Kvotepliktige klimagassutslipp gikk ned i 2021
Kvotepliktige utslipp av klimagasser i Norge gikk ned med 2,5 prosent i 2021. Det skyldes at Hammerfest LNG ikke var i drift, korona og klimatiltak.
Artikkelen er gammel, og det kan hende at innholdet er utdatert
For fjerde år på rad har utslippene fra energiproduksjon, industri og luftfart gått ned i Norge. Dette viser den foreløpige oversikten over kvotepliktige klimagassutslipp for fjoråret.
Fra 2019 til 2020 ble utslippene redusert med 7 prosent, mye på grunn av koronapandemien. I 2021 skyldes nedgangen på 2,5 prosent blant annet at Hammerfest LNG ikke har vært i drift etter brannen i 2020. Samlede kvotepliktige utslipp er mer eller mindre uendret fra 2020 til 2021, dersom man holder Hammerfest LNG utenfor.
–Ikke overraskende har vi ikke sett en like stor reduksjon i klimagassutslipp i 2021 som i koronaåret 2020. Mange bedrifter har økt produksjonen etter pandemien, men også uten å øke utslippene i like stor grad. Vi ser at målretta klimatiltak bidrar til å kutte utslippene. Nå som vi er tilbake til normalen er det viktig at virksomhetene fortsetter å jobbe aktivt for å kutte utslippene ytterligere, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.
- I 2021 var de kvotepliktige utslippene som rapporteres til Norge på totalt 23,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Dette er en nedgang på 0,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter fra 2020.
- Utslippene fra luftfart er fremdeles lavere enn tidligere år på grunn av lavere aktivitet under pandemien.
- Hvert år må de norske virksomhetene som er omfattet av EUs system for klimakvoter rapportere sine utslipp til Miljødirektoratet innen 31. mars.
- Rapportene er verifisert av en uavhengig tredjepart, men skal også godkjennes av Miljødirektoratet.
- Rapportene for 2021 er fremdeles under godkjenning. Tallene kan derfor endre seg noe fram til alle rapportene er endelig godkjent.
Klimakvoter bidrar til å redusere utslipp
Omtrent 150 norske virksomheter rapporterer utslipp under EUs klimakvotesystem til Miljødirektoratet. Dette inkluderer fem luftfartsoperatører.
Hensikten med systemet er å redusere utslippene av klimagasser.
- Hensikten med EUs klimakvotesystem er å redusere utslipp av klimagasser fra energiproduksjon, industri og luftfart.
- Systemet setter et felles tak på antall tonn CO2-ekvivalenter de europeiske bedriftene samlet kan slippe ut i en angitt periode.
- Det trykkes én klimakvote for hvert tonn CO2-ekvivalenter som kan slippes ut under taket.
- Alle virksomheter som omfattes av systemet, må hvert år levere inn én klimakvote for hvert tonn CO2-ekvivalenter de slipper ut.
- I utvalgte sektorer kan virksomhetene søke om å få noen kvoter gratis, resten må kjøpes i markedet, slik at de kan dekke utslippene sine. Slik skal det lønne seg å kutte utslipp.
- Prisen på en klimakvote har økt fra 32 til 81 euro i løpet av 2021.
Rockwool og Yara med klimatiltak for å redusere utslippene
Flere virksomheter har satt i gang klimatiltak for å aktivt redusere sine klimagassutslipp. Blant annet ble Rockwool sin steinullfabrikk i Moss elektrifisert i 2020. Det ble bygget en ny elektrisk smelteovn som er forventet å redusere utslipp fra produksjon med 80 prosent. Utslippene i 2021 ble redusert med 70 prosent siden forrige normalår, 2019.
Yara i Glomfjord bygde om virksomheten høsten 2020 for å redusere utslippene fra lystgass med 70 til 75 prosent. Dette tiltaket var i gang i 2021, og Yara Glomfjord reduserte utslippene sine med 73 prosent sammenlignet med året før.
Økt produksjon av aluminium i Norge
Utslippene fra norsk aluminiumsproduksjon økte noe fra 2020 til 2021, og det var en liten økning hos de fleste verkene. Hos Sør-Norge aluminium var produksjonen doblet, og dermed også utslippene, etter oppstart av en produksjonslinje som har vært stengt siden finanskrisen.
Normalår i petroleumssektoren
De kvotepliktige utslippene fra utvinning av olje og gass utgjør omtrent halvparten av de kvotepliktige utslippene, og var på cirka 10,5 millioner tonn i 2021. Det er 0,9 millioner tonn lavere i enn i 2020.
