Naviger til støykilden du ønsker å lese mer om:

Bygg og anlegg

Om støykilden

Bygg- og anleggsstøy (BA-støy) kjennetegnes ved at støyen er relativt sterk nær kilden, og at utslippet ofte skjer nær eller i bebyggelse. Støyen varierer mye og er ofte uforutsigbar. Særlig støy på kvelds- og nattestid kan være meget plagsom. Selv om større anleggsarbeider ofte kan ha betydelig varighet, er støyen likevel et midlertidig problem. Dette kompliserer en direkte sammenligning med plagethet fra varige støykilder.

Klima- og miljødepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) gir anbefalte grenser for støy fra bygg- og anleggsvirksomhet. Det er gitt anbefalte støygrenser for dag, kveld og natt. Grensene er lempelige for kortvarig anleggsaktivitet på dagtid, men strengere for langvarig drift. All støyende anleggsvirksomhet skal varsles.

Omfanget av varsling er avhengig av anleggets størrelse. Krav til innhold i et varsel er angitt i retningslinjen. Ved overskridelse av grensene må det gjennomføres avbøtende tiltak. Ved spesielt støyende arbeider eller ved arbeid om natten bør berørte naboer få tilbud om annet bosted. For mindre arbeider som oppfyller bestemte kriterier er varsling godt nok som tiltak.

I Oslo gjelder en egen lokal forskrift med bestemmelser om bygg- og anleggsstøy, støyforskriften for Oslo.

Kommunen er planmyndighet og gir tillatelse til bygge- og anleggsvirksomhet. Anbefalte grenseverdier og tiltak angitt i T-1442 bør legges til grunn i reguleringsbestemmelser, vilkår i byggesaker, kontrakter og miljøoppfølgingsprogrammer.

Fylkesmannen kan gi tillatelse til større bygge- og anleggstiltak. Slike tillatelser blir gitt etter forurensningsloven § 11.

Båttrafikk og fritidsfartøy

Om støykilden

Både fritidsfartøy og store nyttefartøy kan gi støyplager. Fritidsbåter kan i sommerperioden gi vedvarende støybelastning og sjenanse i boliger og fritidshus nær sjøen.

Hvilke regelverk gjelder?

I forurensningsforskriftens kapittel 6 er det nedfelt et generelt forbud mot bruk av fritidsfartøy uten effektiv lyddempning i eksossystemet (dimensjonert lydpotte eller eksosnedføring til vann). Bruk av vannscooter og lignende motordrevne fartøy er regulert gjennom forskrift om bruk av vannscooter og lignende.

Flyplasser og helikopterlandingsplasser

Om støykilden

Med flyplass menes her sivil luftfart, samt helikopterlandingsplass, sjøflyhavn o.l.

Hvilke regelverk gjelder?

For støy fra eksisterende flyplasser og helikopterlandingsplasser gjelder forurensningsforskriftens kapittel 5 om støy. Dersom boliger eller annen støyfølsom bebyggelse har høyere gjennomsnittlig støynivå enn 42 dB innendørs skal kildeeier gjøre tiltak på boligen for å redusere støynivået. Dette kravet finnes i forurensnings­forskriften kapittel 5. Fylkesmannen har ansvaret for å følge opp at tiltaksplikten overholdes.

For å kartlegge støynivå og registrere de boligene med høyest støynivå skal det hvert femte år gjøres en strategisk støykartlegging for de største fly- og helikopterlandingsplassene. Denne kartleggingen gir et bilde av hvordan støysituasjonen er. Kravet om strategisk støykartlegging er gitt i Eu-direktiv og er også angitt i forurensningsforskriften kapittel 5.

Det er ikke satt krav om tiltaksplikt for utendørs støy i forurensningsforskriften.

Utendørs støynivå er håndtert i T-1442 (retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen). I denne retningslinjen er det gitt anbefalinger om utendørs støynivå. Når det skal bygges nye flyplasser og helikopterlandingsplasser reguleres gjennom en reguleringsplan. Det skal da tas inn bestemmelser i reguleringsplanen som gir juridisk bindende støygrenser. Det er kommunen som har ansvaret for å følge opp at disse støygrensene overholdes.

