Tydelige klimaeffekter på livet i vann

­For å bedre kunne forstå hvordan menneskeskapte klimaendringer påvirker vannet, har Miljødirektoratet sett på hvordan vi kan få mer klimadata ut av Miljødirektoratets overvåkingsprogrammer for vann.

I praksis sammenstilles all vannovervåkingen fra fjell til fjord, integrert med flere typer målinger for ett og samme område over tid. I tillegg vil det brukes mer automatisert overvåking i form av sensorer og satellittdata. Denne nye metoden for å hente inn kunnskap om vann kalles for integrert klimaovervåking, og vil gjøre det enklere å følge og forstå utviklingen og vurdere hvilke tiltak som må på plass. Metoden gjør det tydeligere å se sammenhenger mellom klimaendringer og påvirkninger på økosystemene i ferskvann og kyst.

- Overvåkingen viser allerede klare tegn på at klimaet påvirker vannmiljøet. Varmere klima og mer og kraftigere nedbørsperioder påvirker isbreene, livet i innsjøene, elvene og kystvannet vårt, sier direktør i Miljødirektoratet Ellen Hambro.

Fra Jotunheimen til Ytre Oslofjord

Flere av Miljødirektoratets overvåkingsprogrammer har allerede målestasjoner i Ytre Oslofjord i nedbørsfeltene til Glomma og Gudbrandsdalslågen, som gjør det til et egnet område å teste ut denne formen for klimaovervåking. I 2021 ble det satt opp flere nye automatiske målestasjoner, blant annet i Gudbrandsdalslågen, Sjoa og Leira på Romerike.

Innsjøen Gjende ligger øverst i dette nedbørfeltet. Gjende er sterkt påvirka av den økte bresmeltingen i Jotunheimen og mottar store mengder brepartikler med ukjent økologisk virkning, som føres videre nedover vassdraget i retning Mjøsa. I tillegg vil all menneskelig aktivitet som berører vassdraget fra fjell til fjord gjenspeiles i det som til slutt renner ut i Ytre Oslofjord.

Det legges til rette for å bygge ut denne metoden for klimaovervåking til å gjelde flere områder på sikt, men dette vil kreve en særskilt satsning. Det planlegges også å teste ut slik klimaovervåking på Svalbard, som ligger i et av de området på jorden som har og har hatt de største endringene i klimaet de siste årene.

Vannet er blitt mørkere og mer grumsete

En av de tydeligste klimaeffektene vi tidligere har avdekket er at vannet langs kysten er blitt mørkere og mer "grumsete". NIVA har oppsummert dette i en rapport til Miljødirektoratet.

Mørkere kystvann skaper problemer for levende organismer som er avhengig av lys for å skaffe seg næring. Kystovervåkingen vår, Økokyst, viser blant annet at både tang, tare og ålegras i Skagerrak generelt vokser på grunnere områder nå enn tidligere på grunn av dårligere tilgang på lys.

Mye av årsaken til problemet finner vi ved å spore vannet tilbake til innsjøer og elver hvor vi også har overvåkingsdata (1000-sjøers-undersøkelsen, økofersk, økostor og elveovervåkingen) som forteller oss at ferskvannet flere steder har blitt mørkere og mer grumsete. Dette skyldes blant annet ekstremværhendelser som gir større og hyppigere flommer og mer erosjon, og dessuten økte temperaturer fører til økt bresmelting og utvasking av mer breslam til elvene og innsjøer i for eksempel Jotunheimen. Ferskvannet renner som kjent ut i kyststrømmen sammen med annen mer direkte avrenning fra land og bidrar til “mørk stemning” langs kysten.

­­Det nye konseptet for integrert klimaovervåking er et av flere ledd i det som kalles helhetlig økosystembasert forvaltning, som blant annet skal se på hvordan klimaendringer påvirker biologisk mangfold og miljøet generelt.