5. Organisering av arbeidet med handlingplanen

5.1 Organisering utenfor verneområder

Organisering av arbeidet utenfor verneområder bygger på "arvesølvmodellen", men med noen ulikheter, og tuftes på samarbeid mellom grunneiere/drivere, forvaltning og fagmiljø;

• Handlingsplanarbeidet skal ledes av nasjonal statlig miljømyndighet v/Miljødirektoratet.
• Statsforvalterne står for regional statlig oppfølging (som del av sitt arbeid med trua natur og utvalgte naturtyper).
• Samarbeid med kommune og andre sektorer om målretting av tiltak sikres gjennom tverrgående samarbeid mellom miljøforvaltning, grunneiere/kommuner og fagmiljøer/fagrådgivning.
• Nasjonal faglig bistand i oppfølging og kvalitetssikring sikres gjennom avtaler med nasjonale fagmiljøer i rollen nasjonal koordinator.

Dette bygger på arvesølvmodellen (se figur 1), som har vist seg godt egna for å mobilisere, målrette og kvalitetssikre tiltak i et systematisk samarbeid mellom flere forvaltningsorgan, grunneiere/skjøtselsarbeidere og fagmiljøer. Arvesølvmodellen er i stor grad knyttet til landbrukssektoren, men tilpasses i dette tilfellet til å være mer rettet mot kommunene.  

Erfaringene med trinnvis opptrapping av handlingsplanen i ulike fylker, viser at det tar tid å sikre tiltak i et tilstrekkelig omfang i større utbredelsesområder. Modellen tilrettelegger også for systematisk samarbeid og målretta bruk av sektorvirkemidler, og gir rom for arbeidsdeling i samarbeidet med flere ulike aktører om skjøtsel og langsiktig bevaring av åpen grunnlendt kalkmark.

Forvaltningsmodellen har for andre naturtyper vist seg nyttig både for intern samordning av egen virkemiddelbruk og for tverrsektorielt myndighetssamarbeid på flere felt innen naturmangfold. God samordning av virkemiddelbruk knytta til mål og tiltak i flere tverrsektorielle nasjonale planer på naturmangfoldsområdet gir best forutsetning for gode resultater og effektiv bruk av offentlige midler.

For å sikre en overbygging på tvers av forvaltningsorgan og initiativ organiseres arbeidet med en koordinator på oppdrag fra Miljødirektoratet. Rollen til den nasjonale koordinatoren er i hovedsak å være en overbyggende koordinator mellom forvaltningsorgan.

Videre innebærer dette å skape initiativ i de ulike prosessene for implementering av handlingsplanene i ulike forvaltningsnivå. I andre handlingsplaner er det også organisert regionale fagrådgivere, men dette er innledningsvis vurdert som unødvendig da åpen grunnlendt kalkmark har en begrenset regional utbredelse.

Videre skal nasjonal koordinator drive oppfølgingsarbeidet framover, og avdekke flaskehalser og viktige problemstillinger. Konkret innebærer dette å sammenstille erfaringer fra ulike områder og bringe dette fram til diskusjon. Nasjonal koordinator fungerer også som fagrådgiver som jobber detaljert med veiledning av ressurspersoner i forvaltningen, bistår prioritering av lokaliteter, bygger fagmiljø med mer.

5.2 Organisering i verneområder

Etablert forvaltningsmodell for gjennomføring av skjøtselstiltak i verneområder:

• Forvaltningsmyndigheten for verneområder står oftest som tiltakshaver og økonomisk ansvarlig for skjøtselstiltakene. Forvaltningsmyndighet er Statsforvalteren, nasjonalpark- eller verneområdestyrer eller kommuner som har fått delegert forvaltningsmyndighet.
• Forvaltningsmyndigheten er ansvarlig for å identifisere behov, og skjøtselsplaner utarbeides og legges til grunn for arbeidet. Behov kan ofte knyttes til bevaringsmål i forvaltningsplan.
• Vurdering av innmeldte behov for tiltaksmidler og tildeling av disse til forvaltningsmyndigheten for verneområder, foretas av Miljødirektoratet.
• Statens naturoppsyn har kompetanse på skjøtsel av åpen grunnlendt kalkmark og utfører ofte skjøtselstiltak i verneområder. Forvaltningsmyndigheten kan også kjøpe slike tjenester fra annet kyndig personell.