3. Prioriterte tiltak

Kapittel 3 beskriver prioriterte tiltak i arbeidet for å oppnå hvert av de fem delmålene i handlingsplanen. Virkemidler som kan brukes til å gjennomføre tiltak i og utenfor verneområder omtales i kapittel 4. Kapittel 7 oppsummerer tiltakene i en tabell, og gir en oversikt over hovedansvar og tidsplan for gjennomføring av tiltaket.

Ved planlegging og gjennomføring av tiltak og tildeling av tilskudd for forvaltning, skjøtsel og restaurering i områder med olivinskog, skal prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8–12 legges til grunn. Dette gjelder blant annet krav til kunnskapsgrunnlag, føre-var-prinsippet og vurdering av samlet belastning, jf. § 7. Disse vurderingene kommer i tillegg til krav fastsatt i annet regelverk, som verneforskrifter og forskrift om utvalgte naturtyper.

Olivinskog forekommer kun der det finnes olivinrik berggrunn, og arealene er derfor naturlig svært begrenset. Dette gjør det særlig viktig å sikre eksisterende lokaliteter – og spesielt de godt utviklede, artsrike olivinfuruskogene med høy økologisk verdi. Naturtypen kan ikke gjenskapes andre steder. Kompenserende tiltak, som ligger lavest i tiltakshierarkiet, anses derfor som lite relevante eller realistiske.

Prioritering blant områder

Tiltak bør gjennomføres i områder som er særlig viktige for å nå målene i handlingsplanen. I tillegg til praktiske hensyn som kostnader og gjennomførbarhet, bør følgende egenskaper inngå i vurderingene av hvilke lokaliteter som skal prioriteres:

Klikk på navnene under for å se de ulike egenskapene:

3.1 Tiltak for langsiktig ivaretakelse i hele utbredelsesområdet

Olivinskog utgjør få og små arealer, og naturtypen er sårbar for arealtap. Et sentralt mål er derfor å sikre viktige gjenværende forekomster. Det viktigste er å hindre arealtap, særlig som følge av mineralutvinning, men også av omfattende hogst og veiutbygging.

Prioriterte tiltak for å oppnå delmål 1:

a. Sikre forekomster gjennom vern etter naturmangfoldloven

I Oppfølgingsplanen for trua natur anbefales det at rundt 15 lokaliteter, tilsvarende totalt 500 dekar, bør få en sterkere grad av sikring (Miljødirektoratet, u.å.). Lokalitetene som prioriteres bør ha høy eller svært høy lokalitetskvalitet, etter Miljødirektoratets kartleggingsinstruks (Miljødirektoratet, 2024).

Det sterkeste virkemiddelet for å oppnå sikring vil være områdevern etter naturmangfoldloven. Vern av skog på privat grunn gjennomføres etter ordningen frivillig skogvern.

b. Sikre forekomster utenfor verneområder

Virkemiddelet utvalgt naturtype er det viktigste virkemiddelet utenfor verneområder. Utvalgt naturtype gir føringer for forvaltning av områdene gjennom plan- og bygningsloven og det medfører meldeplikt for skogbrukstiltak.

Andre virkemidler kan bidra med ytterligere sikring av forekomster, herunder skognæringens egen miljøsertifisering.

c. Ivareta mer robuste økologiske nettverk gjennom målrettet virkemiddelbruk

Virkemiddelbruken skal være målrettet for å ivareta olivinskog i mer robuste økologiske nettverk. Dette inkluderer også å se til andre tilgrensende områder med naturtyper som danner helhetlige miljø, slik som mer åpne naturtyper preget av olivin med åpen/grunnlendt berg og enger.

3.2 Tiltak for langsiktig skjøtsel og restaurering i hele utbredelsesområdet

Prioriterte tiltak for å oppnå delmål 2:

a. Utarbeide skjøtselsplaner i utvalgte områder

Ifølge Oppfølgingsplan for trua natur anbefales det å utarbeide skjøtselsplaner for minst 5 lokaliteter (omtrent 200 dekar) (Miljødirektoratet, u.å.). Skjøtselsplanene bør evalueres og oppdateres innledningsvis hvert femte år. Her bør det legges vekt på effekten av skjøtselstiltak, samt andre inngrep.

