Isbjørnens framtid krever styrket samarbeid
Det er viktigere enn noen gang å jobbe sammen for å løse isbjørnens utfordringer, understreket Norge da verdens fem isbjørnland møttes på Svalbard.
Artikkelen er gammel, og det kan hende at innholdet er utdatert
Delegasjoner fra USA, Russland, Canada, Grønland og Norge er samlet på Svalbard til partsmøte under isbjørnavtalen. Møtet ble åpnet onsdag morgen og pågår til fredag.
Møtet samler 40 delegater fra USA, Canada, Russland, Grønland/Danmark og Norge i Longyearbyen. I tillegg deltar 20 observatører og eksperter.
– Klimaendringer og smeltende havis er den store trusselen mot isbjørnen framover. Da gir det et spesielt bakteppe for møtet at det holdes nettopp på Svalbard, som opplever den raskeste temperaturøkningen som er registrert i verden, sa Ivar Myklebust i Norges åpningsinnlegg i møtet.
Myklebust er avdelingsdirektør i Miljødirektoratet og leder Norges delegasjon til møtet.
Kan oppnå mer i fellesskap
Isbjørnlandenes samarbeid ble formalisert i 1973 da de fem landene inngikk isbjørnavtalen.
Samarbeidet har vært spesielt aktivt etter at landene sist holdt partsmøte i Norge, i Tromsø i 2009.
Fra norsk side er det et ønske om fortsatt styrking av den samordnede innsatsen for isbjørnen.
– Vi oppnår mer i samarbeid enn hver for oss. Derfor bør vi samkjøre tiltakene våre enda bedre, og fokusere på tiltak som har betydning på tvers av landegrenser og delbestander av isbjørn. Det hvert land gjør på nasjonalt nivå eller i bilateralt samarbeid, bør henge godt sammen med de tiltakene alle de fem landene er sammen om, sier Myklebust.
Trenger felles kunnskap
Et av de sentrale spørsmålene i isbjørnmøtet på Svalbard er nettopp hvordan de fem landene skal prioritere innsatsen sin, og hvilke tiltak som skal prioriteres, i årene som kommer.
Fra norsk side ble behovet for mest mulig felles kunnskap understreket.
– God overvåking av isbjørn, og forskning på klimaendringer og øvrige trusler som vil svekke isbjørnen framover, er grunnlaget for å kunne ta vårt felles ansvar for den mest ikoniske arten i Arktis. Arten er på toppen av næringskjeden og en god indikator for endringer som rammer det økosystemet i Arktis. Derfor er kunnskap om den viktig, sier Ivar Myklebust.