Hvem er myndighet?

Luftfartstilsynet gir konsesjon/tillatelse til drift av flyplasser. Luftfartstilsynet har ansvaret for å følge opp egne konsesjonsvilkår og se til at disse blir overholdt.

Fylkesmannen er myndighet etter forurensningsforskriften kapittel 5 og skal sørge for at det blir gjennomført strategisk støykartlegging.

Kommunen er myndighet etter plan- og bygningsloven og skal sørge for at det settes støygrenser i nye reguleringsplaner og byggetillatelser og at disse støygrensene blir overholdt.

Støygrenser

Støygrenser for luftfart er angitt i T-1442 og i konsesjoner fra luftfartstilsynet.

Lover og forskrifter

Forskrift om konsesjon for landingsplasser forvaltes av Luftfartstilsynet. Helikopterlandingsplasser reguleres av denne forskriften.

Havner og terminaler

Om støykilden

Innenfor kategorien havner og terminaler er det et vidt spenn av forskjellige typer virksomhet som gir ulike typer støy: fra små buss-/kollektivterminaler til store havner og godsterminaler.

Hvilke regelverk gjelder?

Forurensningsforskriftens kapittel 5 regulerer støy fra havner og terminaler, private så vel som kommunale, hovedsakelig gjennom krav til innendørs støy i eksisterende bygninger i nærheten. Forskriftens grenseverdier til innendørs støy ligger imidlertid langt over hva som i de fleste tilfeller vil anbefales. Mange som har støynivåer under tiltaksgrensen i § 5-4 vil fremdeles kunne være sterkt plaget av støy.

Tiltaksgrensen i kapittel 5 skal derfor for eksempel ikke benyttes som kriterium for hva som er et akseptabelt støynivå i plansammenheng. Her bør grenseverdiene i T-1442 brukes.

Kapittel 5 stiller ingen krav til utendørs støy fra havner, men dersom havnen ligger i et byområde med mer enn 100 000 innbyggere, skal støy fra havnen inkluderes i kartlegging av utendørs støyforhold etter § 5-11, annet ledd. Kartleggingen utløser ingen direkte tiltaksplikt, men den som er kartleggingspliktig etter § 5-12 skal utarbeide handlingsplaner med det formål å redusere støyen.

På bakgrunn av kravene i forurensningsforskriftens §§ 5-11 til 5-14, har de største kommunale havnene utarbeidet egne handlingsplaner for støy.

Havnevirksomhet kan reguleres gjennom havne- og farvannsloven samt plan- og bygningsloven.

Hvem er myndighet?

Fylkesmannen er myndighet etter forurensningsforskriften kapittel 5 og skal sørge for at tiltaksplikten overholdes og at det blir gjennomført strategisk støykartlegging.

Kommunen er myndighet etter plan- og bygningsloven, og har ansvar for å sette krav til støy i sine planer. I mange tilfeller reguleres støy fra havnevirksomhet best gjennom vilkårene som fremgår av reguleringsplan for området, med kommunen som planmyndighet.

Anbefalte støygrenser

Etter forurensningsforskriften kan støy over visse tiltaksgrenser utløse krav om å gjennomføre støyreduserende tiltak. Tiltaksgrensen for støy gjelder døgnekvivalent nivå innendørs, og er LpAeq24h 42 dB. Tiltaksgrensen skulle være overholdt fra og med 1.1.2005, og skal senere ikke overskrides.

Tiltaksgrensen bør ikke benyttes som kriterium for å vurdere akseptabelt støynivå i plansituasjoner i forhold til ny virksomhet eller endringer av eksisterende virksomhet som krever planbehandling. I slike tilfeller anbefales det at retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2016) legges til grunn. Likeledes ved etablering av ny bebyggelse i støyutsatte områder rundt havner og terminaler.  

I tillegg gjelder innendørs støykrav gitt i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven med tilhørende Norsk Standard NS 8175.

