FNs klimapanel (IPCC): Slik fungerer kommentarer

BBC har skrevet om lekkede dokumenter til IPCC. Her forklarer vi hvordan kommentarene styrker rapportene så de blir relevante for klimapolitikk.

Publisert 22.10.2021

Omtrent hvert sjette til syvende år legger FNs klimapanel fram nye hovedrapporter som oppsummerer ny forskning på klimaområdet, og det er forskere som forfatter rapportene. Rapportene skisserer ulike veivalg og tiltak og konsekvensene av dem, men tar ikke stilling hvilke tiltak som skal tillates osv. De vitenskapelige resultatene rapportene trekker fram skal være relevante for utforming av klimapolitikk, men er i seg selv upolitiske.

Rapportutkast sendes til kommentering

I forbindelse med utarbeidelse av klimapanelets rapporter er en viktig og legitim del av prosessen at rapportutkastene sendes til kommentering både til alle lands myndigheter og til eksperter. Dette gjøres for å sikre at rapportene er objektive, relevante og blir forstått slik forskerne har ment konklusjonene, og at de er produsert på en åpen og transparent måte. Det vil si at alle lands myndigheter har mulighet til å bidra med innspill til rapportene for at kunnskapen som ligger der, særlig den som løftes inn i sammendraget for beslutningstakere, skal være relevant for landenes klimapolitikk.

Når en rapport er endelig publisert, offentliggjør FNs klimapanel alle rapportutkast og alle kommentarer fra alle land og alle eksperter.

Miljødirektoratet har ansvar for Norges innspill og sammenstiller kommentarer fra ulike norske myndigheter. Dette er faglige kommentarer, og samtidig er det viktig for direktoratet å sikre at rapportene grundig omtaler forskningsresultater som er relevante for arbeidet nasjonalt og internasjonalt med å oppfylle målene i Parisavtalen og norske mål.

Kommentarer om karbonfangst- og lagring (CCS)

I nyhetsartikkelen fra BBC 21. oktober om lekkede dokumenter til FNs klimapanel er det særlig kommentarer knyttet til karbonfangst og lagring (CCS) som får oppmerksomhet. Norges kommentarer til utkastene knytter seg til alle kunnskapsområdene i rapportene, inklusive overgang fra fossil til fornybar energi, og CO2-håndtering for å ivareta gjenværende CO2-utslipp etc.

BBC-artikkelen kan gi et inntrykk av at Norge arbeider for at klimapanelet skal skjule utfasing av fossile energikilder. Dette er uriktig, tvert imot mener vi at slike funn er veldig viktige og relevante for arbeidet med å oppfylle målene i Parisavtalen og norske klimamål. CO2-håndtering er et av mange tiltak som er omtalt i FNs klimapanels rapporter, inklusive utkastet for delrapport 3 som blir publisert i mars 2022.

Miljødirektoratets rolle er å bidra til at formuleringene blir forståelige og at rapportene er et mest mulig relevant faglig grunnlag for norsk klimapolitikk nasjonalt og internasjonalt.

For Norge er det relevant å kommentere variasjonene i ulike typer CCS-prosjekter, slik at rapportene reflekterer relevante erfaringer fra Norge. Et eksempel på dette er at siden norsk elforsyning er fornybar, er nye norske CO2-håndteringsprosjekter knyttet til industriutslipp og avfallshåndtering, mens CCS-prosjekter i andre land i større grad er knyttet til fossile kraftverk. De norske prosjektene er altså i mindre grad knyttet til energisystemene og mer til prosessutslipp, og at erfaringer herfra også er nyttige for å forstå hvordan en offensiv klimapolitikk kan iverksettes.