Foreslår felles satsing for å restaurere vassdrag

Miljødirektoratet foreslår at myndigheter i relevante sektorer kartlegger fysisk påvirkning på vassdragene våre og blinker ut vassdrag for forbedring.

Artikkelen Artikkelen er gammel, og det kan hende at innholdet er utdatert
Publisert 10.09.2020

– Når alle sektorer samarbeider om prioriteringene, kan vi sette inn tiltak i de vassdragene hvor innsatsen samlet sett gir størst miljøeffekt for pengene, sier direktør for Miljødirektoratet Ellen Hambro.

Forslaget om en slik modell for tverrsektorielt samarbeid kommer i en strategisk plan for restaurering av vassdragsnaturen i Norge for perioden 2021-2030 som direktoratet leverer innen kort tid.

Miljødirektoratet foreslår også at sektormyndighetene i fellesskap lager en handlingsplan med de konkrete tiltakene man sammen foreslår å gjennomføre.

Planen lages på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet og blir tema når statssekretær Maren Hersleth Holsen i formiddag åpner nasjonalt seminar om restaurering av vassdrag og våtmarker.

Internasjonale forpliktelser

Planen for restaurering lages blant annet for å bedre leveområdene for naturmangfold som fisk og andre arter som lever i og langs vann, men også for friluftsliv, rekreasjon og som naturbasert klimatilpasning for flomdemping og håndtering av overvann.

Det er Klima- og miljødepartementet (KLD) som har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å lage planen, blant annet for å følge opp Norges internasjonale forpliktelser gjennom konvensjonen for biologisk mangfold (CBD).

Her har Norge forpliktet seg til de såkalte Aichi-målene som blant annet sier at verden skal gjenopprette og forbedre tilstanden i minst 15 prosent av økosystemer som er skadet eller forringet.

Målet er tatt inn i Norsk handlingsplan for naturmangfold fra 2015.

FNs tiår for naturrestaurering

– Årene fram til 2030 er utpekt som FNs tiår for naturrestaurering. Planen for hvordan vi kan reparere miljøskader i vassdrag er også en sentral del av Norges oppfølging av dette tiåret, sier Ellen Hambro.

FN-tiåret blir markert fordi 3,2 milliarder mennesker opplever en vanskeligere hverdag fordi økosystemer er forringet. Tapet av arter og økosystemer som følge av forringelsen er beregnet å koste om lag 10 prosent av klodens årlige produksjon.

Målet er at markeringstiåret skal bidra til et løft for arbeidet med å restaurere forringede og ødelagte økosystemer, som tiltak for å bekjempe klimakrisen og for å styrke matvaresikkerhet, vannforsyning og biodiversitet.

Både EU og Norge trapper opp

EU har tydelige ambisjoner for naturrestaurering. Gjennom den nylig lanserte «Green Deal», som inkluderer en strategi for naturmangfold, er ambisjonen er å restaurere minst 25 000 kilometer vassdrag innen ti år.

EU vil også redusere bruken av sprøytemidler, gjødsel og begrense næringsavrenningen til vassdrag.

Også Norge trapper opp arbeidet med å forbedre vassdragsnaturen. I statsbudsjettet for 2020 skriver regjeringen at den ønsker å styrke arbeidet med å restaurere elver og bekker, slik at gjennomføringen av prioriterte restaureringstiltak i de regionale vannforvaltningsplanene blir trappet opp.

Regjeringen styrket også tilskuddene til restaureringstiltak i vassdrag med 19 millioner kroner.

Samarbeid mellom myndigheter

Siden 2015 har Miljødirektoratet og flere myndigheter samarbeidet om et prosjekt for restaurering av vassdrag og våtmark som oppfølging av Norges arbeid med vannforskriften som gjør EUs vanndirektiv gjeldende i Norge.

Et årlig nasjonalt seminar om restaurering av vassdrag og våtmarker er en konkret oppfølging av dette samarbeidet.

Årets seminar foregår digitalt 10. – 11. september.

Se også