Klimatiltak som kan kutte Norges utslipp

Hvilke klimatiltak bør Norge gjøre for å nå utslippsmålene? Det kan du selv vurdere i Miljødirektoratets nye nettjeneste.

Artikkelen er gammel, og det kan hende at innholdet er utdatert

Publisert 11.06.2020

Norge skal redusere utslippene av klimagasser til 2030. På de nye nettsidene om "Mulige klimatiltak i Norge" kan alle interesserte selv velge blant en rekke tiltak i ulike samfunnssektorer, og så se hvor store utslippsreduksjoner det kan gi.

– Debatten om klimatiltak i Norge kan være uoversiktlig og vanskelig, med mange fagbegreper og mange tall. Vi tror det er mer forståelig når du selv kan sette opp din egen klimaløsning og se effektene. Jeg håper nettsiden om klimatiltak i Norge blir nyttig for alle, fra skoleelever til statsministre, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Tre hovedområder for utslippskutt

Norge skal redusere utslipp av klimagasser fordelt på tre hovedområder: ikke-kvotepliktige utslipp (blant annet transport og jordbruk), via EUs system for klimakvoter (blant annet industri og petroleum) og gjennom utslipp og opptak fra skog og arealbruk.

Foreløpig viser den nye tjenesten tiltak fra utredningen Klimakur 2030, som tidligere i år presenterte tiltak som kan gi minst 50 prosent reduksjon i ikke-kvotepliktige utslipp i 2030 sammenlignet med 2005. I tillegg vises det mulige tiltak i arealbrukssektoren.

Senere vil nettsidene gi informasjon om flere klimatiltak, også for reduksjon i kvotepliktige utslipp av klimagasser.

EU-samarbeid betyr at Norge får et utslippsbudsjett

Omtrent halvparten av norske utslipp av klimagasser er regulert av EUs system for klimakvoter. Det omfatter mesteparten av utslippene fra industri, petroleum og luftfart.
Den andre halvparten er ikke-kvotepliktige utslipp fra transport, jordbruk, avfall, energiforsyning, oppvarming og fluorholdige gasser, samt noe industri og petroleum. I Klimakur 2030 ble det utredet tiltak som kan redusere ikke-kvotepliktige utslipp
Avtalen med EU innebærer at Norge får et budsjett for ikke-kvotepliktige utslipp i perioden 2021-2030. Budsjettet betyr at det ikke bare er utslippsnivået i 2030 som teller, men utslippsreduksjonene i hvert år i perioden.
Skog og annen arealbruk gir også utslipp og opptak av klimagasser. I EUs klimarammeverk mot 2030 er arealbrukssektoren en egen pilar med en egen forpliktelse om at utslippene fra sektoren ikke skal overstige opptaket (netto null utslipp).

Slik bruker du tjenesten Klimatiltak i Norge

Når du klikker deg inn via inngangen "Ikke-kvotepliktige utslipp" fra forsiden, får du oversikt over Norges totale ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser. Du ser også sektorvise utslipp og forventede framtidige utslipp uten nye tiltak.
Klikker du på en av sektorene, som "Veitransport" eller "Industri", får du oversikt over utslipp for den valgte sektoren.
Under grafen vises en liste av mulige tiltak for å redusere utslippene i den valgte sektoren.
Huk av for de tiltakene du vil velge. Disse legges i en "handlekurv" som vises som en boks nederst på siden.
Ved å trykke på "Vis resultat" kommer du til en oppsummeringsside der summen av utslippsreduksjoner fra valgte tiltak i alle sektorer vises.
Oppsummeringen viser karbonbudsjettet som søyler for hvert enkelt år i 2021-2030, forventede utslipp uten nye tiltak (referansebanen) for perioden som en linje og summen av utslippsreduksjonene fra de tiltakene man har valgt som en annen linje.
Fra sektorsiden kan du klikke deg inn på hvert enkelt tiltak som er listet opp. Da får du informasjon om det konkrete klimatiltaket.