Relaterte lenker

Industri og næringsvirksomhet

Om støykilden

Industri- og næringsvirksomhet spenner fra relativt små bedrifter med få støykilder, til meget omfattende og komplekse industriområder med mange støykilder. Støy fra industri reguleres etter forurensningsloven. Fra og med 2010 ble også seks industribransjer regulert etter forurensningsforskriften. Dette innebærer standardkrav for en rekke type virksomheter, og herunder er det gitt standardiserte støykrav for bransjene asfaltverk, pukkverk og mekanisk overflatebehandling og skipsverft.

Hvilke regelverk gjelder?

Støy fra industri reguleres etter forurensningsloven. Fra og med 2010 ble også seks industribransjer regulert etter forurensningsforskriften (link her). Dette innebærer standardkrav for en rekke type virksomheter, og herunder er det gitt standardiserte støykrav for bransjene asfaltverk, pukkverk og mekanisk overflatebehandling og skipsverft.

De virksomhetene som ikke er regulert gjennom egne forskrifter, er ofte regulert gjennom gjennom tillatelse (konsesjon) etter forurensningsloven. Tillatelsene inneholder ofte støygrenser, og da primært i forhold til utendørs støy.

For en del anlegg kan det også være stilt støykrav gjennom reguleringsplan.
Ved etablering av ny industri/næringsvirksomhet, eller utbedring av eksisterende virksomhet som krever utarbeidelse av ny plan etter plan- og bygningsloven, gjelder Klima- og miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012).

Hvem er myndighet?

Hvem som er myndighet varierer mellom de ulike virksomhetene. Fylkesmannen er myndighet for mange av industribedriftene, mens Miljødirektoratet har myndighet for å følge opp de største anleggene. Oversikt over hvem som har myndighet finnes i rundskriv T-3/12.

Støy fra industri kartlegges i ulike sammenhenger. Kontakt anleggseier for å få informasjon om hvilke støydata som eventuelt finnes.

 

Støygrenser

Støygrenser for industri og næring er angitt i T-1442 og i egne kapitler i forurensningsforskriften.

For tekniske anlegg (vifter og ventilasjonssystemer) gjelder også teknisk forskrift.

Relaterte lenker

Jernbane

Om støykilden

Med jernbane menes her all skinnegående trafikk som jernbane, trikk/bybane og T-bane.

Hvilke regelverk gjelder?

For støy fra eksisterende bane gjelder forurensningsforskriftens kapittel 5 om støy, hvor det er en tiltaksgrense for innendørs støy på 42 dB (gjennomsnitt over døgnet). Det er ikke satt krav til utendørs støy. Når tiltaksgrensen overskrides, må anleggseier gjennomføre tiltak for de aktuelle boligene/institusjonene. For en del anlegg kan det også være stilt støykrav gjennom reguleringsplan. Støy fra jernbane kartlegges for flere ulike formål.

Ved etablering av ny bane, eller utbedring av eksisterende bane som krever utarbeidelse av ny plan etter plan- og bygningsloven, gjelder Klima- og miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012).

Ved etablering av ny bebyggelse i støyutsatte områder langs jernbane gjelder Klima- og miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. Anbefalte grenseverdier er de samme som ved etablering av ny bane (se ovenfor). Disse gjelder for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager.

Hvem er myndighet?

Jernbanedirektoratet og BaneNor er anleggseier for jernbanenettet, og Sporveien er ansvarlig for trikk og T-bane i Oslo. Jernbanedirektoratet og BaneNor er ansvarlige for at støygrensene gitt i reguleringsplan eller i forurensningsforskriften kapittel 5 blir overhold.

Fylkesmannen er myndighet etter forurensningsforskriften kapittel 5 og skal sørge for at det blir gjennomført strategisk støykartlegging.

Kommunen er myndighet etter plan- og bygningsloven og skal sørge for at det settes støygrenser i nye reguleringsplaner og byggetillatelser og at disse støygrensene blir overholdt.

Støygrenser

Støygrenser for utendørs støy fra jernbane er angitt i T-1442. for innendørs støy gjelder tiltaksgrensen på 42 dB angitt i forurensningsforskriften kapittel 5.

