Overvåkingen skal dekke sigevann, gassutslipp og punkter i resipient som gir et representativt bilde av utslippet og miljøpåvirkningen fra sigevannet. Dette er beskrevet i avfallsforskriftens kapittel 9. Nærmere bestemmelser om krav til overvåking fastsettes som krav i tillatelsen til deponiet.

Utslippskontroll og miljøovervåkning systematiseres ved å lage et overvåkingsprogram.

Overvåkingsprogram

Et godt overvåkingsprogram sikrer at kravene i avfallsforskriften ivaretas, og at overvåkingen kan knyttes sammen med sårbarhetsvurderinger for resipient i henhold til vannforskriften og naturmangfoldloven.

Oppsett av et godt overvåkingsprogram innebærer følgende trinn:

  1. Innledende kartlegging
  2. Bestemme prøvetakingspunkter og frekvens
  3. Valg av prøvetakingsmetodikk
  4. Valg av parametere for analyse
  5. Vurdering av måleusikkerhet
  6. Sikre god datahåndtering

En innledende karakterisering av sigevann og en vurdering av sårbarhet til resipient vil danne grunnlaget for et overvåkingsprogram.

Overvåkingsprogrammet har hovedsakelig som mål å dekke rutinemessig overvåking, men bør også inneholde en plan for håndtering av avvik og vurdering av tiltak. Innsamlede data brukes blant annet til å dokumentere at deponiet overholder krav fra forurensningsmyndighetene. 

Der det er etablert en renseløsning, bidrar overvåking til å dokumentere effekten av rensing og eventuelle behov for endringer. 

Overvåkingsprogrammet skal revideres og oppdateres av ansvarlig for deponiet ved behov. Dette inkluderer både å legge til nye parametere og oppdatere analysemetoder/utstyr, og fjerne parametere som ikke har blitt påvist over tid etter dialog med forurensningsmyndigheten. Krav til overvåkningsprogram og endringer av dette fastsettes i tillatelsen til deponiet.

Det skilles videre mellom utslippskontroll og miljøovervåking.

  • Utslippskontroll innebærer overvåking av sigevann før og etter rensing.
  • Miljøovervåking innebærer overvåking av tilstand i resipient. 

Utslippskontroll

Vi anbefaler at den driftsansvarlige tar prøver av sigevann både før og etter rensing. Disse prøvene skal analyseres ufiltrert, slik at de omfatter både løst og partikulært materiale. Dette sikrer riktig grunnlag for vurdering av utslippsmengder.

Sigevannssediment prøvetas for å fange opp miljøskadelige forbindelser knyttet til partikler i sigevannet. Prøver tas nærmest mulig deponiet, som for eksempel i rør, kummer eller fra basseng/tanker i renseprosessen.

Det anbefales at overvann fra deponiarealet også prøvetas dersom det kan være forurenset. Overvannet kan antas å være forurenset dersom avfall behandles eller mellomlagres utendørs på aktive deponier. For avsluttede deponier med topptetting av rene masser er dette ikke nødvendig.

Miljøovervåking

Øvrig overvåking av resipienter har som hensikt å avdekke sigevanns miljøeffekter i resipienten.

Overvåking av grunnvann gjøres gjennom prøvetaking av grunnvannsbrønner. Her benyttes filtrerte prøver, ettersom forurensningstransport i grunnvannet hovedsakelig skjer med løste forbindelser. For deponier med bunn- og sidetetting kreves det minimum tre brønner – en oppstrøms og to nedstrøms deponiet. For eldre deponier uten bunn- og sidetetting vil det typisk være behov for flere prøvetakingsbrønner

Tiltaksorientert overvåking etter vannforskriften er ikke omfattet av denne veilederen.

Valg av prøvepunkter og prøvetyper

Prøvetaking skal tilpasses lokale forhold ved hvert deponi. Valg av riktig prøvetype er viktig for å oppnå best mulig overvåking.

Overvåking skal omfatte ulike prøvepunkter for å dokumentere utslipp, effekt av rensing og påvirkning av resipienter. Det anbefales å benytte etablerte standarder for prøvetaking og analyser i forbindelse med overvåking av sigevann og resipient.

Det er viktig at den driftsansvarlige oppdaterer prøvetakingsmetoder, utstyr og analysemetoder, samt endrer dem ved behov. Utvikling av metoder og utstyr kan føre til bedre overvåking. Forbedring eller endring av analysemetoder fører typisk til lavere rapporteringsgrenser. Vedlikehold av prøvetakingsutstyr er også viktig. 

