulige overgangsløsninger dersom det ikke er etablert ny deponikapasitet når NOAHs anlegg på Langøya er fullt. Vi har sett på mulighetene for økt utnyttelse av eksisterende deponier, redusert import og/ eller økt eksport av det farlige avfallet, og mulighetene for mellomlagring ved industribedrifter og midlertidige lagringsanlegg.

Vår gjennomgang viser at disse verken hver for seg, eller samlet, gir et stort potensial for å håndtere uorganisk farlig avfall på en miljøforsvarlig måte i påvente av at det blir etablert økt deponikapasitet i det norske markedet.

En midlertidig løsning med økt eksport avhenger av andre land

Vi mener derfor at det ikke er mulig å håndtere en eventuell situasjon med manglende nasjonal deponikapasitet for uorganisk farlig avfall uten en vesentlig økt eksport av denne typen farlig avfall.

Hvorvidt eksport er en løsning, avhenger av tilgjengelig behandlings­kapasitet for de ulike typene uorganisk farlig avfall i andre land. For uorganisk farlig avfall som skal til deponering, vil mottakerlandet ofte ha vid rettslig adgang til å nekte import ut fra behovet for nasjonal behandlingskapasitet. Samtykke til import vurderes fra sak til sak. Vi er kjent med at enkelte land har inngått bilaterale avtaler for å samarbeide om behandlingskapasitet for farlig avfall, noe som kan gi større forutsigbarhet.

På bakgrunn av dette er en løsning basert på omfattende eksport sårbar for andre lands avfallspolitikk.

- Utfordringene med å finne tilstrekkelige sikre og miljøforsvarlige overgangsløsninger understreker behovet for at vi får en rask avklaring av hvordan Norge skal sikre ny deponikapasitet i det norske markedet for sluttbehandling av uorganisk farlig avfall når deponiet på Langøya er fullt, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.