Foreslår oppfølgingsplan for trua natur

Statlige etater står sammen om en plan for bedring for trua natur. 35 arter og naturtyper er med i oppfølgingsplan med mål om bedret rødlistestatus.

Artikkelen Artikkelen er gammel, og det kan hende at innholdet er utdatert
Publisert 16.06.2020

I 2018 leverte en direktoratsgruppe en anbefaling til Klima- og miljødepartementet (KLD) om hvordan Norge kan ta vare på 90 arter og 32 naturtyper som på forhånd var pekt ut av KLD.

De 90 artene er alle trua arter med en betydelig del av sin forekomst i Norge (mer enn 25 % av europeisk bestand). De 32 naturtypene er i all hovedsak truede naturtyper.

I fjor høst ble gruppen bedt om å lage en oppfølgingsplan, med forslag til hvilke av disse artene og naturtypene som bør prioriteres for tiltak for perioden 2021-2035 med mål om en forbedring av status på rødlista.

Det er denne oppfølgingsplanen som nå er oversendt til KLD.

– Det er gledelig at statlige etater samordner arbeidet sitt for trua natur. I alt ni etater står bak forslaget til oppfølgingsplan som nå er levert, sier direktør for Miljødirektoratet, Ellen Hambro.

Utviklet kriterier

I anbefalingen sin fra 2018 identifiserte direktoratene tiltak for 90 arter og 32 naturtyper. I arbeidet med en oppfølgingsplan er det utviklet kriterier for å prioritere mellom dem.

– Vi har blant annet prioritert arter og naturtyper med stor sannsynlighetene for at tiltak vil føre til en forbedret status. Vi har også vektlagt oppfølging av de artene og naturtypene hvor kostnaden for tiltak gir mest igjen for pengene, sier Hambro.

Oppfølgingsplanen foreslår tiltak for 23 arter og 12 naturtyper.

Dette er elleve arter av sopp, seks insektarter, fire lavarter og to karplanter. Fire av naturtypene er marine, fire tilhører naturlig åpne områder under skoggrensa, tre er naturtyper i skog, mens en er knyttet til våtmark.

Arter:

Insekter

  • Dragehodeglansbille
  • Klippebåtmøll
  • Strandmurerbie
  • Forcipata palustris (sikade)        
  • Choreutinula kulla (urinsekt, spretthale)             
  • Cypha norvegica (bille, kortvinge)

Karplanter

  • Sibirnattfiol
  • Sibirstjerne

Sopp

  • Kullsoppsnylte 
  • Tinnvokssopp
  • Christianiaslørsopp
  • Ladegårdslørsopp
  • Birislørsopp
  • Kalksteinslørsopp
  • Uventet slørsopp
  • Lindeslørsopp
  • Osloslørsopp
  • Søsterslørsopp
  • Falsk Lindekorallsopp

Lav

  • Stjernebønnelav
  • Granfiltlav
  • Elfenbenslav
  • Huldrestry

Naturtyper:

  • Olivinskog
  • Lågurtgrankalkskog
  • Kystgranskog
  • Sentrisk høgmyr
  • Sørlig etablert sanddynemark
  • Sanddynemark
  • Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone
  • Fuglefjell
  • Korallrev
  • Ålegraseng
  • Muddervulkanbunn
  • Grisehalekorallbunn

Sektorene følger opp

Som en del av arbeidet er det listet opp hvilke direktorater som har ansvar for oppfølgingen av artene og naturtypene som etter kriteriene ble blinket ut. Der ansvaret er delt mellom flere, er ett direktorat pekt ut til å ha en koordinerende rolle.

I arbeidet er det i tillegg konkludert med at 43 arter og sju naturtyper kan følges opp av den enkelte sektor gjennom sektorens egne tiltak og virkemidler, og eventuelt i samarbeid mellom sektorer. Dette er i tråd med praksis i dag.

For 24 arter anbefales det ikke oppfølging gjennom egne tiltak nå, i hovedsak fordi kunnskapen om dem er mangelfull. Direktoratene anbefaler at det fortsatt satses på oppbygging av kunnskap om norsk natur.

Krever midler

Forbedringstiltakene som foreslås for artene og naturtypene som anbefales fulgt opp er beregnet å koste 13,6 millioner kroner i året. Den samlede kostnaden fram til 2035 beregnet til 204 millioner. En del av artene og naturtypene vil trenge oppfølging også etter 2035.

Oppdraget var å holde seg innenfor gjeldende budsjettrammer. For å kunne følge opp tiltakene har direktoratsgruppa lagt til grunn at relevante poster i statsbudsjettet bevilges på samme nivå i årene frem til 2035 som i 2020.

Fastsettes av departementene

Forslag til oppfølgingsplan er sendt til Klima- og miljødepartementet som vil fastsette en endelig plan etter dialog med øvrige departementer.

Når den endelige planen er klar, lager direktoratsgruppa en konkret arbeidsplan for den videre oppfølgingen.

– Dette er selvsagt ikke nok for å nå det nasjonale målet om at ingen arter og naturtyper skal utryddes, og utviklingen til truede og nær truede arter og naturtyper skal bedres. Framover er det viktig med økt fokus på de faktorene som påvirker naturen negativt, sier Ellen Hambro.

Målet er å starte opp med tiltak i 2021.