85 millioner til å sikre naturarven i verneområder

– Vern er et av de viktigste verktøyene vi har i kampen mot naturkrisen. Midlene til tiltak i verneområdene skal bidra til å ivareta naturarven vår for framtidige generasjoner, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Mange verneområder, særlig naturreservater, ivaretas best ved at naturen får utvikle seg uten at vi påvirker den. Andre verneområder trenger litt hjelp, for eksempel ved skjøtsel av kulturlandskap som slåttemark og kystlynghei, fjerning av fremmede arter og tiltak mot generell gjengroing.

Miljødirektoratet fordeler Stortingets bevilgning til slike tiltak. Nå har verneområder i alle Norges fylker fått til sammen 85 millioner kroner fra Miljødirektoratet for å ivareta den vernede naturen.

Pengene går til forvaltningsmyndigheten for verneområdene – enten Statsforvalteren, verneområdestyrer eller kommuner.

Tilrettelegger for besøkende

I tillegg til å ivareta verneverdiene, går midlene til tilrettelegging for besøkende i de områdene som tåler besøk. Flere steder er det dessuten behov for å kanalisere strømmen av folk bort fra sårbar natur.

– Vi har fantastisk natur i Norge, og nasjonalparker og andre vakre eller spektakulære verneområder er populære turmål. Tilretteleggingstiltakene skal sørge for at de besøkende får en god opplevelse samtidig som naturverdiene ivaretas, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Jobber du med å tilrettelegge for besøkende i naturen? Se Miljødirektoratets stiskole om tilrettelegging av stier:

For å kunne overvåke effekten av tiltak, blir det i mange verneområder etablert egne bevaringsmål. Vi måler for eksempel effekten av søppelrydding på ei strand eller effekten av restaurering av en gjengrodd slåtteeng. Ved gjeninnføring av slått, får artene som er tilknyttet kulturlandskapet mulighet til å komme tilbake, og vi kan overvåke utviklingen ved bruk av relativt enkle metoder.