Dekloran pluss: Norge foreslår EU-forbud

Norge har nylig foreslått et forbud mot flammehemmeren Dekloran pluss, som blant annet finnes i plasten rundt elektrisk utstyr og kabler.

Artikkelen Artikkelen er gammel, og det kan hende at innholdet er utdatert
Publisert 28.04.2021

Forslaget innebærer et forbud mot produksjon, bruk og import i EU/EØS-området. Det er Miljødirektoratet som har utarbeidet forslaget som nå er oversendt til det europeiske kjemikaliebyrået (Echa).  

- Dette forslaget er en viktig milepæl på veien mot å regulere Dekloran pluss. Jeg er svært fornøyd med at Norge er en viktig pådriver for å regulere kjemikalier med alvorlige skadelige effekter. Resultatet av slike restriksjoner vil ha stor betydning i hele EU og EØS, sier direktør i Miljødirektoratet, Ellen Hambro. 

Gjør produkter mindre brannfarlige

Dekloran pluss er en klorert flammehemmer, som brukes for å gjøre produkter mindre brannfarlige. Flammehemmeren har flere bruksområder, og den finnes blant annet i plasten rundt elektriske ledninger og kabler i motorkjøretøy, fly og annet elektrisk utstyr. 

Dekloran Pluss benyttes også som et tilsetningsstoff for at smøremidler skal tåle høyt trykk. 

Svært lite nedbrytbart

Dekloran Pluss er svært lite nedbrytbart i miljøet og kan hope seg opp i dyr og i næringskjeder. Det er blitt påvist i blodet hos mennesker, og stoffet kan overføres til fostre og spedbarn under graviditet eller amming.

Konsentrasjonene av Dekloran pluss i miljøet vil fortsette å øke over tid, dersom utslippene ikke reguleres.  

Det kan ta lang tid før vi ser effektene av dagens utslipp. Tidligere erfaring viser at det er svært vanskelig å bli kvitt forurensning av denne type stoffer. Det er derfor viktig at utslippene reduseres så mye som mulig.  

Estimater fra restriksjonsforslaget viser at den største utslippskilden i EU er avfallshåndtering av motorkjøretøy og elektronikk. 

Behov for internasjonale forbud 

I restriksjonsforslaget konkluderes det med at et totalforbud vil kunne redusere utslippene av Dekloran pluss med 379 tonn i løpet av de neste 20 årene. 

- Dekloran pluss er svært utbredt i miljøet, og spredningen foregår i luft- og havstrømmer og via produkter og avfall på tvers av landegrenser. Internasjonale restriksjoner er derfor helt avgjørende for å oppnå positive miljøeffekter, sier Ellen Hambro. 

Parallelt jobber Norge for et globalt forbud mot Dekloran Pluss under den globale Stockholmkonvensjonen for persistente organiske miljøgifter. Denne prosessen startet etter et norsk initiativ i 2019.  

Forslaget som nå fremmes av Norge, vil være viktig for at EU skal støtte arbeidet for et verdensomspennende forbud mot Dekloran Pluss.   

Videre prosess før EU-regulering er på plass 

Forslaget skal nå behandles videre i EU-systemet, både i Echas komité for risikovurdering (Rac) og komiteen for sosioøkonomisk analyse (Seac).

Forslaget vil også bli lagt ut på en seks måneders åpen høring for å få innspill fra bransjen. Forventet oppstart er i juni 2021. 

Et endelig forbud vil tidligst bli vedtatt av EU-kommisjonen i 2022/23.  

Norge bidrar aktivt 

Medlemsland i EU og EØS kan fremme forslag til reguleringer under det europeiske kjemikalieregelverket Reach. Slik vi har gjort i dette tilfellet. Norge bidrar aktivt med å påvirke både det europeiske og globale regelverket.  

I EU har vi tidligere fremmet forbud mot flere kvikksølvforbindelser, de perfluorerte stoffene PFHxS og PFOA (sistnevnte i samarbeid med tyske myndigheter) og den bromerte flammehemmeren deka-BDE (i samarbeid med Echa).

Vi har også bidratt til regulering av kjemikalier i tatoveringsblekk og permanent sminke i samarbeid med Echa og flere EU medlemsland. 

For tiden jobber vi i samarbeid med flere EU-medlemsland med et forslag om forbud mot en gruppe på mange tusen PFAS-stoffer (poly- og perfluorerte stoffer).