I tillegg gjelder innendørs støykrav gitt i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven med tilhørende Norsk Standard NS 8175 klasse C.

Relaterte lenker

Kraftledninger

Om støykilden

Nær større overføringsledninger kan det forekomme støy fra kraftledninger. Det er ikke et eget regelverk som regulerer denne type støy. Støy ved nærføring til bygninger med støyfølsomt bruksformål kan være et element som vurderes i forbindelse med etablering av nye ledninger.

Hvem har myndighet?

Større overføringsledninger må utredes av tiltakshaver og konsesjonsbehandles etter energiloven av NVE. Kommunen må ta hensyn til støy fra kraftledninger i planer for etablering av ny bebyggelse.

Landbruksvirksomhet

Om støykilden

Støy fra landbruksvirkomhet er ofte knyttet til bruk av maskiner og annet mobilt utstyr. I tillegg kan det være støy fra stasjonære anlegg, tekniske installasjoner, driftsbygninger m.m..

Hvilke regelverk gjelder?

Støy fra vanlig landbruksvirksomhet er unntatt fra forurensingsloven. Det er heller ikke vanlig å regulere landbruksvirksomhet gjennom reguleringsplaner og bruk av reguleringsbestemmelser, da mesteparten av landbruket ligger i LNF-områder i kommuneplansammenheng (landbruks-, natur- og friluftsområder).

For mer industripreget landbruksvirksomhet som behandles i plansammenheng/ forurensningsloven vil det være naturlig å ta utgangspunkt i anbefalte grenseverdier for industri og annen næringsvirksomhet, se kapittel 7.4 i veileder M-128/2014.

Hvem er myndighet?

Kommunen har mulighet til å kreve retting mv. gjennom bruk av folkehelseloven. Støy fra vanlig landbruksvirksomhet er unntatt fra forurensingsloven. Det er heller ikke vanlig å regulere landbruksvirksomhet gjennom reguleringsplaner og bruk av reguleringsbestemmelser, da mesteparten av landbruket ligger i LNF-områder i kommuneplansammenheng (landbruks-, natur- og friluftsområder).

Kommunen har mulighet til å kreve retting mv. gjennom bruk av folkehelseloven.

Leketøy som avgir lyd

Om støykilden

Alt leketøy som er ment å avgi lyd, skal konstrueres slik at bruken ikke kan medføre hørselsskade for barn.

Hvilke regelverk gjelder?

Kravene til lydnivå er nedfelt i forskrift om sikkerhet ved leketøy og spesifikke krav er gitt i standarden Sikkerhet ved leketøy. Del 1: Mekaniske og fysiske egenskaper (NS-EN 71-1). Standarden ble revidert i 2013, da ble det innført strengere og mer spesifikke støykrav til leker.

I standarden deles leketøy inn i tre kategorier, basert blant annet på hvor lenge leketøyet avgir lyd, hvor mye av leketiden leketøyet avgir lyd og hvordan det er forventet at barnet leker med leketøyet. Det er gitt spesifikke grenser for alle typer leketøy som kan avgi lyd, og det er spesifisert støygrenser både for vedvarende støy og for impulsstøy.

Noen typer leketøy, for eksempel leketrommer og kruttlappistoler, skal ha egne advarselstekster, da feil bruk kan føre til hørselsskade. Disse advarselstekstene er også gitt i standarden.

Standarden beskriver målemetoder for bestemmelse av lydnivå fra alle typer leker i alle kategorier.

Produsentene må overholde kravene

Produsenter av leketøy som avgir lyd skal kunne dokumentere at produktene overholder kravene i standarden. Hvis leketøyet er i samsvar med standarden, kan de sette på et CE-merke. Dette merket er produsentens garanti til myndighetene om at leketøyet tilfredsstiller kravene. Det er ikke lov å omsette leketøy i Norge som ikke er CE-merket.

