Atkomst til hytteområdene er ofte mer krevende enn for fast bosetning og kan være lang og kronglete. Noen hytter har ikke vegforbindelse, og til noen hytter er man avhengig av båt. Tilsyn i slike hytter må planlegges grundig og i god tid.

Tilsynsbesøk bør avtales med anleggseier på forhånd, slik at han kan være tilstede og en får mulighet til å komme inn i hytta.

Hytteanleggene har varierende belastning, noen kan stå uten belastning i månedsvis. Dette er gunstig for resipienten fordi de totale utslippene blir mindre. Men det kan også ha uheldige sider. Bakteriekulturer i renseanlegg kan dø ut eller bli svekket, og bevegelige deler i anleggene kan ruste eller «gro» fast.

Tilsyn bør helst skje når anleggene er belastet, det vil si i helger og ferier. Da har en mulighet til å møte eier, komme inn i hyttene og se anleggene i drift. For vinterhytter vil det vanligvis være størst belastning i vinter- eller påskeferie. Da kan utendørs anlegg være vanskelig tilgjengelige, og en har ikke mulighet til å se virkninger av eventuelle utslag i terreng. Da kan det være bedre å gjennomføre tilsynet i sommerhalvåret.

Mange hytter er bygget uten innlagt vann og har lav sanitærteknisk standard. Ønske om høyere standard er vanlig, og dette fører ofte til ulovlige vann- og avløpsinstallasjoner. Mange forsøker også å tøye grensene for hva som er lovlig, for eksempel ved å installere vanntanker i eller i tilknytning til hytta, som fylles opp ved hjelp av vannslange eller hevert.

Det kan være vanskelig å dokumentere at en fritidsbolig har ulovlig innlagt vann. Det kan enten gjøres ved at hytteeier selv opplyser om det, ved å påvise at ledning er ført inn i hytta eller at det er installert innvendige tanker i større omfang enn tillatt.