Stikkprøver

  • Enkeltprøver som tas ved gitte intervaller over tid
  • Prøvetakingshyppighet tilpasses for å fange opp variasjoner
  • Tas av sigevann og fra resipient
  • Den mest vanlige prøvetypen

Blandprøver

  • Blanding av enkeltprøver tatt ved ulike tidspunkt
  • Kan gjøres med automatiske systemer eller manuelt
  • Ikke egnet for parametere som påvirkes av lagringstid
  • Best som supplement til stikkprøver
  • Benyttes hovedsakelig for sigevann og for aktive deponier med tilsyn

Sanntidsovervåking

  • Kontinuerlig overvåking av spesifikke parametere med sensorer
  • Kan benyttes til å måle mange ulike parametere, blant annet:
    • Vannmengde/vannstrøm
    • pH
    •  Ledningsevne/innhold av løste salter
    • Turbiditet/artikkelmengde
    • Nitrat og ammonium
    • Oksygen
  • Best egnet for overvåking av behandlet sigevann
  • Noen sensorer krever regelmessig ettersyn og vedlikehold

Passive prøvetakere

  • Måler mengde fritt løste/biotilgjengelige stoffer
  • Relevant for risikovurdering
  • Kan gi tidsintegrerte konsentrasjoner
  • Egnet for å påvise stoffer som er lite løselig i vann
  • Best egnet i innledende kartlegging av sigevann og resipient
  • Veiledning i utforming av prøvetakingsprogrammer og prøvetakingsteknikker - NS-ISO 5667-1
  • Konservering og behandling av vannprøver - NS-EN ISO 5667-3
  • Veiledning i kvalitetssikring og kvalitetskontroll av miljøprøvetaking og behandling av vannprøver - NS-EN ISO 5667-14
  • Veiledning i utforming og installasjon av prøvepunkter til grunnvannsovervåking - NS-ISO 5667-22:20105:20
  • Veiledning til akkreditering av prøvetaking - NS-EN ISO/IEC 1702

Valg av analyseparametere

Valg av analyseparametere for overvåking baseres på innledende kartlegging, historisk overvåkingsdata, vurdering av sårbarhet og anbefalinger gitt her.

Dette betyr at parametervalg i innledende kartlegging styres både av stoffer som forventes å lekke ut fra avfallet, og stoffer som er spesifisert i vannforskriften. Merk at listen over stoffer som omfattes av vannforskriften endres jevnlig, og det er derfor nødvendig å revidere parametervalg regelmessig.

Anbefalte parametere for innledende kartlegging av sigevann og sigevannssediment er vist i vedlegg:  

Disse anbefalingene er basert på gjennomgang av historiske data for resipient og sigevannsovervåking, i tillegg til stoffer omfattet av vannforskriften.

Rutineovervåking omfatter typisk parametere som er påvist i forbindelse med innledende kartlegging eller historiske overvåkingsdata, i konsentrasjoner og stoffmengder som kan utgjøre en miljørisiko. Hyppighet av prøvetaking, og eventuelt også om stoffer skal tas ut av overvåkningsprogrammet, kan vurderes dersom påviste konsentrasjoner over tid er lavere enn EQS eller PNEC.

Laboratoriet som utfører analysen, må ha en rapporteringsgrense (LOQ) som er lavere enn EQS og PNEC i den aktuelle analysepakken.

For kartlegging og overvåking av resipient, overvann og diffuse utslipp, velges parametere som kan ha betydning for påvirkning av aktuell vannkvalitet. 

Den driftsansvarlige, eventuelt i samråd med ekstern rådgiver, foreslår utvalg av parametere som deretter fastsettes eller godkjennes av forurensningsmyndigheten.

Klassifiseringsveilederen gir anbefalinger om hvilke stoffer som er best egnet for overvåking i vann eller sediment. 

Hyppighet for prøvetaking

Målingene skal gjøres ofte nok til å gi et mest mulig realistisk bilde av utslippene og miljøpåvirkningene.

Den driftsansvarlige skal prøveta i representative punkter for utslippskontroll av sigevann og miljøovervåking i resipient. I tillegg skal prøver tas på tidspunkt og med frekvenser som reflekterer faktiske utslipp og miljøpåvirkninger. Dette er beskrevet i avfallsforskriften kapittel 9, vedlegg III. Her er det også angitt veiledende hyppighet for overvåking i driftsfasen og etterdriftsfasen.

Prøver bør tas når det er både høye og lave nedbørsmengder. Dette sikrer at prøvene representerer ulike årstider og avrenningsforhold, og vil dermed vise sigevannets sammensetning gjennom året og utvikling over tid. 