Importørene må gjennomføre egne vurderinger

Importørene har ansvar for at leketøy de innfører overholder kravene. De må derfor på selvstendig grunnlag vurdere leketøyet de innfører og gjennomføre nødvendige stikkprøvekontroller. Miljødirektoratet gjør oppmerksom på at ved tidligere kontroller er det funnet produkter som er CE-merket uten at de overholder kravene.

Motorferdsel i utmark og vassdrag

Om støykilden

Motorferdsel i utmark omfatter støy fra snøscootere, terrengmotorsykler, firehjulinger og andre kjøretøy beregnet på kjøring i terrenget på snødekt mark eller barmark, motorbåter og andre motorfartøy samt luftfartøy som fly og helikopter. Støy fra disse kildene er særlig et problem i områder som er viktige for friluftsliv, fordi støyen forringer muligheten til å oppleve stillhet og ro, som er blant de viktigste kvalitetene ved friluftsliv.

Hvilke regelverk gjelder?

Motorisert ferdsel i utmark og vassdrag reguleres av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag og tilhørende forskrifter. Formålet med loven er” ut fra et samfunnsmessighelhetssyn å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen”.

Behovet for å regulere motorisert ferdsel i utmark er blant annet at slik ferdsel skaper betydelig støy som kan være til ulempe for andre brukere av naturen.

Hvem er myndighet?

Kildeeiere vil ofte være privatpersoner. Mye av ferdselen foregår imidlertid etter dispensasjon gitt av kommunen. Kommunen kan også til en viss grad regulere, begrense og kanalisere ferdsel som har direkte hjemmel i lov om motorferdsel i utmark, eller i nasjonal forskrift til loven. Forsvaret er kildeeier for støy som skapes som resultat av forsvarets øvelser, forflytninger og transporter.

Forsøksordning med snøscooterløyper

Klima- og miljødepartementet har iverksatt en ny forsøksordning med snøscooterløyper for perioden 2014-2018, som gir kommunene adgang til å etablere snøscooterløyper for fornøyelseskjøring. Den reguleres ved arealplanlegging etter plan- og bygningsloven.

Ordningen er utarbeidet som et forsøk etter forsøksloven. Klima- og miljødepartementet har utarbeidet en standardisert forskrift som gir nærmere bestemmelser for forsøket. Den beskriver planprosessen kommunen må gjennomføre og hvilke begrensninger og hensyn som gjelder for etablering av løypene.

Regjeringen har understreket at kommunene i forsøket bør ha som mål å gjennomføre gode lokale prosesser, og vektlegge hensynet til støy og andre ulemper for friluftsliv, naturmangfold, bolig- og hytteområder, kulturminner og kulturmiljø, jamfør forskriften § 3.

 

Motorsportbaner

Om støykilden

Med motorsportbaner menes anlegg og baner for kjøreopplæring hvor det foregår trening og konkurranser.

Motorsport omfatter sport med bil, motorsykkel, snøskuter, båt og andre typer motorkjøretøy. Aktiviteten er organisert av Norges motorsport­forbund og Norges bilsport­forbund og reguleres av motorsportforskriften samt forbundenes regler.

Hvilke regelverk gjelder?

Støy fra eksisterende baner

Støy fra motorsportbaner er stort sett regulert gjennom reguleringsplaner utarbeidet etter plan- og bygningsloven. Noen baner er også regulert gjennom tillatelse (konsesjon) etter forurensningsloven.

Tillatelsene angir vanligvis støygrenser utendørs ved nærmeste bolig.

Etablering av ny bane

Ved etablering av ny motorsportbane, eller utbedring av eksisterende bane som krever utarbeidelse av ny plan etter plan- og bygningsloven, gjelder Klima- og miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2016).

T-1442 angir at støy fra motorsportanlegget ikke skal medføre at støyfølsom bebyggelse (boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager) får støynivåer over anbefalte grenseverdier.

Anbefalte støygrenser for motorsportbaner er Lden 45 dB (gjennomsnitt over året), og maksimalnivå L5AF 60 dB (på dag- og kveldstid) Det er forutsatt at det ikke skal være aktivitet om natten.

Grensene gjelder på uteplass og utenfor rom til støyfølsom bruk.

