Mange moskuskalver på Dovre

Sommerens kalvetelling viser at produksjonen i moskusbestanden på Dovre er den høyest registrerte noen gang.

Artikkelen Artikkelen er gammel, og det kan hende at innholdet er utdatert
Publisert 15.07.2021

– Tellinga viser at det nå er 0,81 kalv per voksen moskusku. Vi har aldri sett så høye tall tidligere. Til høsten teller vi på nytt for å se om det er behov for reguleringstiltak for å holde vinterbestanden på bestandsmålet, sier Knut Morten Vangen, seksjonsleder for viltseksjonen i Miljødirektoratet.

Miljødirektoratet har ansvar for å holde oversikt over moskusbestanden i Norge, og gjennomfører tellinger tre ganger i året. Mannskap fra Statens naturoppsyn (SNO) ledet nylig sommerkalvetelling med bistand fra Oppdal Bygdeallmenning, Lesja fjellstyre og Dovre fjellstyre.

De fant totalt 189 dyr. Av disse var 74 eldre moskus og 60 kalver.

Høy andel kalv

Tellingen gjennomføres ved at tre grupper med feltpersonale gjennomsøker området moskusen vanligvis bruker på denne tida, og teller antall voksne kyr (tre år og eldre), samt antall kalv født i år.

– Vi klarer ikke å finne alle dyrene i bestanden om sommeren, men dataene gir et forholdstall på hvor mange kalver det er per voksen ku. Vi kan regne ut totalt antall kalver i bestanden ved telletidspunktet, fordi vi kjenner antall voksne kyr i bestanden, sier Knut Morten Vangen.

Vi vet at vi har omtrent 105 voksne kyr i bestanden basert på vintertellingen og kjente dødsfall. Mannskapet kan da beregne at det totalt er 85 kalv i bestanden.

Dødeligheten varierer

Kalvedødeligheten varierer fra år til år. Utbrudd av lungebetennelse og virussykdommen munnskurv er de viktigste faktorene som påvirker dødeligheten.

– Neste kalvetelling vil gi svar på årets dødelighet. Den gjennomføres senere i høst. Dette vil gi oss god pekepinn på hvor mange dyr vi faktisk har ved inngangen til vinteren, og om det er behov for eventuelle reguleringstiltak for å holde vinterbestanden på bestandsmålet, sier Knut Morten Vangen.

Bestandsmål under 200 dyr

Moskus regnes som en fremmed art og hører strengt tatt ikke hjemme i den norske naturen. Derfor brukes det ressurser for å følge bestanden tett og holde løpende oversikt over antall, fødsler og dødsfall.