Den driftsansvarlige bør gjøre innledende kartlegging av sigevann over en tidsperiode som dekker ulike årstider og avrenningsforhold. Kartlegging bør videre foregå på vår eller sommer når sigevannet er minst fortynnet.

Prøvetakingshyppighet må tilpasses stedsspesifikke renseløsninger. Tekniske løsninger, som fysisk-kjemiske rensemetoder, krever tettere oppfølging enn for eksempel naturbaserte løsninger med lang hydraulisk oppholdstid. 

For å kunne beregne stoffmengde og årlige utslipp, er det viktig at den driftsansvarlige har målt sigevannsmengder. For deponier som kan ha betydelige utslipp, anbefales kontinuerlig vannmengdemålere. Manuelle månedlige punktmålinger kan ha begrenset verdi på grunn av store variasjoner i sigevannsmengder. 

For overvåking i resipient, vil hyppighet av prøvetakning være avhengig av parameter eller biologisk kvalitetselement som overvåkes. Veiledning er gitt i eksempelsamling for tiltaksorientert overvåking.  

Sigevann fra aktive deponier 

  • Minimum kvartalsvis 
  • Renset og urenset sigevann 
  • Én prøvene av renset sigevann skal tas i sesong med lavest vannføring 

Sigevann fra nedlagte deponier 

  • Minimum hver sjette måned 
  • Urenset og renset sigevann 
  • Tilpasses stedsspesifikke forhold 
  • Renseanlegg krever hyppigere prøvetaking for kontroll av virkegrad 

Sigevannssediment 

  • Hvert år 
  • Tas samtidig som sigevannsprøve ved lavest vannføring 

Overflatevann (resipient)

  • Kvartalsvis 
  • Oppstrøms og nedstrøms utslippspunkt etter god fortynning 
  • Hyppighet tilpasses tidligere funn og mulig miljørisiko av utslipp 

Sediment i resipient 

  • Hvert sjette år 
  • Oftere dersom stedsspesifikke vurderinger indikerer behov 

Grunnvann (resipient)

  • Minimum én gang hvert år 
  • Stedsspesifikk vurdering for hvert enkelt deponi

Avvik

Når det avdekkes avvik hvor rensekrav eller grenseverdier overstiges, bør den driftsansvarlige øke hyppigheten til analyser for de parameterne det gjelder. Dette gjøres for å bekrefte avvik og eventuelt se effekt av avbøtende tiltak. Det anbefales minimum månedlig overvåkning i slike perioder. 

Vurdering av måleusikkerhet

Ved vurdering av overvåkingsresultater skal det tas hensyn til usikkerhet. De største usikkerhetene knyttes til valg av analysemetode og prøvetakingen.

Analysene utføres ofte av uavhengige laboratorier som er akkrediterte for de aktuelle analysene. Laboratoriene sørger for at selve analyseusikkerheten er så lav som mulig. Dette oppgis vanligvis for hver enkeltanalyse. En usikkerhet på 20-50% er normalt. Komplekse prøver som inneholder mange elementer, gir ofte høy usikkerhet.

Valg av feil analysemetode eller feil prøvehåndtering kan føre til at analysesvarene blir usikre eller direkte feil. Den driftsansvarlige anbefales å ha god kontakt med laboratoriet som gjør analysene for å sikre at det tas riktige valg. Dette gjelder valg av emballasje, vannvolum, oppbevaring og eventuelt konservering av prøver. Ikke minst gjelder dette også valg av riktig analysemetode. I tillegg er det spesielt viktig at det tas riktig avgjørelse om prøvene skal analyseres med eller uten partikler, altså filtrert eller ikke-filtrert.

For analyser av lave konsentrasjoner av miljøgifter er det svært viktig å unngå kontaminering av prøven. Den driftsansvarlige bør passe på at utstyr er rengjort og at emballasje er tilpasset formålet ved prøvetaking. Her kan laboratoriene bistå.

For noen analyser er det kritisk at prøven analyseres så snart som mulig etter prøvetaking for å redusere usikkerheten. Prøver bør generelt sett oppbevares mørkt og kjølig, og helst fraktes til laboratoriet samme dag som prøvetakingen.

For å oppnå pålitelige, langtids analyseserier, er det en fordel at samme metode og samme laboratorium benyttes. Dersom den driftsansvarlige endrer leverandør av analyser, bør dette dokumenteres.

Datahåndtering og rapportering

Overvåkingsdata skal samles og vurderes. 

Avfallsdeponier og industrideponier med tillatelse etter forurensningsloven er pålagt å rapportere årlige data om utslipp. 

All overvåking som utføres i resipient skal rapporteres til Vannmiljø. 

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid