Dersom din virksomhet produserer eller importerer drikkevareemballasje eller emballerte drikkevarer til Norge har du utvidet produsentansvar for denne emballasjen. Pliktene er regulert i avfallsforskriften kapittel 6.
Henvisning til hele forskriften? Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) - Kapittel 6. Retursystemer for emballasje til drikkevarer - Lovdata
Hvilke plikter har du som produsent eller importør av drikkevareemballasje?
Dersom din virksomhet produserer eller importerer drikkevareemballasje eller emballerte drikkevarer til Norge, skal du melde deg inn i et godkjent retursystem for drikkevareemballasje. Retursystemet skal oppfylle de fleste av dine plikter på dine vegne.
Målet med forskriften er at din virksomhet kan bidra til reduserte avfallsmengder, materialgjenvinning og å hindre forsøpling fra slik emballasje.
Pliktene dine er beskrevet i avfallsforskriften kapittel 6, der det er noen særregler for drikkevareemballasje knyttet til returandel og pant. Utover disse pliktene, er de fleste pliktene dine de samme som for produsenter av annen emballasje og emballerte produkter etter avfallsforskriften kapittel 7 om emballasje.
Se her for veileder om dine plikter til blant annet kostnadsdekning og materialgjenvinning: Emballasje - miljodirektoratet.no
Se § 6-5a for oversikt over alle relevante plikter dere har etter kapittel 7.
- Norsk Returkartong AS – skoler og barnehager
- Norsk Returkartong AS – drikkekartong
- Plastretur AS
- Sirkel Glass AS
- Norsk Metallgjenvinning AS
- Infinitum AS – metall
- Infinitum AS – plast
- Emballasjegjenvinning AS – glass
- Emballasjegjenvinning AS - drikkekartong
- Emballasjegjenvinning AS – plast
- Emballasjegjenvinning AS – metall
Ringnes retursystem
Pantemerke
Som produsent eller importører av drikkevarer som inngår i en panteordning må du merke emballasje, som flasker og bokser, med pantemerke. Pantemerket skal vise pantesatsen og ha en minimumsstørrelse på 9 mm x 9 mm.
Infinitum organiserer pantesystemet for plastflasker og metallbokser.
Hvordan virker retursystemene og hvem forvalter disse?
Inneremballasje til drikkevare er omfattet av grunnavgift og miljøavgift. Emballasje som inngår i et godkjent retursystem, kan få redusert miljøavgift avhengig av hvor stor andel av brukt/tom emballasjen som samles inn (returandel).
Miljødirektoratet fastsetter returandel for det enkelte retursystem. Skattedirektoratet vedtar neste periodes miljøavgift for retursystemet basert på Miljødirektoratets vedtak om returandel.
Grunnavgiften gjelder per enhet og er uavhengig av miljøavgiften. Grunnavgiften omfatter all drikkevareemballasje som ikke er ombruksemballasje.
Les mer om grunnavgift og miljøavgift på skatteetaten sine hjemmesider: Avgift på drikkevareemballasje - Skatteetaten
Returandelen til et retursystem regnes ut fra hvor mye emballasje medlemmene har satt på markedet og hvor mye emballasje som er blitt samlet inn igjen og så materialgjenvunnet og/eller energiutnyttet.
Returandelen fastsettes for ett år av gangen fra 1. juli til 30. juni året etter og baseres på oppnådd returandel de tre siste kalenderårene (inkludert siste kalenderår før ny periode).
Dersom returandelen er 95 % eller høyere, vil medlemmene i retursystemet ikke betale miljøavgift i den kommende perioden.
For retursystemer med engangsemballasje regnes returandelen ut slik:
Merk at regnestykket varierer for de ulike materialene, for eksempel vil returandelen for glassemballasje kun omfatte materialgjenvunnet mengde og for metallemballasje inkluderes metall som blir hentet ut fra bunnaske (etter forbrenning).
For retursystemer med ombruksemballasje er returandelen basert på forskjellen mellom utpantet og innpantet drikkevareemballasje.
Regnestykket ser slik ut:
En oversikt over returandelen for neste periode finner du på vår nettside med emballasjestatistikk:
Emballasjeavfall - miljodirektoratet.no
Henvisning - forskrift om særavgifter kap 3-5 Avgifter på drikkevareemballasje (miljø- og grunnavgift)
Butikker og utsalgssteder av drikkevarer med pant
Virksomheter som selger drikkevarer med pant, har plikt til å ta i retur en rimelig mengde av tom emballasje. De som leverer emballasjen, kan kreve å få pantebeløpet utbetalt kontant.