Utarbeides i samarbeid med et regionalt samarbeidsforum og skal godkjennes av Statsforvalter (se kap. 5.1). Skjøtselsplaner skal basere seg på solide faggrunnlag, deriblant lokal- og tradisjonell kunnskap, og de bør ta utgangspunkt i forvaltningsråd gitt i Gaarder et al. (2024).

Utarbeiding av skjøtselsplaner bør prioriteres i utvalgte lokaliteter der skjøtsel vurderes som nødvendig for å opprettholde eller forbedre tilstanden. Dette gjelder særlig større forekomster, der verdiene er helt eller delvis avhengig av aktiv skjøtsel for å bevares. I utgangspunktet bør lokalitetene hentes fra de 15 områdene som er foreslått for strengere sikring (se tiltak 3.1.a).

Områdene omtales videre i handlingsplanen som "skjøtselsplanområder".

b. Gjennomføre skjøtsel i og utenfor skjøtselsplanområder

Kunnskap om konsekvenser av enkelte inngrep i olivinskog er begrenset, og konsekvensene kan variere mellom forekomster. Vi har derfor valgt å skille mellom aktive tiltak som kan gjennomføres utenfor skjøtselsplanområder, og tiltak som skal inngå i skjøtselsplaner før de kan gjennomføres.

Merk at dette tiltaket gjelder i og utenfor skjøtselsplanområder. I verneområder må man i tillegg forholde seg til rammene i verneforskrifter og føringer fra forvaltningsmyndighet.

Tiltak som er vurdert til å ha en utelukkende positiv påvirkning på tilstanden i olivinskog kan gjennomføres utenfor skjøtselsplanområder. Dette gjelder tiltak som:

Re-etablering av beite i enkelte områder. Beitetrykket bør tilpasses lokalitetene for å unngå overbeiting og slitasje.

Følge opp og fjerne fremmedarter.

Tiltak som kan ha en positiv påvirkning på tilstanden i olivinskog, men hvor påvirkningen også kan variere, skal gjennomføres i skjøtselsplanområder. Dette gjelder tiltak som:

• Hogst/fjerning/tynning av gran i områder utenfor granens naturlige utbredelsesområde for å hindre/stoppe treslagsskifte til gran.
• Tynning/rydding/avstandsregulering av furu i områder hvor det er fare for fortetting av skogstrukturen.
  • Tynning kan gjøres maskinelt, men bruk av tunge maskiner bør unngås. Her kan det være aktuelt å gjennomføre tynning gjennom skading eller ringbarking av trær, slik at det bidrar til å danne naturskogsstrukturer.
• Generelt i forhold til all hogst i olivinskog så
  • bør bruk av tunge maskiner unngås
  • skal hogstavfall fjernes eller brennes på stedet
  • bør innføring av beitedyr vurderes for å hindre negative effekter av hogst

c. Gjennomføre restaurering av utvalgte områder

Dette er et lavt prioritert tiltak da det er begrenset erfaring med restaurering av bar olivingrunn. Det kan likevel være aktuelt å gjennomføre restaureringstiltak i enkelte gamle, nedlagte gruveområder.

Aktuelle restaureringstiltak kan være re-etablering av olivin-tilknyttede arter på olivinknauser i nedlagte olivinbrudd eller gruveområder.

Effekten av restaureringstiltak bør overvåkes (se kap. 3.3 tiltak b).

3.3 Tiltak for god kunnskap og dokumentasjon

Prioriterte tiltak for å oppnå delmål 3:

a. Kartlegge forekomster av olivinskog der kartleggingsdekningen innenfor utbredelsesområdet er mangelfull – særlig der det forventes store naturverdier, der det er utbyggingspress, eller hvor skjøtsels- og restaureringstiltak er aktuelt.

