Overvåking av insektbestandene på Østlandet i sommer

Miljødirektoratet setter i gang overvåking av insekter i 20 områder på Østlandet. Dette skal være starten på en nasjonal overvåking av insektene våre.

Publisert 08.07.2020

– En rekke steder i verden varsles det om en dramatisk nedgang i insektbestander. Overvåkingen skal gi oss kunnskap som trengs for å kunne avdekke trender også i Norge. Dermed kan vi sette inn tiltak tidlig så samfunnet kan unngå store kostnader for eksempel ved tap av pollinering av planter som er en økosystemtjeneste insektene gir, sier direktør for Miljødirektoratet, Ellen Hambro.

Fanger insekter i feller

20 steder på Østlandet blir det valgt ut områder på 500 ganger 500 meter i åpent lavland og skog, hvor forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) setter ut feller som skal fange insekter.

Forskerne vil bruke såkalte Malaisefeller som fanger flygende insekter i et nett. I skogsområder skal det også brukes det som kalles vindusfeller som supplement. Fellene vil stå ute helt til høsten og vil følges opp og tømmes jevnlig.

NINA vil gjøre DNA-analyser av materialet som samles inn for å kartlegge hvilke arter som har gått i fella. Teknologien gjør det mulig å artsbestemme store mengder arter raskt og til en lav kostnad. Dette er helt nødvendig verktøy for overvåking av en så artsrik gruppe som insekter.

– Da metoden ble testet i Malvikmarka i Trøndelag i fjor ble det påvist 3 000 arter. Dette utgjør 15 prosent av det totale antallet insektsarter man antar finnes i Norge. Forskerne mener det er realistisk å finne hele 10 000 arter under sommerens kartlegging på Østlandet, sier Hambro.

Østlandet er også et av de områdene i landet med flest trua arter.

Indikator for økosystemet

Insektovervåkingen settes i gang som en oppfølging av regjeringens nasjonale pollinatorstrategi fra 2018.

– Insekter spiller en avgjørende rolle i de fleste økosystemer. De er mat for andre dyr og de utfører viktige økosystemtjenester som nedbrytning av organisk materiale, skadedyrregulering og pollinering. Derfor kan kunnskap om insektbestandene gi et bilde på tilstanden i hele økosystemer, sier Ellen Hambro.

Verdien av den jobben som bier, humler og andre insekter gjør ved å samle nektar og samtidig ta med seg pollen fra blomst til blomst, er beregnet av Naturpanelet (IPBES) til 577 milliarder amerikanske dollar årlig.

Nasjonal overvåking

Kunnskapen om insekter og utviklingen i bestander er mangelfull i dag. Fordi de har stor betydning forlivsgrunnlaget og økosystemenes funksjon, er det et mål å få på plass en nasjonal overvåking. Uten en slik satsing vil de store kunnskapshullene vi har i dag forbli tomme. Kostnadene for et slikt opplegg har blitt beregnet av NINA og Menon Economics til omtrent 20 millioner kroner per år.

Oppstarten av overvåkingen på 5 millioner kroner på Østlandet i sommer kan danne grunnlaget for tilsvarende prosjekter i andre økosystemer og landsdeler. På sikt er ønsket å dekke alle økosystemene i Norge gjennom en overvåking med femårs mellomrom for å kunne avdekke utvikling over tid.

– Klimaendringer med økende temperaturer er allerede en stor trussel mot Norske økosystemer. Det påvirker også insektene våre. Kunnskap fra en nasjonal overvåking er en nødvendig satsing, og vil fortelle oss hvordan insektbestandene utvikler seg. Dermed kan vi igangsette tiltak tidlig, sier miljødirektøren.

Kunnskapen som samles inn om insektene våre vil være en del av datagrunnlaget i et kommende system for å overvåke den økologiske tilstanden til naturmangfoldet i Norge.

Se også