Hammerfest LNG har imidlertid ikke vært i drift i 2021 og nedgangen i utslipp tilsvarer omtrent utslippene fra Hammerfest LNG i et normalår. Samlet for resten av sektoren har produksjonen av olje og gass økt med cirka 2 prosent fra 2020 til 2021, uten at utslippene har økt tilsvarende. Johan Sverdrup som startet opp i 2019, sto for den største økningen i oljeproduksjonen. Dette feltet er elektrifisert med kraft fra land.
Klimagassutslippene fra luftfart fortsatt lavere enn før pandemien
Fem luftfartsoperatører rapporterte sine utslipp for 2021 til Miljødirektoratet. Både Norwegian og Widerøe økte utslippene sine med rundt 30 prosent. I tillegg har Flyr, som startet opp i 2021, rapportert kvotepliktige utslipp for første gang. SAS rapporterer sine utslipp til Sverige.
I 2020 reduserte luftfarten klimagassutslipp med 63 prosent sammenlignet med før pandemien. Utslippene fra denne sektoren har fortsatt å holde seg lavere enn tidligere også i 2021, men har samlet økt med 29 prosent fra 2020.
Kvotepliktige utslipp fra luftfart omfatter utslipp fra flyvinger innenfor hele EØS-området.
Annen fastlandsindustri
Totalt sett har utslippene i annen fastlandsindustri gått litt opp. Utslippene fra oljeraffinerier, treforedlingsindustri og produksjon av ferrolegeringer har økt fra 2020 til 2021.
I treforedlingsindustrien har økt bruk av naturgass og fyringsolje ført til høyere utslipp. For ferrolegeringsindustrien, som produserer silisium og mangan, og raffineriene skyldes de økte utslippene høyere produksjon.
Utslipp fra raffineriene økte på tross av at raffineriet til Esso på Slagentangen har hatt en gradvis utfasing av brensel i 2021, og innen utgangen av året hadde lagt ned store deler av virksomheten. Utslippene fra Esso på Slagentangen ble dermed redusert med 47 prosent og virksomheten vil ikke være kvotepliktig i 2022.
Magnor Minerals avsluttet produksjonen i juni 2021.
Mer normal hverdag og høye energipriser fører til økte utslipp i Europa
De foreløpige utslippstallene for hele EUs klimakvotesystem viser at utslippene har økt med 9 prosent fra 2020 til 2021, etter en nedgang fra 2019 til 2020 på hele 14 prosent.
De økte klimagassutslippene i EU skyldes antagelig høyere energiforbruk ved gradvis gjenåpning under pandemien, mer bruk av kull på grunn av høye gasspriser, og lav produksjon av fornybar strøm sammenlignet med 2020. Utslippene økte mest i kraftsektoren, men også betydelig i industri og luftfart.
Etter at Storbritannia gikk ut av EU har de fra 2021 sitt eget kvotesystem. I Storbritannia har også utslippene økt fra 2020 til 2021.
EU strammer inn kvotesystemet for å kutte utslippene
I EU sin Klar for 55-pakke er det foreslått endringer i kvotesystemet for å nå målet om å kutte utslipp med 55 prosent innen 2030.
For å kutte utslipp reduserer EU mengden kvoter med 2,2 prosent årlig. Nå foreslår EU å øke den årlige reduksjonen til 4,2 prosent. Med færre kvoter vil det bli dyrere for en virksomhet å slippe ut klimagasser. Det vil derfor lønne seg mer å redusere utslipp.
I tillegg er det foreslått at skipsfartsektoren skal inn i systemet fra 2023.
- Det europeiske kvotetaket strammes inn i takt med økte klimaambisjoner i EU. I "Klar for 55"-pakken har EU foreslått endringer i kvotesystemet for å nå mål om 55 prosent utslippskutt i 2030.
- I 2020 var den tilgjengelige kvotemengden i EUs kvotesystem 21 prosent lavere enn utslippene i 2005. Den tilgjengelige kvotemengden reduseres nå videre med 2,2 prosent årlig. EU har foreslått å øke den årlige reduksjonen til 4,2 prosent. Dette medfører at utslippene innenfor kvotesystemet skal bli totalt 61 prosent lavere i 2030 enn utslippene i 2005.
- Skipsfart er foreslått inn som en ny sektor i systemet fra og med 2023.
- Det er foreslått å innføre en grensejusteringsmekanisme. Mekanismen vil legge en ekstra kostnad på import av enkelte produkter som er produsert under mindre streng klimaregulering enn det man har i EU og skal gradvis ta over for gratis tildeling av kvoter.