For å identifisere aktuelle områder, vil det være hensiktsmessig å kombinere informasjon fra:

• berggrunnskart som viser områder med ultramafisk berggrunn. Datasett tilgjengelig for nedlastning fra Geonorge:
  BerggrunnOkologiWMS - Kartkatalogen
• skogressurskart som viser tredekning av fortrinnsvis furu. Datasett tilgjengelig for nedlastning fra Geonorge:
  SR16 - Skogressurskart 16x16 meter - Vektor - Kartkatalogen
• løsmassekart som viser usammenhengende eller tynt dekke av morenemateriale eller forvitringsmateriale over berggrunnen. Datasett tilgjengelig for nedlastning fra Geonorge:
  Løsmasser forenklet kart (N1000) - Kartkatalogen
• naturskogkart kan også være aktuelt å inkludere. Datasett tilgjengelig for nedlastning fra Geonorge:
  Naturskog (v1) - Kartkatalogen

Et foreløpig oversiktskart over slike områder utviklet av Miljødirektoratet finnes her: Olivinskog – mulige forekomster og metapopulasjonsstruktur

b. Etablere pilotområder med systematisk oppfølging over tid, for å øke kunnskapen om naturmangfoldet i olivinskog og effektene av ulike tiltak. Dette gjelder kunnskap om artenes krav og respons, skjøtselsmetodikk og muligheter for effektivisering, hvilke elementer som er avgjørende for effekten på naturmangfoldet, virkningen av fragmentering inkludert artenes spredningsstrategier, effekten av klimaendringer mv. Pilotområdene bør ha særlig fokus på:

• artsmangfoldet, spesielt verdier knyttet til jordsmonn, genetisk mangfold, og hvorvidt vegetasjon på olivingrunn kan være en kilde til genetiske ressurser knyttet til tørketoleranse
• samspillet mellom hogst og økologisk tilstand
• effektene av aktuelle skjøtselstiltak for å hindre oppbygning av humuslaget
• effektene av aktuelle restaureringstiltak
• betydningen av fragmentering og landskapsøkologiske sammenhenger (økologiske nettverk)

c. Oppdatere eksisterende kunnskaps- og beslutningsgrunnlag for olivinskog, med sikte på å avklare hva som er nødvendig for at olivinskog skal bli mindre truet, tilsvarende ikke truet eller intakt (LC) etter etablert metodikk for rødlistevurdering av naturtyper.

d. Holde opplysninger om søknadsbehandling og utbetaling ved gjennomførte tiltak oppdatert i Elektronisk søknadssenter (ESS), slik at informasjon om tiltak er tilgjengelig i Naturtiltak og relevant for videre bruk og oppfølging. Naturtiltak er tilgjengelig her: Naturtiltak

e. Gjennomføre midtveisevaluering av måloppnåelse og effekt av tiltak, og justere innsatsen ved behov fram mot 2037.

f. Vurdere utvidet bruk av Statens naturoppsyn for å følge opp forekomster av olivinskog og dokumentere tilstanden, både som en del av oppfølgingen i verneområder og på bakgrunn av at olivinskog er en utvalgt naturtype.

3.4 Tiltak for samarbeid og effektiv organisering

Prioriterte tiltak for å oppnå delmål 4:

a. Iverksette foreslått forvaltningsmodell for oppfølging av handlingsplanen utenfor verneområder (se kapittel 5.1).

b. Legge til rette for samarbeid om helhetlig forvaltning av store områder med potensiale for å inngå i økologiske nettverk, på nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå. Gjelder samarbeid mellom forvaltning innenfor og utenfor verneområder, og forvaltning på tvers av sektorer. Aktuelle sektorer vil være landbruket, forsvaret og bergverksindustrien.

3.5 Tiltak for god veiledning og formidling

Prioriterte tiltak for å oppnå delmål 5:

a. Øke innsatsen med veiledning og formidling rettet mot kommunene.

b. Utvikle veiledning og retningslinjer for tilpasning av skogbrukstiltak som er forenelig med å opprettholde tilstanden i olivinskog.

c. Ta i bruk ulike plattformer for veiledning, formidling og kunnskapsdeling (nettsider, media og fysiske møteplasser). Og sørge for at dette er lett forståelig for aktuelle brukergrupper med ulik faglig bakgrunn.

d. Veilede og informere om tiltak for truet natur, tilskuddsordninger og handlingsplanoppfølging– med særskilt vekt på å bygge lokal forståelse og tillit.

e. Formidle og synliggjøre helheten av miljøverdiene knyttet til olivinskog for å bygge forståelse og engasjement for bevaring av naturtypen. Gjennomføres i samarbeid og kommunikasjon med grunneiere, forvaltning, ulike sektorer og allmennheten.