Skog og myr kan skånes med nye grep

Miljødirektoratet foreslår å spisse regelverket for å hindre nedbygging av karbonrike arealer. Dette kan redusere utslipp av klimagasser.

Publisert 03.07.2020

− Når vi bygger ned myr og skog slipper vi ut store mengder CO2, og samtidig svekker vi naturens evne til å binde karbon i framtiden. Derfor bør vi tenke oss godt om før vi bygger på slike arealer. Forslagene våre kan motvirke ukritisk bit for bit-nedbygging av verdifull skog og myr, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Nylig ble nydyrking av myr som hovedregel forbudt i Norge, men det har manglet tydelige føringer for andre typer omdisponering. På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet (KLD) har Miljødirektoratet i flere omganger vurdert hvordan karbonrike arealer kan ivaretas i lokal arealplanlegging. Nå sender vi over flere forslag for å begrense nedbygging av skog og myr.

Flere prosjekter bør konsekvensutredes

Ett av forslagene er konkretisering av når det skal lages konsekvensutredning dersom et arealinngrep vil medføre tap av myr eller skog på organisk jord. Vi anbefaler at grensen settes på fem til ti dekar (1000 kvadratmeter) eller et sted imellom. Den nøyaktige grensen blir opp til den videre behandlingen av forslagene.

Nedbygging av myr og skog på organisk jord har betydelig klimaeffekt, og derfor er det viktig å sørge for konsekvensutredninger av selv relativt små inngrep, så man synliggjør hvor store klimagassutslipp inngrepene vil ha.

I dag sier regelverket at en del typer utbygging og arealbruksendringer skal konsekvensutredes hvis de får "vesentlige virkninger" for miljøet. En tydelig terskel vil bidra til en mer konsekvent behandling i slike saker.

Miljødirektoratet har allerede utviklet regneverktøy som kan brukes til å anslå nivået på klimagassutslipp fra arealer ved en planlagt utbygging, som blant annet kan brukes til å sammenligne virkningene ved flere utbyggingsalternativer. Direktoratet arbeider nå med videreutvikling av regneverktøyet, samt veiledning om hvordan det bør brukes i konsekvensutredninger.

Miljømyndighetene bør få bedre mulighet til innsigelser

Kommuner og fylkeskommuner er pålagt å arbeide for å redusere utslippene av klimagasser, blant annet gjennom å ta hensyn til utslipp fra arealbruksendringer.
Myndighetene kan i en del tilfeller fremme innsigelse til kommunale arealplaner og planlagt energiutbygging, når disse kan være i strid med nasjonale eller vesentlige regionale interesser. Uavklarte innsigelser avgjøres av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

I gjeldende rundskriv om innsigelser på miljøområdet er det ikke presisert at utbygging på karbonrike arealer gir mulighet til slik innsigelse. Miljødirektoratet foreslår at det bør kunne fremmes innsigelse hvis det ikke er vurdert alternativer til utbygging på myr eller på skog på organisk jord, eller hvis utbyggingen vurderes å medføre konflikt med nasjonale eller regionale klimamål.

− Å ha klare retningslinjer for når det kan fremmes innsigelse mot nedbygging av karbonrike arealer, gir signaler til kommunal arealplanlegging. Man bør forsøke å lokalisere ny utbygging til arealer hvor inngrepet ikke fører til utslipp av klimagasser og ikke svekker naturens evne til framtidig lagring av CO2, sier Ellen Hambro i Miljødirektoratet.

Store utslipp fra nedbygging av natur

Norge er tilknyttet EUs klimarammeverk, der sektoren skog og annen arealbruk har en egen forpliktelse om "netto null" utslipp. Det vil si at utslippene ikke skal overstige opptaket av klimagasser. I 2018 ble det rapportert et utslipp på 2,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter bare fra avskoging i Norge, på grunn av omdisponering av skog til ulike formål.

Avskoging foregår ofte på mindre arealer, og over halvparten av avskogingsinngrepene er mindre enn 10 dekar. Vi har ikke tilsvarende tall for myr.

Naturområder med skog og myr har ofte stor verdi for naturmangfold i tillegg til den verdien de har for karbonbinding. Områdene har gjerne kvaliteter også for landskap, friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø. Det finnes egne føringer for å ivareta disse verdiene i konsekvensutredning og arealplanlegging.