Oppsamling av sigevann er påkrevd for alle deponier. I tillegg kan det bli nødvendig med lokale renseløsninger før utslipp til resipient. 

Alternativer for håndtering av oppsamlet sigevann:

  1. Lokal rensing og utslipp til overflatevann
  2. Lokal rensing og infiltrasjon til jord og grunnvann
  3. Lokal rensing og påslipp til offentlig avløpsnett og renseanlegg

Lokal rensing med utslipp til nærliggende overflatevann er den mest utbredte løsningen for sigevannshåndtering. Dette omfatter både nedlagte deponier i etterdriftsfasen og aktive deponier.

For å beskytte grunnvann, anbefales ikke infiltrasjon av sigevann i grunnen uten at vannet renses først.

Påslipp til kommunalt renseanlegg krever i de alle fleste tilfeller forbehandling/lokal rensing først. Dette er for å blant annet unngå at slamkvaliteten forringes og hindre at uønskede utslipp føres videre fra renseanlegget.

Tre forhold skiller sigevann fra typisk kommunalt avløpsvann og industriavløp:

  1. Kjemisk sammensetning består av mange ulike forbindelser avhengig av avfallstyper.
  2. Stoffkonsentrasjoner endres over tid (år og tiår) som følge av ulike faser som deponiet gjennomgår
  3. Konsentrasjoner gjennom året preges av nedbøren med varierende konsentrasjoner og vannmengder.

Deponiansvarlig må ta hensyn til disse forholdene ved valg av renseteknologi.

Oppsamling av sigevann

Oppsamling av sigevann handler om å hindre utilsiktede lekkasjer gjennom tetteløsninger og dreneringsløsninger for å samle opp sigevannet som dannes. 

Bunn- og sidetetting forhindrer sigevannslekkasje til jordmassene rundt deponiet. Dette er typisk tette, naturlige masser, som leire, og et kunstig tettelag i form av en membran. Dreneringslag over tettelagene transporterer bort og samler opp sigevannet som dannes. Dreneringslag består ofte av pukk og grus. 

Eldre deponier har ofte ingen bunn- og sidetetting og mangelfull oppsamling av sigevann. I slike tilfeller kan det være behov for å forbedre oppsamlingen, for eksempel ved å etablere drensgrøfter rundt deponiet.

God oppsamling sikrer at utslipp kan overvåkes og at rensetiltak kan iverksettes for å tilfredsstille miljømål. 

Rensing av sigevann

Renseløsninger velges med bakgrunn i innholdet i sigevannet og krav til renseeffekt som sikrer at miljømål for resipienten tilfredsstilles.

Rensekrav avhenger av innholdet i sigevannet. Ved overflatevann eller grunnvann som resipient, er tilstanden styrende for hvilke type og grad av rensing som er nødvendig. Ved påslipp av sigevann  til kommunalt renseanlegg, er derimot kravene satt for påslippet førende.  I tillegg spiller størrelse og geografisk plassering av deponiet også en rolle. Forurensningsmyndigheten for deponiet fastsetter eventuelle utslippsgrenser i tillatelsen etter forurensningsloven for sigevannsutslippet basert på informasjon og vurderinger framlagt av deponieier. 

Utslippsgrenser kan omfatte både utslippskonsentrasjoner og/eller grense for samlet utslipp per år. 

Rensemetoder for sigevann kan deles inn i tre hovedkategorier: 

Effekter av rensing

Rensing av sigevann må ansees som tiltak for å redusere utslipp og hindre forringelse av resipientens tilstand. Derfor er det viktig å velge renseløsning med utgangspunkt i hvilken effekt som er nødvendig for å oppnå miljømål. 

Merk at renseeffekt kan variere mye avhengig av stedsspesifikke forhold. Deponiansvarlig bør derfor gjøre en stedsspesifikk vurdering med påfølgende testing før valg av rensemetoder. 

Typiske renseeffekter

Luftet lagune (og sedimentering) 

  • BOF – Svært god rensing (>75%) 
  • TOC – God rensing (30-75%), men varierende effekt 
  • KOF – God rensing (30-75%), men varierende effekt 
  • SS – God rensing (30-75%) 
  • Total N – God rensing (30-75%) 
  • NH4-N – God rensing (30-75%), men varierende effekt 
  • Fe og Mn – Svært god rensing (>75%) 
  • Tungmetaller – God rensing (30-75%), men varierende effekt 

Aktivt slam/SBR med utvidet oppholdstid 

  • BOF – Svært god rensing (>75%) 
  • TOC – God rensing (30-75%) 
  • KOF – God rensing (30-75%), men varierende effekt 
  • SS – God rensing (30-75%) 
  • Total N – God rensing (30-75%) 
  • NH4-N – Svært god rensing (>75%) 
  • Fe og Mn – Svært god rensing (>75%) 
  • Tungmetaller – God rensing (30-75%), men varierende effekt 

Ettersom rensemetodene enkeltvis sjelden gir tilstrekkelig effekt, benyttes ofte en kombinasjon av to eller flere metoder. 

