Vannet i innsjøer i Sør-Norge er mye bedre
Vannkvaliteten i Sør-Norge er blitt betydelig bedre de siste 25 årene. Det viser en ny undersøkelse av over tusen norske innsjøer.
Artikkelen er gammel, og det kan hende at innholdet er utdatert
– Dette er veldig gode nyheter. Det viser at tiltakene som gjøres mot forsuring har god effekt, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
På oppdrag fra Miljødirektoratet ble denne "tusensjøersundersøkelsen" gjennomført av Norsk institutt for vannforskning (Niva). Det er den mest omfattende undersøkelsen av innsjøer i Norge. Den ble gjennomført sist gang i 1995.
I 2019, nesten 25 år senere, ble undersøkelsen av vannprøver fra over tusen innsjøer fra hele landet gjort på nytt. Nesten alle innsjøene som ble undersøkt i 2019 var de samme som i 1995, med kun få unntak. Nå er resultatene klare.
Mindre forsuring, men mer humusstoffer
Hovedresultatet fra undersøkelsen er at flere av innsjøene i Sør-Norge er merkbart mindre påvirket av forsuring enn i 1995, noe som gir en positiv utvikling for vannkvaliteten. Den viktigste årsaken til forbedringer er internasjonale avtaler om reduserte svovelutslipp til atmosfæren.
I takt med dette er vannet blitt mindre giftig for fisk og andre organismer i ferskvann. Det er blitt mindre av de forsurende forbindelsene sulfat og nitrat, og effekten av dette er blant annet at den potensielt giftige aluminiums‐fraksjonen labilt aluminium (LAl) har gått ned.
En annen markant endring er at innsjøene har en økt konsentrasjon av humusstoffer, noe som gjør vannet brunere. Innsjøundersøkelsen viser at en del klarvanns‐innsjøer er blitt brunere, og at brune innsjøer er blitt enda brunere. Dette kan ha en sammenheng med at den reduserte forsuringen påvirker avrenning av humusstoffer i jorda.
Arbeidet mot forsuring fortsetter
På tross av bedringen i vannkvalitet, er store områder i Sør‐Norge fortsatt betydelig påvirket av forsuring og langtransporterte luftforurensninger.
– Sørlandet og sørlige deler av Sør-Vestlandet har fortsatt forsuringsproblemer, og dette er områdene der vi må opprettholde nivået av vassdragskalking. Her er tiltak mot forsuring avgjørende dersom vi skal ha håp om å gjenopprette og bevare fiskebestandene i de påvirkede vassdragene, sier miljødirektør Ellen Hambro.
Miljødirektoratet reviderer nå handlingsplanen for kalking som blir gjeldende for 2021 til 2027. I tillegg fortsetter arbeidet med internasjonale avtaler for å ytterligere redusere den langtransporterte forurensingen som forårsaker forsuring.