Det definerende for om du som utsalgssted skal ta i retur en rimelig mengde, er om du selger drikkevare med pant, ikke hvorvidt du har en panteautomat eller ikke. Mange restauranter, kafeer, hoteller, bensinstasjoner, kantiner, butikker som ikke er dagligvarebutikker og andre lignende utsalgssteder er derfor ofte omfattet av denne plikten.
Det kan ikke forventes at virksomheter skal kunne sørge for å ta i retur pant til enhver tid, særlig i lys av utvidete åpningstider i flere dagligvarebutikker.
Miljødirektoratet vurderer at det ikke er rimelig å forvente å få utbetalt pant når butikken ikke er bemannet.
---alt side 2
Rapportering for retursystemer - returandel
Fra og med 2023 har det vært konkurrerende retursystemer for alle typer drikkevareemballasjematerialer – metall, glass, papp og plast. Det er viktig at retursystemene likebehandles og at ikke samme drikkevareenheter telles med i flere retursystemer. Derfor gjør Miljødirektoratet flere korrigeringer av tallene som retursystemene rapporterer, og fastsetter en justert "oppnådd" returandel for forrige kalenderår.
Disse korrigeringene gjelder:
- Utenlandske enheter – drikkevareemballasje importert av privatpersoner
- Drikkevareemballasje fra et pante-retursystem som havner i kildesortert avfall og i restavfallet
Korrigeringer for privat importert drikkevareemballasje
I veldig grove trekk er returandelen et bilde på hvor mye av drikkevareemballasjen som settes på markedet som samles inn igjen av retursystemet når emballasjen er blitt avfall. En del drikkevareemballasje som havner i de ulike avfallsstrømmene er likevel ikke satt på markedet av medlemmene, men importert av privatpersoner, typisk ved grensehandel. Disse drikkevareemballasjeenhetene er ikke nødvendigvis lett eller mulig å skille når det utføres avfallsanalyser for å identifisere hvor mye drikkevareemballasje det er i avfallet. Derfor korrigeres heller beregningen av returandel ved at retursystemene gjør en estimering av hvor mye drikkevareemballasje som importeres privat – dette omtaler vi som "privat import".
Tallene benyttet er ikke hentet fra faktisk rapportering, kun eksempler.
Retursystem A og B er begge godkjente retursystemer for metallemballasje, de rapporterer mengde satt på markedet av deres medlemmer i forrige kalenderår:
- Retursystem A: 600 tonn satt på markedet av medlemmene
- Retursystem B: 400 tonn satt på markedet av medlemmene
Totalt satt på markedet i Norge: 1000 tonn
Retursystem A har derfor 60 % markedsandel og retursystem B har 40 % markedsandel.
- Estimert mengde privat importert drikkevareemballasje: 300 tonn
- Mengder utenlandske metallbokser registrert av Infinitum: 120 tonn
Da blir den justerte privat importerte mengden 180 tonn, det er disse mengdene som fordeles på retursystem A og B.
"Mengde satt på markedet av medlemmene" justeres med privat import, slik at korrigerte tall som benyttes i beregning av returandel blir som følger:
- Retursystem A: 672 tonn
- Retursystem B: 448 tonn
Korrigering for drikkevareemballasje fra pante-systemer i andre avfallsstrømmer
Det er to retursystemer som benytter pant i Norge i dag: Infinitum og Ringnes Retursystem. Noen av disse drikkevareemballasje-enhetene blir ikke returnert i systemene. Disse mengdene skal korrigeres for i de andre relevante retursystemene.
Korrigering - Infinitum
Korrigering – Ringnes retursystem
Da miljøavgiften ble innført i Norge på 90-tallet, var hensikten å redusere forsøpling ved å gi produsentene (gjennom retursystemene) et insentiv til å sørge for å samle inn igjen drikkevareemballasjen de satte på markedet. På denne tiden så avfallshåndteringssystemene i Norge annerledes ut enn det gjør i dag, blant annet ble mye husholdningsavfall deponert i stedet for materialgjenvunnet eller sendt til forbrenning og det som ble deponert ble ikke regnet som "samlet inn".
I dag er det ikke lov å deponere husholdningsavfall, noe som betyr at drikkevareemballasje i mye større grad samles inn i kildesortert avfall. Når et regelverk skal tolkes, ser man på hensikten med regelverket, og det var å hindre forsøpling. I dag kan derfor et retursystem regne all drikkevareemballasje som ikke har endt som forsøpling i løpet av et år som "innsamlet". Det vil si så lenge drikkevareemballasje-enhetene har havnet i pantesystemet, kildesortert avfall eller restavfallet.
Returandelen er forholdet mellom mengde satt på markedet (evt. korrigert for privat import) og mengder som er samlet inn som er blitt materialgjenvunnet og eventuelt energiutnyttet.