Hvilke hjemler kan kommunen bruke for å rydde opp selv?

Kommunen kan beslutte å rydde opp i forsøplingen selv og kreve at den ansvarlige dekker utgiftene med hjemmel i forurensningsloven § 74 og § 76.

Kommunen har anledning til å gripe inn og rydde opp selv dersom

  • den ansvarlige ikke etterkommer pålegg etter forurensningsloven § 7 fjerde ledd eller § 37 første eller annet ledd
  • saken haster, og et pålegg vil forsinke gjennomføringen
  • det er uvisst hvem den ansvarlige er

I saker der den ansvarlige ikke etterkommer pålegg bør dere vurdere å fatte vedtak om tvangsmulkt etter § 73 før dere setter i gang opprydding på eiers regning.

Kommunen kan overlate selve oppryddingen til andre, for eksempel et privat firma. Om nødvendig kan kommunen iverksette tiltak med bistand fra politiet.

Vrakpant og miljøsanering

Biloppsamlere med tillatelse kan i mange tilfeller hjelpe til med opprydding av oppstillingsplasser eller lagerplasser for kasserte kjøretøy. Kostnaden for arbeidet vil variere, men bilvrak har en verdi og kan være med på å finansiere oppryddingen.

Når kommunen skal inngå en avtale med en biloppsamler eller skraphandler, bør dere vurdere momentene nedenfor.

Vrakpant og verdien på metallene

For en biloppsamler vil verdien av et bilvrak være vrakpanten i tillegg til verdien av stålet og brukbare deler. Stålverdien kan imidlertid variere stort, så det kan være fornuftig å innhente priser fra et fragmenteringsanlegg for bilvrak. Utgifter vil være transportkostnader og kostnader til miljøsanering. 

Les mer om vrakpant på båt og bil:

Avfall med høyt innhold av kobber eller aluminium vil gi høyere pris enn stål og være attraktivt for både skraphandlere og biloppsamlere.

Oppdaterte metallpriser bør også være med i beregningen.

Miljøsanering

Mange biloppsamlere vil også kunne ta imot større kjøretøy, landbruksmaskiner og lignende. Disse skal også miljøsaneres, og alt farlig avfall skal leveres til godkjent mottak. Kommunen kan vurdere å be om dokumentasjon på at dette er gjort.

Skraphandlere har tillatelse fra politiet til å drive handel med brukte og kasserte ting som metallskrap, men ikke til å behandle farlig avfall. De kan derfor ikke håndtere avfall som må miljøsaneres, men de kan ta imot rene metallfraksjoner.

Kommunens rett til å bruke og skade eiendom

Hvis det er nødvendig, kan kommunen bruke og skade den ansvarliges eiendom eller løsøre ved at dere rydder opp i forsøpling, se forurensningsloven § 74 tredje ledd. Denne retten gjelder også andre deler av eiendommen enn der avfallskilden er.

Som et ledd i tiltak mot ulovlig forsøpling kan kommunen også bruke eller skade en uskyldig tredjeparts eiendom eller løsøre, se forurensningsloven § 75 første ledd.

Gevinsten ved å gripe inn overfor en tredjepart må være vesentlig større enn skaden og ulempen. Det skal gis full erstatning, og derfor er ikke eierens rene økonomiske interesser relevant for om inngrepet skal gjennomføres eller ikke. Fordelen av tiltaket må i stedet veies mot ikke-materielle skader og ulemper som eieren påføres.

Staten garanterer for alle utgifter som blir påført en uskyldig tredjepart som følge av oppryddingen, se forurensningsloven § 75 tredje ledd.

Rett til å kreve refusjon for kommunens utlegg

Hvis kommunen har gjennomført oppryddingen selv, kan kommunen kreve refusjon for utgifter fra den ansvarlige, se forurensningsloven § 76.

Refusjonen kan omfatte en eventuell erstatning til en uskyldig tredjepart for bruk og skade av eiendom etter § 75.

Hvis den ansvarlige ikke kan betale eller er ukjent, kan kommunen kreve utgiftene dekket av den som har hatt skade av forurensningen og får fordelen av oppryddingen. Det kan for eksempel være grunneieren som har fått ryddet opp på sin eiendom.

 

Hvis noen andre enn kommunen har hatt utgifter i forbindelse med oppryddingen, kan kommunen pålegge den som har brutt forsøplingsforbudet, om å dekke dette, se forurensningsloven § 37 første ledd.

Vanligvis vil et slikt refusjonskrav komme fra en grunneier som selv har ryddet opp, eller fra det offentlige. Hvem som helst som har hatt utgifter til opprydding, kan imidlertid kreve refusjon etter § 37.

Bør kommunen vurdere å anmelde saken? 

l alvorlige tilfeller og ved gjentatte overtredelser bør kommunen vurdere å anmelde forsøplingen til politiet. Hjemlene for dette er forurensningsloven § 78 og § 79.

Det betyr at den ansvarlige kan bli ilagt en bot, eller i særlig alvorlige tilfeller idømt fengselsstraff, for overtredelse av § 7 eller § 28. Samtidig må saken følges opp med forvaltningsrettslige tiltak slik at forsøplingen eller forurensningen opphører.

 

En anmeldelse må inneholde

  • dokumentasjon, blant annet fotografier
  • en utfyllende beskrivelse av det forholdet som blir anmeldt
  • beskrivelse av de miljømessige konsekvensene
  • hvem kommunen mener er ansvarlige for overtredelsen. Både enkeltpersoner, selskaper og offentlige organer kan holdes ansvarlige.

Se Miljødirektoratets informasjon og veiledening om hvordan anmelde miljøkriminalitet:

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid