Tilsyn med utslipp mindre enn 50 pe (kap.12)

Når kommunen skal gjennomføre tilsyn ved utslipp under 50 pe, krever det:

et godt faglig grunnlag
tilstrekkelig forberedelse
at det er utarbeidet tilsynsplaner
at anleggene er kartlagt og behovet for oppfølging er vurdert
motivasjon både politisk og i administrativt

Tilstandskartlegging

Når du skal planlegge tilsynet, er omfanget av tilsynet ofte avhengig av størrelsen på kommunen. Derfor er det hensiktsmessig å

vurdere omfanget av tilsyn og behov og sette av nødvendige ressurser både når det gjelder gjennomføring og etterarbeid 
tilpasse omfanget til tilgjengelig kapasitet 
sørge for at alle anlegg får jevnlig tilsyn og at anlegg med størst behov prioriteres først
vurdere om det er relevant å samarbeide med andre kommuner eller vurdere om en vertskommuneordning er mer egnet for å kunne gjennomføre oppgaven. Samarbeid kan ofte være en forutsetning for å oppnå vellykket tilsyn og oppfølging.

Før tilsynet, må kommunen avklare hva lokale forskrifter gir hjemmel til og hva som er hjemlet i forurensningsloven og forurensningsforskriften når det gjelder

tvungen tømming av septik, jamfør  forurensningslovens §§ 26 og 30
gebyrregulering ved tilsyn og behandling av søknad, jamfør  forurensningsforskriften § 11-4
egne forskrifter som erstatter bestemmelsene i forurensningsforskriften §§ 12-7 til 12-13

Kommunen bør kartlegge eksisterende utslippstillatelser uavhengig av alder og eksisterende lovlige anlegg uten utslippstillatelse og skaffe informasjon om følgende:

hvilke anlegg har behov for tilsyn?
hvor anleggene er plassert - kartfesting?
hvilke krav er stilt?
informasjon om grunnforhold, dimensjonering, byggesaksdokumenter, eier, gårds-/ bruksnummer og sikring av rettigheter ved plassering på annenmanns grunn.
er anleggene og anleggseierne abonnenter i slamrenovasjonen?
hvilke drifts- og vedlikeholdsavtaler finnes for anleggene?
er anleggene bygget slik det er prosjektert? Det er for eksempel veldig vanlig at de er plassert et annet sted enn der grunnundersøkelser er gjort. Da kan grunnlaget for infiltrasjon være helt annerledes enn det er prosjektert for.
er anleggene registrert og med riktige opplysninger i kommunens økonomisystem, slik at gebyrene blir riktige?
har kommunen egnede dataverktøy for registrering av anlegg, kart, tømmedata, økonomi mv.

Kartleggingen kan gjennomføres gjennom:

spørreundersøkelser rettet mot de som en forventer kan ha noe å bidra med
søk i kommunens arkiv over utslippssaker og byggesaker
informasjon og arkivdata fra slamrenovatør
informasjon fra entreprenører og rørleggere som grunnlag for å få en oversikt over omfanget av kartlegginga i seg selv
varsel eller kunngjøring om at kommunen har startet opp tilsynsarbeidet
befaringer på anlegg for å innhente tilgjengelig dokumentasjon, innmåling av anleggene, registrering av teknisk standard og mulige effekter av utslippet

Befaringer gir tilgang til anleggene og må gjennomføres av kommuneansatte med tilfredsstillende kompetanse på området. Se Kompetanse på avløpsanlegg. Befaringer kan med fordel samordnes med slamrenovasjonen slik at anleggene kan kontrolleres mens de er tomme.

Ressurser

Det er lurt å registrere alle vannkilder, spesielt i de tilfellene hvor kommunen jobber med forurenset drikkevann og har behov for å avklare hvilke drikkevannskilder som kan være utsatt for forurensning og for å ha oversikt når nye avløpsløsninger skal prosjekteres.

Bruk kart til å finne alle eiendommer innenfor området og få avklart hvem som bør få pålegg om tilknytning.

Kartlegg også bolig- og fritidsbebyggelse med ulovlig innlagt vann, be eventuelt om granskning og krev tilgang for å kontrollere om eiendommen har ulovlig utslipp. Dette er hjemlet i forurensningsloven § 50.

Resultatene fra kartleggingen må samles og gjøres tilgjengelige for bruk, for eksempel:

i egen database
i systemet GIS i kommunalt avløp
eller tilsvarende.

Utforme eller oppdatere registre for VA-anlegg

Det er nødvendig med gode registre over vann- og avløpsanleggene i kommunen. Registrene bør være gis-baserte slik at saksbehandler enkelt kan få fram kart med riktig beliggenhet og informasjon om de ulike anleggene.

Registrene må oppdateres kontinuerlig. Dette forutsetter at saksbehandler eller operatør har nok tid til å gjøre disse oppgavene. Når oppdatering nedprioriteres, kan registrene raskt bli ufullstendige og etter hvert ubrukbare. Det er derfor viktig at kommunene prioriterer vedlikehold av sine anleggsregistre.

Ved å sammenlikne registre for ulike formål, kan saksbehandlerne enkelt kvalitetssikre informasjonen. I enkelte kommuner har de påvist store mangler ved slamtømmeregistrene på denne måten.

GIS i kommunalt avløp er et system for kommunenes registrering, drift og overvåkning av avløpsløsninger i spredt bebygde strøk. Systemet beregner renseeffekt og utslipp fra renseanlegg, utslipp til resipienter og påvirkningen på miljøet.

De mest brukte registrene er beskrevet i Norsk Vanns rapport Etablering av gode VA-løsninger i spredt bebyggelse, kapittel 9.2

Lenker

Plan for tilsyn

Kommunen bør lage en plan for å gjennomføre tilsynet, etter at omfanget av anlegg er kartlagt. 

Gjennomføre tilsyn

Tilsynsbesøk kan varsles eller kunngjøres på forhånd. Dersom tilsynet skal varsles bør det helst skje ved brev til de enkelte anleggseierne, men kan også skje gjennom kunngjøring i lokalpresse eller på kommunale hjemmesider. Kommunen kan også velge uanmeldte tilsyn.

Hvor ofte bør kommunen føre tilsyn

Ingen anlegg bør ha tilsyn sjeldnere enn hvert sjette år. 
Infiltrasjonsanlegg anlagt i egnede masser, bør ha tilsyn hvert sjette år. Hvis anlegget under tilsyn viser seg å være plassert i lite egnede masser, bør kommunen vurdere å pålegge tiltak.
Ut fra en risikovurdering bør tilsynsfrekvensen i sårbare områder økes.

For minirenseanlegg og slamavskillere, bør kommunen bruke dokumentasjon fra selskap som har service på anleggene som grunnlag for prioritering av eget tilsyn. 

Firmaet som tømmer slamavskillerne, kan dokumentere tilstanden.

For å oppnå god oversikt over situasjonen på anleggene uten selv å måtte drive fysisk tilsyn like ofte, bør kommunen sørge for å få inn gode rapporter fra tømmefirmaer og serviceselskaper. 

Dette bør inngå i tilsynet

Innledende kontroll av eksisterende dokumentasjon for anlegget
Gjennomgang av de årlige rapportene til kommunen fra anleggseier, slamrenovatør og eventuelt fra den ansvarlige for drifts- og vedlikehold
Kontroll av drifts- og vedlikeholdsavtale og utløpsprøver
Gjennomgang av teknisk og driftsmessig standard på anlegget.
Renseanleggene skal være godkjent etter NS_EN 12566-3  eller tilsvarende standard. Standarden stiller krav til dokumenterte resultater under tilsvarende driftsvilkår som anlegget skal fungere under.

Dokumentet for godkjenning av minirenseanlegget skal ligge ved tillatelse til utslipp, hvis ikke godkjenningen er dokumentet på SINTEF Byggforsks oversikt over godkjente og sertifiserte produkter.

Sjekkpunkter

Naturlig infiltrasjon

Ved tilsyn på renseanlegg med naturlig infiltrasjon skal dokumentasjon på følgende forhold gjennomgås:

Er anleggets størrelse tilpasset aktuelle vannmengder?
Er anlegget plassert på områder med tilfredsstillende masser?
Er anlegget dimensjonert, prosjektert og utført i samsvar med forskrifter og anerkjent teknologi?
Er det utført grunnundersøkelse av nøytrale fagkyndige som dokumenterer hydraulisk kapasitet, infiltrasjonskapasitet, løsmassenes egenskaper som rensemedium og risiko for forurensning?
Er analyse av prøver utført av akkrediterte laboratorier?
Er det foretatt visuell kontroll av forholdene rundt anlegget, det vil si vannutslag i skråninger eller tilgrensende vann, begroing rundt anlegget og liknende.

