IPBES: Eksperter advarer mot flere og verre pandemier

En arbeidsgruppe fra Naturpanelet (IPBES) slår fast behov for endring i hvordan vi påvirker naturen for å unngå mer hyppige og alvorlige pandemier.

Artikkelen Artikkelen er gammel, og det kan hende at innholdet er utdatert
Publisert 29.10.2020

– Rapporten fra ekspertene viser at det stadig blir mer tydelig hvordan de menneskeskapte, globale endringene i naturmangfoldet fører til store trusler for menneskelig velferd. Risiko for smitte mellom dyr og mennesker er størst når dyrearter mister levestedene sine. Ekspertenes advarsler om nye pandemier er illevarslende, men rapporten viser oss også at det finnes løsninger, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirekoratet.

Redusere og håndtere risikoen for nye og verre kriser.

Eksperter samlet av Det internasjonale naturpanelet (IPBES) varsler at det kan komme flere og verre pandemier enn Covid-19 framover. Ekspertene gir råd om hvordan vi sammen både kan redusere og håndtere risikoen for nye og verre kriser.

Et sentralt poeng fra ekspertene er å redusere globale miljøendringer som skyldes et menneskelig forbruksmønster som ikke er bærekraftig, noe som er en viktig driver bak tap av naturmangfold og forekomst av pandemier.

  • I juli sammenkalte Naturpanelet 22 eksperter til et seminar for å diskutere biologisk mangfold og pandemier i lys av koronautbruddet biologisk mangfold og pandemier i lys av koronautbruddet.
  • Det internasjonale naturpanelet (The Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services – IPBES) ble dannet i 2012 av regjeringene fra 94 nasjoner.
  • Naturpanelet er et vitenskapelig organ som vurderer og sammenfatter gjeldende kunnskapsstatus om biologisk mangfold og tilstand i jordas økosystemer.
  • I Norge er Miljødirektoratet nasjonalt kontaktpunkt for Naturpanelet
  • Les mer om Naturpanelet

Noen konklusjoner fra ekspertene:

  • Opptil 850.000 ukjente virus i naturen kan gi infeksjoner hos mennesker.
  • Avskoging og handel med trua arter er aktiviteter som kan gi flere og verre pandemier.
  • Kostnadene knyttet til utbrudd av pandemier er 100 ganger de estimerte kostnadene for å forhindre pandemier.
  • Aktiviteter som kan utløse pandemier bør reguleres og skattlegges.

I tillegg til å dukke opp oftere, vil nye pandemier ifølge ekspertene kunne spre seg raskere, gjøre mer skade på verdensøkonomien og forårsake død hos flere mennesker enn Covid-19, med mindre vi fundamentalt endrer hvordan vi globalt jobber med å forhindre smittsomme sykdommer.

Det finnes mange ulike virus i dyr, og i sjeldne tilfeller kan virus utvikle seg slik at de kan smitte fra dyr til menneske. Koronaviruset som forårsaker Covid-19 kommer trolig fra ville flaggermus.

Norsk ekspert deltok

Carlos das Neves, direktør for forskning og internasjonalisering ved Veterinærinstituttet, ble nominert fra Norge for å delta i ekspertgruppens arbeid.

– Vi må gjøre mer for å forutsi og forebygge pandemier, og verden må være bedre forberedt på å møte slike utfordringer i framtiden. I rapporten fra møtet beskriver vi både hva verden står overfor akkurat nå og hvilken risiko det er framover for nye pandemier og kriser, oppsummerer Carlos das Neves.

Sammenheng mellom pandemier og tap av naturmangfold

Ifølge ekspertene er det de samme driverne som forårsaker klimaendringene og tap av naturmangfold som også gir risiko for pandemier gjennom påvirkning på miljøet: Endring i arealbruk, økt og intensivert landbruk, handel og forbruk som ikke er bærekraftig påvirker naturen og øker kontakten mellom ville dyr, husdyr, smittestoff og mennesker.

Sammenhengen mellom tap av naturmangfold og pandemier er tidligere blitt påpekt av blant annet Verdens helseorganisasjon (WHO) og Konvensjonen for biologisk mangfold (CBD).

– Sammenhengen mellom helse og naturmangfold vil bli et viktig tema når verdens land neste år møtes under konvensjonen for biologisk mangfold for å bli enige om nye globale mål for naturmangfold, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Miljødirektoratet deltar i den norske delegasjonen til CBD sammen Klima- og miljødepartementet