Det er nødvendig å kartlegge mengden sigevann som produseres for å kunne beregne hvor store mengder og konsentrasjoner av stoffer som slippes ut.

Sigevannsproduksjon (m³/år) bør overvåkes direkte i utslippspunktet med målinger, men for å få en god oversikt bør det også settes opp en vannbalanse for deponiet. En vannbalanse hjelper oss å bedre forstå hvor tiltak kan settes inn for å redusere sigevannsproduksjonen. Norske deponier har typisk en årlig sigevannsproduksjon på 0,2-0,4 m³ /m².  

Bunn- og sidetetting med oppsamling av sigevann, og at deponiet avsluttes med topptetting med en konveks overflate er viktig for å hindre sigevannsproduksjon. Lokale forhold, som setninger eller utilstrekkelig bunn- og sidetetting kan føre til at vann trenger inn i deponiet og produserer sigevann. Økende frekvens av ekstremvær og økt nedbør vil blant annet påvirke sigevannsproduksjon, topptetting og drenenring. Det er derfor viktig at dette tas hensyn til.

Sigevannsproduksjonen i deponier er vanligvis høyest under drift, når hele eller deler av deponiet står åpent (før tildekking). Nedlagte deponier har normalt sett en lavere sigevannsproduksjon. Gamle deponier kan imidlertid ha ingen eller mangelfulle tetteløsninger som fører til høyere sigevannsproduksjon. 

Sammensetningen til sigevannet er knyttet til hvilke stoffer som lekker fra avfallet. Utlekkingspotensialet til avfallet er første steg i kartleggingen av sigevannsinnhold. 

Avfall som skal deponeres, skal basiskarakteriseres av avfallsprodusenten før deponering finner sted. For flere avfallstyper kreves testing av avfallets utlekkingspotensial (riste- og kolonnetester) som del av basiskarakteriseringen. 

Resultatene fra utlekkingstester og kunnskap om avfallet gir nyttig informasjon som kan brukes for å vurdere  hvilke stoffer man kan forvente å finne i sigevannet, og som dermed bør inkluderes i et overvåkningsprogram og analyseres på. 

For nedlagte deponier finnes ikke nødvendigvis slik dokumentasjon. I slike tilfeller anbefaler vi å undersøke historisk informasjon om hvilke typer avfall som er deponert. Vurderingen kan da gjøres med bakgrunn i generell kunnskap om utlekking og erfaring fra overvåking av tilsvarende deponier. Se oversikt under for mer informasjon om utlekking fra ulike typer avfall. 

Anbefalte parametere for kartlegging av sigevann og sigevannssediment er diskutert nærmere i steg 4 om overvåkingsprogram. Krav til karakterisering av avfall og grenseverdier for utlekkingspotensial fra avfall er gitt i avfallsforskriften kapittel 9, vedlegg II. 

Fra nyere deponier:

Eldre deponier:

Eldre deponier kan bestå av en stor andel usortert avfall med organisk materiale, metaller, elektrisk og elektronisk avfall og farlig avfall. Organisk materiale som tidligere ble deponert var avløpsslam, matavfall, papir, plast, trevirke, hageavfall mm. Sigevann fra eldre deponier er derfor svært sammensatt, og kan bestå av ulike organiske og uorganiske forbindelser som kan utgjøre en miljøfare.

Det er som hovedregel ikke lenger tillatt å deponere biologisk nedbrytbart avfall.

PFAS

Det er et økende søkelys på per- og polyfluorinerte alkylforbindelser (PFAS). PFAS finnes i mange ulike typer avfall og i forurenset jord og forventes derfor å være til stede i sigevann fra de fleste deponier. Det er anbefalt å undersøke PFAS-innholdet i sigevann fra alle deponier. 

Vi kaller vannforekomsten som tar imot sigevann for en resipient. Resipienten må identifiseres for å finne ut hvilke stoffer som er relevante for vurdering av sårbarhet.

Resipienten er en vannforekomst i form av overflatevann (ferskvann, brakkvann eller kystvann) eller terreng med infiltrasjon til grunnvann.  Utslippet til resipienten kan enten skje direkte til vannforekomsten eller via et kommunalt renseanlegg.

En vannforekomsts sårbarhet for forurensning varierer, og er avhengig av forhold som f.eks. størrelse, vannutskifting og økologisk og kjemisk tilstand. For å avdekke hvilke stoffer som er relevante for å vurdere sårbarhet må man sammenligne stoffene som er problematiske for resipienten med stoffene i sigevannet. Hvis resipienten for eksempel er sårbar for nitrogen, og sigevannet inneholder dette, er dette et stoff man må være spesielt oppmerksom på.

Norge har et nasjonalt mål om at bruk og utslipp av stoffer på den norske prioritetslista skal fases ut. Videre har vannforskriften to lister med miljøgifter (prioriterte og vannregionspesifikke stoffer), hvor tilførslene skal reduseres, og for utvalgte stoffer kreves stans eller utfasing av utslipp. Stoffene på disse listene bør alltid være med i en vurdering av sigevannet.

Dokumentasjon på sigevann (sammensetning og mengde) sammenstilles og gir grunnlaget for beregning av utslipp. 

For å sikre en god beskrivelse av sammensetningen av sigevannet, er det viktig å benytte riktige typer analyser og et stort nok antall prøver. Konsentrasjoner av stoffer i sigevann varierer typisk med årstidene på grunn av nedbør og biogeokjemiske prosesser i deponiet. Analyser over tid vil derfor gi et mer realistisk bilde av hva sigevannet inneholder. Gjennomsnittskonsentrasjoner bør derfor beregnes for prøver som er tatt over en periode på minimum ett år.

Analyser gjort gjennom kartlegging og/eller overvåking, oppsummeres ved å beregne median- og gjennomsnittskonsentrasjoner av stoffer. I tillegg bør høyeste og laveste konsentrasjon oppgis, samt rapporteringsgrense for metoden som benyttes.

Gjennomsnittskonsentrasjonene kan gi en første indikasjon på om rensing og andre tiltak er nødvendig. I tillegg vil de høyeste målte konsentrasjonene gi grunnlag for å vurdere akutt giftighet.

Noen stoffer, spesielt hydrofobe organiske miljøgifter, har ofte lave konsentrasjoner i sigevannet og kan derfor være vanskelige å påvise. Det anbefales å heller analysere for disse i sigevannssediment.

Sjekkliste

Utslipp kan beregnes ved å bruke årlige gjennomsnittskonsentrasjoner av stoffer i sigevannet og årlig sigevannsproduksjon:

Utslipp (kg/år) = Gjennomsnittskonsentrasjon (mg/L) x sigevannsmengde (m3/år) / 1000

• Årlige utslipp brukes i vurdering av sårbarheten til resipienten.
• Mengder som slippes ut bør også inkluderes som grunnlag til å prioritere rensetiltak. 

Nyttige lenker