Du må vurdere dine forpliktelser når du kjøper varer fra EU. Her får du hjelp til å forstå hvordan det kan løses gjennom et eksempel.

Scenario: Flere ledd i forsyningskjeden

Tidligere fulgte vi en liten norsk kaffeimportør. Nå ser vi nærmere på et scenario med flere aktører i forsyningskjeden, og hvordan forpliktelsene endrer seg når norske virksomheter opptrer som forhandlere.

I dette eksempelet kjøper to norske bedrifter, aktør B og aktør E, brent kaffe fra en belgisk kaffegrossist, aktør D. Grossisten har importert kaffen fra Uganda og selger den videre til Norge.

Hvem har ansvar for hva?

Aktør C: Kaffebonden i Uganda

  • Har ingen forpliktelser overfor EUs avskogingsforordning (EUDR).
  • Må likevel kunne gi informasjon som gjør det mulig for aktør D å oppfylle sine krav.

Aktør D: Belgisk kaffegrossist

  • Er en virksomhet under EUDR, fordi de bringer en relevant vare i omsetning på EU-markedet.
  • Må gjøre en aktsomhetsvurdering og sende inn en aktsomhetserklæring i EUs informasjonssystem.

Aktør E: Norsk forhandler (ikke SMB)

  • Er en forhandler, men ikke en liten eller mellomstor bedrift.
  • Må oppbevare referansenummeret til den opprinnelige aktsomhetserklæringen i fem år.
  • Må registrere seg i Informasjonssystemet

Aktør B: Norsk forhandler (SMB)

  • Må oppbevare referansenummeret til den opprinnelige aktsomhetserklæringen i fem år.
  • Trenger ikke å registrere seg Informasjonssystemet.

Referansenummer til aktsomhetserklæring må kun oppbevares i fem år av første nedstrøms aktør etter virksomheten som plasserte varen på markedet første gang. 

Identifiser forhandlerrollen

Når en vare omsettes på EUs indre marked uten at den endrer varekode, blir neste aktør i forsyningskjeden en forhandler.

Eksempel: Varekode HS0901 gjelder for alle typer kaffe – brent, malt eller hele bønner. Så lenge produktet ikke endres til en annen relevant vare, regnes neste ledd i forsyningskjeden som forhandler.

Vurder krav basert på bedriftsstørrelse

Små og mellomstore bedrifter som er nedstrøms virksomheter eller forhandlere trenger ikke å registrere seg i Informasjonssystemet.

Hva er SMB og ikke-SMB?

SMB betyr mikroforetak, små og mellomstore bedrifter. Ikke-SMB betyr stor bedrift. Terskelverdiene for størrelse er definert i regnskapsdirektivet, som er gjennomført i norsk rett gjennom regnskapsloven.

Denne tabellen viser hvordan bedrifter deles inn i ulike standardiserte kategorier etter størrelse:

Forhandlere må opprette og vedlikeholde et system for tilbørlig aktsomhet hvor de organiserer egne rutiner og relevant informasjon. Systemet skal gjennomgås minst en gang i året. Store forhandlere må rapportere om systemet offentlig. SMB-forhandlere må kunne vise til sitt system for tilbørlig aktsomhet ved tilsyn fra ansvarlige myndigheter.