Hvis tillatelsen gjelder infiltrasjon av  gråvann, kan dokumentasjon av egenskaper som rensemedium utelates. Les mer om anerkjent teknologi i VA/Miljø-blad og i Norsk Vann rapport 178/2010 om grunnundersøkelser for infiltrasjon for mindre avløpsanlegg. Infiltrasjonsanlegg skal ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet.

I mindre følsomme områder, stilles det ofte mindre strenge rensekrav i henhold til § 12-9. Hvis det er stilt strengere krav, bør tilsynet sees i sammenheng med § 12-8 og § 12-13. Det er fritak for løpende dokumentasjon av rensegrad for minirenseanlegg og infiltrasjonsanlegg.

Ved tilsyn skal kontrolløren undersøke

forsøpling av sjø og sjøbunn
dokumentasjon av rensegrad, jamfør kravene i § 12-9
teknisk og driftsmessig standard ved anlegget - kontroll av slamavskiller og utslippsledning

Utslippsstedet for avløpsvann fra renseanlegg skal lokaliseres og utformes slik at:

virkningene av utslippet på resipienten blir minst mulig
at brukerkonflikter unngås
det ikke medfører fare for forurensning av drikkevann

Dette er forankret i forurensningsforskriftens § 12-11. Hvis kommunen mottar en klage på et utslipp, bør saksbehandler vurdere å følge opp raskt med tilsyn.

Derfor skal utslippsstedet undersøkes under tilsynet og mulige ulemper eller konsekvenser av utslippet skal vurderes individuelt for følgende forhold:

Er det slamansamling eller begroing i vannforekomst, på terreng rundt utslippet eller på infiltrasjonsanlegget?
Er det vannutslag på terreng eller liknede?

Som hjelp til gjennomføring av funksjonstilsyn på mindre avløpsrenseanlegg, er det utarbeidet sjekklister for de forskjellige anleggstypene med viktige kontrollpunkter for de  ulike anleggskomponentene i renseanleggene.

Sjekklistene er ment som et hjelpemiddel for å kunne gjennomføre en systematisk kontroll av de ulike anleggstypene, som grunnlag for å vurdere anleggenes funksjon. 

Tilsyn med avløpsnettet

I områder der ledningsnettet har en belastning som er mindre enn 50 pe, er utslippene vanligvis små. Som et minimum bør tilsynet sjekke at arbeidene med ledningsnettet er utført av kompetent personell. Dette er forankret i forurensningsforskriften § 12-7. Her stilles det krav til at dimensjonering, bygging, drift og vedlikehold skal gjøres etter best tilgjengelig teknologi særlig med hensyn til:

avløpsvannets mengde og egenskaper
forebygging av lekkasjer
begrensning av forurensning av resipienten som følge av overløp

Kommunen bør stille kompetansekrav til ADK-sertifisert personell i vedtaket til byggesaken, hvis det ikke det ikke finnes andre krav i utslippstillatelse eller lokal forskrift.

Dersom tillatelsen gjelder et fellesanlegg med et ledningssystem, kan det også inneholde pumpestasjoner med tilhørende overløp. Tilsynet bør da omfatte:

kontroll av utslippsforholdene
krav til oversikt over når overløpet er i drift, som det framgår av tillatelsen
hvordan føre tilsyn på renseanlegg
minirenseanlegg

Minirenseanlegg skal ha en egen drifts- og vedlikeholdsavtale som blant annet omfatter kontroll av vannkvalitet og dokumentasjon av rensegrad, jamfør forurensningsforskriftens § 12-3 og vedlegg 2 til kapittel 11 punkt 2.3.

Rapport med konklusjoner

God, systematisk rapportering bidrar til å redusere behovet for fysisk tilsyn på anleggene. Kommunen må ikke kreve mer rapportering enn hva kommunen klarer å følge opp. Kommunen kan med fordel opprette en hensiktsmessig database for å håndtere all informasjon som innhentes og framskaffes gjennom rapporteringen.

Etter gjennomført tilsyn bør kommunen utarbeide en rapport med konklusjoner og forslag til generell oppfølging. Databasen bør også oppdateres.

Endring i utslippstillatelser bør vurderes dersom det oppstår brukerkonflikter eller kommunen observerer at det er forhold ved anlegg eller utslipp som krever skjerping av rensekrav. Dette kan være etterpolering av utslipp fra minirenseanlegg, hyppigere prøveuttak eller liknende. Hjemmel for endringer i utslippstillatelser er forankret i forurensningsforskriften § 12-14 og § 18 i forurensningsloven.

For mer informasjon om tilsyn, se veilederen Tilsyn med avløp -generell veiledning.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid