Klimasats: Rekordmange kommuner søker støtte

Miljødirektoratet har mottatt 587 søknader fra kommuner som vil kutte utslipp av klimagasser. Det er søkt om i overkant av 723 millioner kroner.

Publisert 18.02.2020

I år har kommunene og fylkeskommunene kunnet søke støtte til generelle klimatiltak og klimavennlige hurtigbåter. Det er satt av 77 millioner kroner til hurtigbåter og 182 millioner til andre klimatiltak i statsbudsjettet for 2020.

Lokalt klimaarbeid er viktig

– Rekordstor søknadsbunke til Klimasats fra kommuner i hele landet vitner om mye godt, lokalt klimaarbeid. For å omstille Norge til et lavutslippssamfunn er vi avhengige av at alle bidrar, staten, næringslivet og ikke minst kommunene. Framover må det gjøres enda mer i norske kommuner for å få ned utslippene av klimagasser, blant annet med grønne innkjøp og klimavennlig areal- og transportplanlegging, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

Klimasats-ordningen ble opprettet av regjeringen i 2016. Siden da har ordningen støttet nesten 1000 prosjekter i alle landets fylker med over 600 millioner kroner.

Alle regioner har søkt

I år er det 187 ulike søkere og det er kommet 40 nye kommunenavn på søkerlista. Alle regioner er representert, men Viken er størst i kroner og antall søknader. Totalt er det søkt om i overkant av 723 millioner kroner, som er rekordhøyt.

Fylkesvis fordeling med totalsum på søknader i hvert fylke og antall søknader (med forbehold om eventuelle feil):

  • Agder: cirka 51 millioner kroner - 55 søknader
  • Innlandet: cirka 61 millioner kroner - 69 søknader
  • Møre og Romsdal: cirka 21 millioner kroner - 33 søknader
  • Nordland: cirka 33 millioner kroner - 38 søknader 
  • Oslo: cirka 117 millioner kroner - 37 søknader
  • Rogaland: cirka 66 millioner kroner - 46 søknader
  • Troms og Finnmark: cirka 10 millioner kroner - 20 søknader
  • Trøndelag: cirka 89 millioner kroner - 72 søknader
  • Vestfold og Telemark: cirka 36 millioner kroner - 34 søknader
  • Vestland: cirka 93 millioner kroner - 54 søknader
  • Viken: Ca 141 millioner kroner - 129 søknader

Søknadene som har kommet inn i år fordeler seg slik på følgende tiltakstyper (antall søknader i parentes):

1. Klimavennlig areal- og transportplanlegging (79)
2. Klimavennlig transport (148)
3. Klimagassreduserende tiltak i andre sektorer (172)
4. Forprosjekt for klimagassreduserende tiltak (147)
5. Interkommunale nettverk (32 søknader, som involverer 284 kommuner)
6. Utslippsfrie hurtigbåter (7)

Tre av fire kommuner er med på søknader om å delta i klimanettverk med andre kommuner. Det betyr at svært mange kommuner ønsker å samarbeide på tvers av kommunegrensene for å øke kompetansen og lette gjennomføringen av klimatiltak.

Satsing på grønn skipsfart

I tillegg til 182 millioner kroner satt av til generelle klimatiltak er det øremerket 77 millioner kroner til utslippsfrie hurtigbåter. Det er kommet inn søknader for til sammen 52 millioner kroner til hurtigbåter.

Vi vil ha en ny utlysningsrunde knyttet til hurtigbåter i løpet av høsten hvor midler som ikke blir tildelt i denne omgang lyses ut.

– For mange fylker er hurtigbåtene noe av det som forurenser mest i kollektivtrafikken. Klimasats gjør det mulig å få satt i gang lokale prosjekter for klimavennlige hurtigbåter. Vi ser av søknadsbunken at denne utfordringen er noe båtfylkene vil løse, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

Behandler søknader løpende

Miljødirektoratet behandler søknadene puljevis fram mot sommeren. For en del typer tiltak, for eksempel støtte til klimanettverk, kommer svar på søknadene i løpet av våren.

Vi forventer å gå ut med en samlet oversikt over hvem som har fått støtte til hvilke prosjekter i løpet av juni 2020.

Kriterier for å få støtte

I utvelgelsen legger vi blant annet vekt på potensialet for utslippsreduksjoner, om tiltakene er innovative og ambisiøse, og vi vurderer overføringsverdien til andre kommuner.

Prosjektene som får støtte må være politisk forankret i kommunen, og kommunen må selv bidra med egeninnsats.

Utløser utslippskutt og flere klimatiltak

Klimasats-ordningen har blitt evaluert over flere år av Menon Economics. I sluttrapporten som nylig ble klar, skriver Menon at Klimasats gir utslippskutt, mer bruk av klimavennlig teknologi, samarbeid om klimatiltak og nyttig kunnskap i kommunene.

Evalueringen viser også at ordningen utløser en rekke klimatiltak som ellers ikke ville blitt gjennomført, og at graden av gjennomføring er høy: Rundt 90 prosent av prosjektene gjennomføres og få prosjekter avlyses.

Kommunene med nøkkelrolle

Kommunene er myndighetsutøvere, samfunnsutviklere, tjenesteleverandører, innkjøpere av varer og tjenester, og eier og drifter bygg og annen infrastruktur. De kan påvirke klimagassutslippene på en rekke områder, og bidra til utvikling av klimavennlig teknologi og arbeidsplasser. Den store bunken med Klimasats-søknader viser at de er på hugget, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Kommunenes og fylkeskommunenes roller og muligheter er omtalt i Klimakur 2030, den store rapporten om hvordan Norge kan nå klimamålene for 2030, som nylig ble overlevert til regjeringen.

Kunnskapsbank for kommunene

Klimasats-prosjektene gir ikke bare utslippskutt, de fører også til mye kunnskap som er nyttig og som gjøres tilgjengelig for alle kommuner.

Under lenker vi til oversikten over alle prosjekter som har fått tilsagn, hvor du kan finne søknader, tilsagn, rapporter og annen informasjon.

Veiledning, webinarer og podcast

Vi har også laget mye ny veiledning i lokalt klimaarbeid for kommunene basert på Klimasats-erfaringer. Blant annet har vi regelmessige webinarer og podcaster med deling av kunnskap fra Klimasats-prosjekter.

Finansiert over statsbudsjettet

Støtteordningen har vært finansiert via årlige bevilgninger i statsbudsjettet. Da den ble opprettet i 2016, het det i stortingsvedtaket at ordningen i utgangspunktet skulle vare i minst fem år. 2020 er siste år i denne femårsperioden.

Mer om klimasats og klimaarbeid i kommunene