Naturmangfoldet i Norge betydelig redusert

Hovedøkosystemene i Norge er betydelig påvirket av menneskelig aktivitet, viser Naturindeks 2020. Noen økosystem har likevel en positiv utvikling.

Publisert 17.11.2020

SE LANSERINGSSEMINAR HER FRA KL 10:00

– Selv om Norge er blant landene med mest intakt natur igjen, viser naturindeksen at naturmangfoldet vårt er betydelig redusert som følge av menneskelig aktivitet. For åpent lavland og fjell peker pilen dessverre videre nedover, mens for skog ser vi en gledelig framgang, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Det er en målsetning i naturmangfoldloven at økosystemene i Norge skal ivaretas. For å danne et bilde av utviklingen har regjeringen bedt Miljødirektoratet etablere Naturindeks for Norge og oppdatere denne hvert femte år.

Hvert økosystem får en verdi fra 0 opp til 1, hvor verdien 0 representerer ødelagt natur og 1 representerer en tilstand med liten menneskelig påvirkning.

– Vår bruk av naturen og arealer gjør at det er naturlig at noen økosystem havner et stykke ned på skalaen, og det er ikke satt noe mål for hva som er akseptable verdier. Ved å følge utviklingen av verdiene over tid vil vi likevel få en pekepinn på om vi er på rett vei til å nå målet om å ta vare på økosystemene.

For å komme fram til disse verdiene har våre fremste fageksperter vurdert tilstanden for over 260 arter og andre indikatorer. Disse vurderingene er satt sammen slik at de gir et bilde av tilstanden for det biologiske mangfoldet i hvert av de store økosystemene. 

Indeksverdier for de syv hovedøkosystemene:

Hav: 0,70

Kystvann: 0,67

Ferskvann: 0,74

Våtmark: 0,68

Skog: 0,41

Fjell: 0,56

Åpent lavland 0,44

Se historisk utvikling, regionale kart og omtale av enkeltarter og andre indikatorer på naturindeks.no.

Langt fra referansetilstanden 

Naturindeks for Norge 2020 viser at særlig økosystemer på land avviker betydelig fra referansetilstanden – som er intakte økosystemer. Økosystemer i vann får generelt en noe høyere verdi.

Omfattende skogbruk gjør at indeksverdien for skog er relativt lav. Men siden 2010 har den blitt noe høyere. Det er særlig indikatorene blåbær, gammel skog og treslagene rogn, osp og selje som bidrar til den oppadgående trenden for skog.

– Flere av nøkkelindikatorene i skog er basert på data fra Landskogtakseringen og skogbruk er den viktigste påvirkningsfaktoren for disse indikatorene. Det er gledelig å se at selv om verdiene er lave så har vi en positiv utvikling, sier Hambro.

Åpent lavland utgjøres i stor grad av kulturlandskap. Derfor er referansetilstanden her ikke satt til urørt natur, men definert med bakgrunn i et økosystem i god hevd, og med minimale andre typer av menneskelig påvirkning. For åpent lavland viser utviklingen en tydelig negativ trend siden 1990, men kurven har flatet ut noe de siste fem årene.

– Negativ utvikling for naturtypene kystlynghei og seminaturlig eng bidrar særlig til det lave nivået for åpent lavland. Det er i stor grad gjengroing på grunn av at kulturlandskap ikke holdes i hevd som forårsaker tap av naturmangfold i disse områdene, sier Hambro

Fanger ikke opp tapte arealer

Naturindeksen vil ikke fange opp arealendringer som gjør at et område ikke lenger er del av et økosystem.

– Naturindeks sier oss først og fremst noe om hvor intakt den naturen vi har igjen er. I økosystemene på land vet vi at mange områder er tapt på grunn av arealendringer. For eksempel får våtmark en relativt høy verdi selv om store områder er bebygd eller tatt i bruk i landbruket. Naturindeksen gir oss hovedsakelig informasjon om tilstanden i de våtmarkene som fortsatt finnes, og gir derfor ikke hele bildet av tilstanden og utviklingen for våtmarkene i Norge, sier Hambro.

For våtmark ser vi en nedadgående trend fra 1990 til 2010 men tilnærmet uendret verdi fra 2010 til 2019.

Stabile og høyere verdier i økosystemer i vann

For ferskvann, hav og kystvann har utviklingen totalt sett vært nokså stabil i perioden 1990 til 2019, med en svak positiv trend for ferskvann fra 2010 og svak negativ trend for hav fra 2010 og for kyst fra 2014.

Ved å vurdere hvor følsomme viktige indikatorer er for ulike påvirkningsfaktorer gir forskerne også en pekepinn på hva som kan påvirke de ulike økosystemene. For marine økosystemer ser vi at Norge skiller seg fra det globale bildet.

– I Norge er ikke beskatning og arealendringer like dominerende påvirkninger på de marine økosystemene som vi ser globalt. Her er klimaendringene vel så viktig. Regulering av fisket i Norge har ført til at høstingen i stor grad er bærekraftig. I tillegg har vi en svært lang kystlinje å ta av som gjør at de arealinngrepene som gjøres får mindre betydning, sier Hambro.

På land viser naturindeksen at det er arealbruk som er den viktigste påvirkningsfaktoren, bortsett fra fjell, der klimaendringer er like viktige. Her er Norge mer likt det globale bildet.

Oversikt over de største påvirkningsfaktorene

Økologisk tilstand

For økosystemer i ferskvann og kystvann er det satt konkrete forvaltningsmål for tilstanden for økosystemene gjennom vannforskriften. Miljødirektoratet jobber på oppdrag fra KLD med å lage et nytt system for vurdering av økologisk tilstand med sikte på å sette forvaltningsmål også for de andre økosystemene.

– Siktemålet med å ha et fagsystem for økologisk tilstand er å sette klare forvaltningmål for alle hovedøkosystemene på land og i hav, for så å kunne målrette innsatsen. Et slikt fagsystem vil vurdere hvor godt økosystemene fungerer i bredere forstand, ikke bare hvordan det står til med artene.

Planen er å lansere system for vurdering av økologisk tilstand for økosystemene skog, fjell arktisk tundra og noen havområder i løpet av 2021.