1.3 Noen begreper

1.3.1   Stille side

En stille side er en side av bebyggelsen som har støynivå som ikke overskrider grenseverdiene i tabell 2 uten at det er gjort tiltak på eller ved fasade. Stille side kan oppnås ved plangrep, bygningsplassering eller ved skjerming nært kilden.

En stille side er side av bebyggelsen som ikke krever fasadetiltak eller lokale skjermingstiltak for hver boenhet, beboerrom eller undervisningsrom for å få tilfredsstillende støynivå.

Stille side kan skapes ved å plassere ikke støyfølsom bebyggelse, for eksempel næring eller kontor, som skjerm mellom støykilden og støyfølsom bebyggelse. Dette er tiltak som først og fremst er mulige i større utbyggingsområder med flere funksjoner. 

Stille side kan oppnås ved å bruke egen bygningskropp på den støyfølsomme bebyggelsen som skjerm, slik at bebyggelsen får én støyeksponert fasade, og minst én stille side som vender bort fra støykilden.

Stille side kan også oppnås ved å bruke støyvoller eller støyskjermer nært støykilden, slik at støyfølsom bebyggelse, samt utearealer blir skjermet fra støy. Med tanke på estetikk og bykvalitet er dette er et tiltak som i hovedsak er egnet utenfor sentrumsområder.  

Støyskjermer kan også plasseres inntil bebyggelsen. Et slikt tiltak grenser mot å være en dempet fasade. Dersom en skjerm kan festes til fasaden og skjerme en hel side av bygget, og ikke bare en del av en boenhets fasade, kan dette likevel være et akseptabelt tiltak for å skape en stille side. 

Bruken av slike skjermer må vurderes opp mot andre kvaliteter som skal oppnås ved utbygging, som bykvalitet og estetikk.

1.3.2   Dempet fasade

En dempet fasade er en støyeksponert fasade som etter skjerming på eller ved fasaden får et støynivå utenfor åpningsbart vindu og/eller balkongdør som ikke overskrider grenseverdiene i tabell 2.

En dempet fasade er (i motsetning til en stille side) et lokalt tiltak som reduserer støynivå for den enkelte boenhet/støyfølsomme rom. Støynivået beregnes i fasadeplanet 2/3 høyde opp foran et åpningsbart vindu og/eller balkongdør.  

En dempet fasade (i motsetning til en stille side) er en fasade der det er gjennomført tiltak for å oppnå tilfredsstillende støynivå. Støynivået beregnes på et punkt på et åpningsbart vindu og/eller balkongdør.  

En dempet fasade blir noen ganger omtalt som en "konstruert stille side". I T-1442 brukes imidlertid begrepet dempet fasade. 

Karnapper og nisjer regnes i denne veilederen som støyskjermende konstruksjoner på fasaden og anses som tiltak som skaper en dempet fasade. Karnapper og nisjer kan altså skape en dempet fasade og ikke en stille side.

Dempet fasade kan ikke fullt ut erstatte kvalitetene ved stille side, som omtalt i kapittel 1.2. En dempet fasade vil som regel kun bidra til å gi mulighet til å åpne et vindu uten at støynivået innendørs blir for høyt, og eventuelt skjerme (deler av) utearealet.  

Med tiltak på eller ved en dempet fasade, vil støynivået på deler av fasaden reduseres. Grenseverdiene vil dermed overholdes på en del av fasaden, men det vil som regel ikke redusere det generelle støynivået på fasaden.  

Det er også viktig å være klar over at selv ved dempet fasade er støyen potensielt mindre redusert enn ved stille side. Selv om et skjermingstiltak på fasade er like mye lydreduserende for ekvivalentnivå og maksimalt lydtrykknivå, vil grenseverdiene for maksimalt lydtrykknivå ofte være vanskeligere å overholde. Spesielt i områder med sterkt varierende støynivå, impulsstøy og høye maksimale lydtrykknivåer på natt (støyende virksomheter) er det derfor viktig å sikre stille side fremfor dempet fasade.

Hovedhensikten ved å lage dempet fasade er å redusere støynivået slik at grenseverdiene i T-1442/2021 tabell 2 ikke blir overskredet. Tiltak som brukes for å lage en dempet fasade bør imidlertid ha en kvalitet utover å redusere støynivået på fasaden. Tiltak bør derfor utformes slik at de i minst mulig grad forringer bokvaliteten, med hensyn til for eksempel gjennomlufting, vask eller vedlikehold.  

Ved valg av skjermingstiltak for å etablere dempet fasade bør det derfor velges tiltak som i størst mulig grad oppfyller følgende kriterier: 

Mulighet for å åpne vinduet for å lufte 
Gir tilstrekkelig dagslys 
Mulighet for tilknytning til uterom ved å fjerne skjerming/åpne opp  
Enkel tilgang til vask/vedlikehold 

Ved utforming av tiltak på fasade må brannsikring/rømningsvei og andre forhold vurderes.

Skjerm på bakkeplan kan gi en dempet fasade og kan også sikre tilfredsstillende støyforhold på uteoppholdsareal.  

Veranda med tett rekkverk kan gi dempet fasade utenfor ett eller flere vinduer i rom til støyfølsomt bruksformål, samt tilfredsstillende støyforhold på for eksempel veranda eller balkong.

Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at skjerming på verandaer og tilsvarende løsninger som brukes for å dempe støynivå på fasade ikke alltid vil redusere støynivå tilstrekkelig til at støynivå på det aktuelle uteoppholdsarealet blir tilfredsstillende.

Dersom løsningene ikke reduserer støynivå tilstrekkelig til at støynivå på det aktuelle uteoppholdsarealet blir tilfredsstillende i henhold til teknisk forskrift, kan de likevel være verdifulle. 

Balkongene kan blant annet brukes på tider av døgnet med mindre trafikk, når støynivået er tilstrekkelig lavt til at det fungerer som en uteplass.

 

Vinterhager, innglassede eller skjermede balkonger og verandaer kan i tillegg til dempet støynivå på fasade også redusere støynivået på balkong, veranda og lignende, og dermed gi et ekstra "privat uteoppholdsareal". Det er imidlertid viktig å være klar over at slike glassbalkonger kan ha utfordringer med oppvarming på sommeren, og tiltaket bør derfor kombineres med solavskjerming og/eller kjøling. Andre forhold, som brann og rømningsvei må også vurderes.

1.3.3   Støyeksponert fasade

En støyeksponert fasade er en fasade med støynivå som selv etter skjermingstiltak overskrider grenseverdiene i tabell 2.  

En støyeksponert fasade har støynivå over grenseverdiene i tabell 2. Denne fasaden har i utgangspunktet ingen mulige tiltak for å skjerme støyen under grenseverdiene.   

En støyeksponert fasade kan også være en fasade som har skjermingstiltak, men hvor tiltakene ikke har tilstrekkelig effekt til at grenseverdiene overholdes. Et eksempel på dette kan være bebyggelse langs veg, der skjermingstiltak reduserer støynivåene utenfor de laveste etasjene og inngangsparti, og bidrar til å redusere støybelastningen.  

Supplerende tiltak kan bidra til å heve kvaliteten i et prosjekt, og kan også bidra til bedre støyforhold innendørs. Slike supplerende tiltak må imidlertid ikke forveksles med, eller komme til erstatning for tiltak som gir dempet fasade som sikrer tilfredsstillende støynivå på fasade.

1.3.4   Stille uteoppholdsarealer

Et stille uteoppholdsareal har støynivå som ikke overskrider grenseverdiene i tabell 2. Uteoppholdsarealet skal være vurdert som egnet for bruk og opphold for beboerne. 

Hva som er et godt nok uteoppholdsareal er en spesifikk og skjønnsmessig vurdering. Det er flere forskrifter og retningslinjer som omtaler uteoppholdsarealer og rekreasjonsarealer. Både byggteknisk forskrift og rikspolitiske retningslinjer for barn og unge angir at uteoppholdsarealer og lekearealer skal vernes mot støy og annen forurensning. 

Uteoppholdsareal defineres som opparbeidede arealer som skal være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for ulike aldersgrupper i byggteknisk forskrift § 8-3.Det fremgår av veilederen til forskriften at viktige egenskaper for et egnet uteoppholdsareal er at deler av området reserveres til felles uteoppholds- og lekearealer med solinnfall, skjerming mot vær og klima, og vern mot støy. Forskriften sier også at uteoppholdsarealet for boenheter skal være variert slik at det kan benyttes til ulike aktiviteter og for ulike aldersgrupper av beboere. 

Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging

gir føringer for hvordan barn og unges interesser skal ivaretas i planleggingen. Arealer som brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. De skal også være store nok og egnet for formålet. Retningslinjen setter imidlertid ikke føringer for hvor store arealene skal være. 

Byromshåndboka fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet gir veiledning og råd om utforming av offentlige byrom. Slike offentlige rom kan ikke erstatte behovet for uteoppholdsarealer. Nærhet til offentlige grøntarealer og lekeplasser kan imidlertid tilføre kvalitet til nye utbyggingsområder. Etablering av nye offentlige uterom kan også være et kompenserende tiltak i områder hvor de private uteoppholdsarealene er små. 

Grenseverdiene for uteoppholdsareal må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål.  

Det er ikke nasjonale krav til at uteoppholdsarealene skal være private. Kommunene må altså selv avgjøre om de ønsker å stille krav til at alle boenheter skal ha private uteoppholdsarealer, eller om de kun setter krav om opparbeiding av felles uteoppholdsarealer.

Det finnes ingen statlige føringer for hvor store uteoppholdsarealer bør være. Det er opp til hver kommune å fastsette minimumskrav til størrelse på arealene. Dette fremgår av byggteknisk forskrift § 5-6 hvor det står at:

For boliger, skoler, barnehager og andre bygninger der det etter kommunens skjønn er nødvendig å avsette et minste uteoppholdsareal, bør det i planbestemmelsene angis minste uteoppholdsareal inklusivt lekeareal.

Størrelse på uteoppholdsarealer angis i hele kvadratmeter pr. enhet, bolig, skoleelev eller barnehagebarn. Kommunen kan bestemme at hele eller deler av ikke overbygd del av terrasser og takterrasser skal regnes som uteoppholdsareal.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid