50 år med internasjonalt våtmarkssamarbeid

I dag markeres verdens våtmarksdag og 50-årsjubileet for våtmarkskonvensjonen. Viktige våtmarksområder i Norge er vernet, men er fortsatt under press.

Publisert 02.02.2021

– Ramsarkonvensjonen er den eldste av de moderne miljøavtalene. Avtalen har hatt stor betydning for våtmarkene i verden, som er under stort press, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Norge var blant de første landene som sluttet seg til Ramsarkonvensjonen, også kalt våtmarskonvensjonen, som ble vedtatt 2. februar 1971 i den iranske byen Ramsar. Det gjør dagen i dag, som hvert år markerer verdens våtmarksdag, til 50-årsdagen for den internasjonale miljøavtalen om bruk og vern av verdens våtmarker.

Norges Ramsarområder – vernet, men likevel truet

Norge har 63 områder på Ramsarkonvensjonens liste over internasjonalt viktige våtmarksområder. Vi er forpliktet til å forvalte områdene slik at deres økologiske karakter og verneverdier opprettholdes. Norges minste Ramsar-område heter Anda og ligger i Øksnes kommune i Nordland. Det største er øya Hopen på Svalbard. Alle Ramsar-områdene i Norge er vernet enten etter naturmangfoldloven eller Svalbardmiljøloven. Globalt er det 2 414 Ramsar-områder, og disse dekker 2 545 439 km2 - nesten åtte ganger Norges areal.

– Selv om viktige våtmarksområder i Norge er vernet, og noen er utpekt som Ramsar-områder, fortsetter presset mot dem fra mange hold. Infrastrukturprosjekter knyttet til vei, jernbane og kystfarleder, akvakulturanlegg og forurensing er eksempler på dette, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Tre norske Ramsar-områder har havnet på konvensjonens liste over våtmarker hvor verdiene og kvalitetene står i fare for å skades. Dette er Ilene og Presterødkilen ved Tønsberg, hvor det er planer om ny vei og jernbanetrasé, Nordre Tyrifjorden hvor det også planlegges ny vei og jernebanetrasé, og Nordre Øyeren hvor vannregulering kan påvirke området negativt. Miljødirektoratet og statsforvalterene følger også med på flere områder hvor utbyggingssaker kan komme i konflikt med Ramsarområder, blant annet Tanamunningen, Evenes, og Øra.

Våtmarkene – unike og essensielle verdier

Våtmarker er blant de mest varierte og produktive økosystemene på jorden, og de er særdeles viktige for både klima og biologisk mangfold. Torvmark utgjør kun tre prosent av verdens landareal, men lagrer dobbelt så mye karbon som verdens skoger. I klimasammenheng er det svært viktig at karbonet er bundet i torven, og ikke slippes ut i atmosfæren som CO2.

Globalt har mer enn 65 % av våtmarkene forsvunnet siden 1900. I Norge blir våtmarker negativt påvirket av arealendringer, klimaendringer og forurensning.Eksempler på arealendringer er fragmentering, elveutretting, grøfting, oppdemming, torvhøsting, og omgjøring av våtmarker til jordbruksland, industriområder og urbanisering.