4. Virkemidler for å nå målene

4.1 Juridiske og økonomiske virkemidler

Sentrale virkemidler i miljøforvaltningen som benyttes i handlingsplanoppfølgingen er:

• Naturmangfoldloven – spesielt Kap. II – allmenne bestemmelser om bærekraftig bruk, og Kap. VI – utvalgte naturtyper
• Forskrift om utvalgte naturtyper
• Verneforskrifter
• Forvaltningsplaner/skjøtselsplaner for verneområder
• Overvåking knyttet til tiltak, inkludert bevaringsmål
• Driftsmidler i miljøforvaltningen (organisering/forvaltningsmodell)
• Tilskuddsordninger for naturmangfoldtiltak, slik som tiltak for trua naturtyper og trua arter, verdifulle kulturlandskap og UKL-områder
• Midler til tiltak i verneområder (restaurerings- og skjøtselstiltak)

I tillegg til miljøforvaltningens egne virkemidler bidrar andre sektorers virkemidler til både å ivareta nødvendige hensyn og å utløse tiltak i slåttemyr. Blant disse utløser jordbrukets tilskuddsordninger (RMP og SMIL) den største innsatsen på skjøtsel og restaurering.  

Forskrift om nydyrking sier at nydyrking av myr til jordbruksformål ikke er tillatt. Nygrøfting av myr og sumpskog med sikte på skogproduksjon er forbudt etter forskrift om bærekraftig skogproduksjon, og det er heller ikke er tillatt å renske grøfter i myr og sumpskog der det ikke er etablert produktiv skog.

4.2 Organisering av arbeidet med handlingsplanen

Temaet er berørt under delmål 2 om effektiv organisering for å nå målet om tilstrekkelig slåttemyr i skjøtsel. Aktivitetsnivået for å følge opp handlingsplanen vil kunne variere noe mellom regioner, som følge av naturlige forskjeller i utbredelse eller forekomst av slåttemyr, og/eller variasjon i utforminger og skjøtsel.

4.1.2 Organisering utenfor verneområder

Følgende organisering skal benyttes utenfor verneområder:  

Etablert forvaltningsmodell for samarbeid mellom grunneiere/drivere, forvaltning og fagmiljø (se figur) videreføres;

• Handlingsplanarbeidet skal fortsatt ledes av nasjonal statlig miljømyndighet v/Miljødirektoratet.
• Statsforvalterne står for regional statlig oppfølging (som del av sitt arbeid med trua natur).
• Samarbeid med jordbrukssektor og andre aktører om målretting av tiltak sikres gjennom regionale skjøtselsgrupper eller tilsvarende tverrgående samarbeid mellom miljø- og landbruksforvaltning, grunneiere/drivere og fagmiljøer/fagrådgivning.
• Nasjonal og regional faglig bistand i oppfølging og kvalitetssikring sikres gjennom avtaler med nasjonale og regionale fagmiljøer i rollene for nasjonal faglig koordinering og regional fagrådgiving.

I flere fylker samordnes oppfølgingen av flere av de trua, skjøtselsbetinga naturtypene (slåttemark, slåttemyr, kystlynghei, naturbeitemark) innenfor denne forvaltningsmodellen. Dette gir både bedre måloppnåelse, effektiviseringsgevinst i forvaltningen og bidrar til kvalitet i arbeidet. 

4.1.2 Organisering i verneområder

Etablert forvaltningsmodell for gjennomføring av skjøtselstiltak i verneområder:

• Vurdering av innmeldte behov for tiltaksmidler og tildeling av disse til forvaltningsmyndigheten for verneområder, foretas av Miljødirektoratet.
• Forvaltningsmyndigheten for verneområder står oftest som tiltakshaver og økonomisk ansvarlig for skjøtselstiltakene. Forvaltningsmyndighet er Statsforvalteren, nasjonalpark- eller verneområdestyrer eller kommuner som har fått delegert forvaltningsmyndighet.
• Forvaltningsmyndigheten er ansvarlig for at skjøtselsplaner utarbeides og legges til grunn for arbeidet
• Statens naturoppsyn har kompetanse på skjøtsel av slåttemyr og utfører ofte skjøtselstiltak i verneområder. Forvaltningsmyndigheten kan også kjøpe slike tjenester fra annet kyndig personell.