  • Luftet lagune og sedimenteringsdam 
  • Sedimenteringsdam og våtmarksfilter (små nedlagte deponier uten strøm)
  • Luftet lagune, sedimenteringsdam og våtmarksfilter/biodam 
  • Aktivt slamanlegg/sekvensiell batch reaktor (SBR) med utvidet oppholdstid og våtmarksfilter/biodam 
  • Luftet lagune, sedimenteringsdam og infiltrasjon 
  • Luftebasseng, kjemisk felling i kombinasjon med lamellseparator 
  • Luftebasseng, sedimentering og membranfiltrering/omvendt osmose 
  • Kjemisk felling, flokkulering og avvanning med magnetisk partikkelseparasjon
  • Aktivt kull/reaktive sorbenter som siste trinn for fjerning av PFAS, etter forutgående biologisk/fysisk/kjemisk behandling 

Rensing av miljøgifter

Datagrunnlaget som finnes for rensing av miljøgifter er mangelfullt. Renseteknologi er videre i stadig utvikling. Deponiansvarlig må derfor gjøre en stedsspesifikk vurdering av de mest egnede metodene for rensing av aktuelle miljøgifter.

Mange miljøgifter vil binde seg til partikler i sigevannet, og metoder som fjerner suspendert stoff vil dermed også fjerne mange miljøgifter. Lokale renseløsninger for miljøgifter fører typisk til en oppkonsentrering av miljøgifter i slam, sediment, filter eller retentat. Rensing av miljøgifter vil derfor medføre behov for at deponiansvarlig håndterer disse fraksjonene på en sikker måte.

Dersom slammet skal håndteres av deponiet selv må slammet basiskarakteriseres og håndteres på samme måte som annet avfall deponiet tar imot. Deponiet må ha tillatelse til å deponere denne typen avfall. Dersom deponiet ikke kan håndtere dette avfallet selv må det leveres til godkjent mottak for håndtering av slikt avfall. 

  • Partikkelfjerning vil generelt holde tilbake mange metaller, spesielt etter oksidering, og andre stoffer som er bundet til partikler og lite vannløselige. 
  • Membranfiltrering gi svært god rensing av tungmetaller, olje, BTEX, bisfenol A.
  • Sorbenter som aktivt kull (GAC) kan gi høy retensjon av lange PFAS-forbindelser.  
  • Luftet lagune og våtmarksrensing har god effekt på PAH, BTEX, olje, men begrenset evne til å rense PFAS-forbindelser.  
  • SBR har god rensing av PAH, klorbenzener, ftalater og bisfenol A. 

Praktiske forhold ved valg av renseløsning

Hva som er riktig valg renseløsninger for et spesifikt deponi, avhenger ikke bare av renseeffekt, men også en rekke praktiske forhold. Blant annet

  • hvilken fase deponiet er i
  • tilgjengelige arealer
  • krav til kompetanse for drift
  • kostnader for både investering og drift.

Under gir vi en oversikt over praktiske forhold  for de mest brukte renseløsningene.

Praktiske forhold knyttet til: 

Luftet lagune 

  • Høy utbredelse for bruk på sigevann, både i Norge og internasjonalt.
  • Middels arealbehov
  • Middels energibehov
  • Lavt behov for kompetanse
  • Lave investerings- og driftskostnader
  • Middels godt egnet for både aktive og nedlagte deponier

Aktivt slam/SBR med utvidet oppholdstid 

  • Middels utbredelse for bruk på sigevann, både i Norge og internasjonalt. 
  • Lave arealbehov 
  • Høyt energibehov 
  • Høyt krav til kompetanse 
  • Middels høye investering- og driftskostnader 
  • Lite egnet for både aktive og nedlagte deponier 

Rensing før påslipp til kommunalt renseanlegg

Kommunale renseanlegg er ikke designet for å rense sigevann fra deponier. Sigevann kan typisk ha lavt BOF/KOF forhold, mye ammonium og en blanding av miljøskadelige forbindelser, hvor mange er prioriterte stoffer. Endringer i kjemisk sammensetning over tid og en svært variabel hydraulisk belastning er også vanlig for sigevann. Disse elementene er også betydelige utfordringer for rensing i kommunale renseanlegg. 

Rensning før påslipp må redusere stoffkonsentrasjonen i sigevannet slikt at kommunalt avløpsanlegg kan håndtere det.

Dagens praksis er at mange større deponier har lokal rensing av sigevannet før det ledes til avløpsnettet. Dette inkluderer typisk utjevningsbasseng, lufting og sedimentering. En slik rensing utjevner vannmengder som påvirkes av nedbør og reduseres mengden stoffer som forbruker oksygen (BOF og KOF). Denne typen rensing fjerner imidlertid ikke alle miljøgiftene. 

Rensing før infiltrasjon til jord og bruk av grunnvann som resipient

Rensing av sigevann før infiltrasjon til grunnen anbefales for å beskytte grunnvann og for å sikre at infiltrasjonsflaten ikke tettes igjen. 

Det kan være nødvendig å fjerne suspendert stoff, organisk stoff, ammonium, nitrogen og miljøgifter fra sigevann før infiltrasjon for å beskytte grunnen og grunnvannsforekomsten. 

Infiltrasjon i grunnen skjer vanligvis i permeable sand- og grusforekomster. For å sikre at denne filterflaten ikke tettes igjen, er det viktig å fjerne partikler fra sigevannet i rensingen. 

Lufting vil kunne redusere risiko for tetting gjennom begroing/biologisk vekst.

Lufting og sedimentering vil videre bidra til å fjerne miljøgifter. Det kan imidlertid være nødvendig med annen teknologi i tillegg for å få betydelig renseeffekt ved forhøyede konsentrasjoner av miljøgifter.  

Dersom deponieier ønsker å benytte infiltrasjon med påfølgende utslipp til grunnvann, skal eksperter med hydrogelogisk fagkompetanse benyttes i vurderingen.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid