Negativ trend for Mjøsa, Gjende og Snåsavatnet 

Ny rapport om økologisk tilstand i ni av Norges største innsjøer viser forverret tilstand i Gjende og Snåsavatnet, og urovekkende trend for Mjøsa.

Publisert 30.11.2021

– Den nye rapporten bekrefter en urovekkende utvikling i Norges største innsjø Mjøsa, med økt tilførsel av fosfor fra blant annet jordbruk og avløp fra husholdninger. Dette skaper økt algevekst, som kan være uheldig for både drikkevann, badevann, fisk og annet liv i innsjøen, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.  

– Viktige resultater 

For å følge med på utviklingen av den økologiske tilstanden i Norges største innsjøer overvåker Miljødirektoratet  26 av disse, gjennom programmet Økosystemovervåking i store innsjøer (ØKOSTOR). En ny rapport fra forskningsinstituttene NIVA og NINA tar for seg ni av innsjøene, og konkluderer med at tilstanden er for dårlig i tre av dem. Dette gjelder innsjøene Gjende ved Besseggen, Snåsavatnet i Trøndelag og Mjøsa. 

– Resultatene av rapporten er viktige for myndighetene, som følger med på hvordan det står til med vannsystemene våre, sier miljødirektør Ellen Hambro. 

– Vil følge nøye med 

I de tre innsjøene som kommer dårlig ut i rapporten er det ulike årsaker til problemene. Mens problemene i Mjøsa kan motvirkes gjennom å sikre mindre tilførsel av nitrogen og fosfor fra avløp og jordbruk til innsjøen, er det mindre klart hva man kan gjøre i de to andre.  

I Gjende ved Besseggen har man målt høyt innhold av fosfor, som man antar kan skyldes økt bresmelting i Jotunheimen. 

–  Det smeltede brevannet inneholder fosfor. Foreløpig er vi usikre på i hvilken grad dette reelt bidrar til overgjødsling og forverrer den økologiske tilstanden, så det negative resultatet for Gjende i denne rapporten er noe usikkert. Vi vil følge nøye med på utviklingen fremover, sier Hambro.  

Mindre røye i Snåsavatnet 

Snåsavatnet i Trøndelag har en negativ utvikling på grunn av redusert bestand av fisken røye. Miljødirektoratet tror nedgangen i røye i Snåsavatnet har sammenheng med at den fremmede krepsdyrarten pungreke, eller Mysis relicta, ble satt ut i nærliggende vann på 1960-tallet. Den ble funnet første gang i Snåsavatnet på 1980-tallet.   

–  Det er kjent fra andre innsjøer at pungreke kan virke negativt på røye. Dette er ikke så lett å gjøre noe med, og en påminnelse om hvor viktig det er å unngå innførsel og spredning av fremmede arter i norsk natur, sier Hambro. 

Klimaendringer øker forurensningen  

De øvrige seks innsjøene som er analysert i rapporten er Selbusjøen, Salvatnet, Limingen, Femunden, Røssvatnet og Takvatnet. På grunn av negativ utvikling for vannplanter får Selbusjøen, Limingen og Røssvatnet merkelappen "moderat tilstand", som er det tredje laveste nivået på skalaen. Det negative resultatet var forventet, fordi alle disse innsjøene er regulert for kraftproduksjon. Det gir negativ innvirkning på planter og dyr i strandsonen fordi vannstanden varierer mye. Femunden, Takvatnet og Salvatnet har alle “god” eller “svært god” tilstand. 

Det er verdt å bemerke at Mjøsa rangeres med “god økologisk tilstand” i rapporten. Likevel er utviklingen urovekkende, fordi tilstanden på en del områder nå er på grensen til “moderat”. Dette gjelder økt konsentrasjon av fosfor, økt algevekst og lavere siktedyp i vannet. 

– Tilførselen av næringsstoffer som fosfor fra jordbruk og avløp er særlig koblet til perioder med styrtregn og flom. Man ser altså en sammenheng mellom et klima med økt nedbør, og forurensning av innsjøene, sier Hambro.