Du må vite hva avfallet inneholder

Selv om det finnes en passende avfallskode for avfallet, kan det likevel være grunner til at det ikke kan eksporteres som grønnlistet avfall.

Du har plikt til å dokumentere om: 

  • det er noe i avfallet eller ved håndteringen av avfallet som gjør at det kan inneholde helse- og miljøskadelige stoffer 
  • avfallet består av blandinger av flere typer grønnlistet avfall  
  • avfallet er forurenset til en slik grad at gjenvinning blir vanskelig å gjennomføre

Slik går du fram for å dokumentere og ta prøver

Dersom opphavet til avfallet ikke er kjent, må du dokumentere ved hjelp av prøvetaking og måling at innholdet i forsendelsen oppfyller kravene for å være grønnlistet avfall. Eksempel på dokumentasjon som kan bidra til å klassifisere avfallet: 

Dokumentasjon som viser: 

  • opphav, produksjons- og innsamlingsprosess som viser hva avfallet består av, inkludert risiko for innblanding av urenheter og annet avfall. Dette kan innhentes fra produsent, leverandør og/eller importør. 
  • bearbeiding før eksport, slik at innholdet oppfyller kravene om renhet og innblanding av annet avfall. Dette kan for eksempel være sortering og vasking av avfallet. 

I tilfeller der innhold i avfallet er ukjent og du ikke har tilgang til annen dokumentasjon, må du ta prøver av avfallet. Som eksportør er du er ansvarlig for at måleutstyr, metoder og gjennomføring av målingene er forsvarlig kvalitetssikret blant annet ved å:

  • utføre prøvetaking og analyser etter Norsk Standard. Dersom det ikke finnes, kan internasjonal standard benyttes. 
  • bruke akkrediterte laboratorier/tjenester når prøvetaking og måling utføres av eksterne. Den som utfører prøvetaking og måling skal være akkreditert for den aktuelle tjenesten.
  • vurdere om valg av prøvetakingsmetoder og frekvenser gir representative prøver.

Du kan benytte andre metoder enn norsk eller internasjonal standard dersom særlige hensyn tilsier det. Du må i slike tilfeller dokumentere at den valgte metoden gir representative tall på at forsendelsen ikke inneholder miljøgifter. Du må også dokumentere at innhold av urenheter og annet avfall er innenfor rammekravene til grønnlistet avfall.

Forsendelser som varierer mer i innhold fra gang til gang vil øke behov for hyppigere frekvenser av prøver. 

Klassifisering

Avfallet skal klassifiseres riktig, i tråd med definisjoner og føringer gitt i gjeldende avfallsregelverk.

Det er Baselkonvensjonen og EU sin grensekryssforordning 2024/1157 som regulerer grensekryssende avfallstransport. I Norge er disse implementert i avfallsforskriften kapittel 13.

For å kunne eksportere avfall som grønnlistet må det kunne klassifiseres med en Basel B-kode eller OECD-koder slik beskrevet i grensekryssforordningens vedlegg III. Disse blir brukt til å klassifisere avfall som ikke inneholder stoffer eller har egenskaper som gjør det til farlig avfall. Basel B-kodene er hentet fra Baselkonvensjonens vedlegg IX.

B-koder

Oversikt over B-kodene finner du i grensekryssforordningens vedlegg V del 1 liste B.

OECD-koder

Oversikt over OECD-kodene finner du i grensekryssforordningens vedlegg III.

Den Europeiske avfallslisten (EAL) er EU sin standard for å klassifisere avfall. Når du skal eksportere grønnlistet avfall må du finne en EAL-kode som stemmer overens med avfallet i tillegg til Basel/OECD-koden. Oversikt over EAL-kodene finnes her:

Merk at listen også inneholder EAL-koder som er merket med stjerne. Det betyr at det er farlig avfall og det kan ikke eksporteres som grønnlistet avfall.

Hvis avfallet ikke er grønnlistet

Det er ulovlig å sende meldepliktig avfall (blandet eller farlig avfall) som grønnlistet. Hvis avfallet ikke tilfredsstiller kravene til grønnlistet avfall, må du eksportere det som meldepliktig avfall.

(veileder legges inn)