I kapittel 7.6 i veileder til T-1442 finnes det råd om hva det bør tas hensyn til ved etablering av nye motorsportbaner.

Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingSe kapittel 7.6 i veileder - PDF-fil

Ny bebyggelse ved motorsportbaner

Ved etablering av ny bebyggelse i støyutsatte områder rundt motorsportbaner gjelder Klima- og miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2017).

Anbefalte grenseverdier er de samme som ved etablering av ny bane (se ovenfor). Ved planlegging av ny støyfølsom bebyggelse i nærheten av et motorsportanlegg må det sikres at ny bebyggelse ikke får støynivåer på fasade og uteplass som overstiger anbefalte grenseverdier.

Dersom de anbefalte kravene til utendørs støynivå er tilfredsstilt, vil det sjelden eller aldri være behov for å vurdere innendørs nivåer fra motorsportanlegg spesielt, fordi de innendørs nivåene vil ligge godt under kravene i byggteknisk forskrift/NS 8175.

Det finnes flere aktuelle tiltak som kan bidra til å redusere støynivået fra nye anlegg. Både skjerming og bruksbegrensninger kan være aktuelt. Erfaring viser imidlertid at det kan være vanskelig å skjerme støy fra eksisterende motorsportbaner på en effektiv måte.

Det er derfor viktig at ny støyfølsom bebyggelse ikke etableres nært eksisterende skytebaner fordi det er vanskelig å skjerme støy fra anlegget. Det beste forebyggende tiltaket mot støykonflikter er å unngå samlokalisering av støyfølsom bebyggelse og skytebaner.

Hvilke regelverk gjelder?

Støy fra eksisterende baner

Støy fra motorsportbaner kan være regulert gjennom tillatelse (konsesjon) etter forurensningsloven. Tillatelsene har da vanligvis støygrenser utendørs ved nærmeste bolig. Fylkesmannens miljøvernavdeling er myndighet for de fleste slike tillatelser.

For en del anlegg kan det også være stilt støykrav gjennom (kommunal) reguleringsplan.

Etablering av ny bane

Ved etablering av ny motorsportbane, eller utbedring av eksisterende bane som krever utarbeidelse av ny plan etter plan- og bygningsloven, gjelder Klima- og miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012).

Anbefalte støygrenser for motorsportbaner er Lden 45 dB (gjennomsnitt over året), og maksimalnivå L5AF 60 dB (på dag- og kveldstid) Det er forutsatt at det ikke skal være aktivitet om natten. Grensene gjelder på uteplass og utenfor rom til støyfølsom bruk.

Ny bebyggelse ved motorsportbaner

Ved etablering av ny bebyggelse i støyutsatte områder rundt motorsportbaner gjelder Klima- og miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012). Anbefalte grenseverdier er de samme som ved etablering av ny bane (se ovenfor). Grensene gjelder for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager.

I tillegg gjelder innendørs støykrav gitt i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven med tilhørende Norsk Standard NS 8175 klasse C: 30 dB i gjennomsnitt over døgnet og maksimalnivå LAFmax  45 dB om natten.

Når det er kartlagt støysoner rundt banen, gjelder arealbruksbestemmelser for gul og rød sone. Gul sone er en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan tillates dersom de anbefalte støygrensene er tilfredsstilt. I rød sone bør det i utgangspunktet ikke etableres ny støyfølsom bebyggelse.

Områder/anlegg for idrett og fritidsaktiviteter

Om støykilden

En rekke typer områder og anlegg for idrett og fritidsaktiviteter kan gi støyproblemer, for eksempel snøkanoner i skianlegg, rullebrettbaner, ballbinger og tennisbaner.

Hvilke regelverk gjelder?

Norge har ikke egne regler for støy fra idrettsanlegg. Det er opp til kommunen å stille støykrav til denne type anlegg/virksomhet i plansammenheng, fortrinnsvis gjennom bestemmelser i reguleringsplan. Kravsetting og ambisjonsnivå bør vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle, ut fra kildens karakter og omgivelser og antatt/ beregnet støynivå.

Helsedirektoratet har gitt ut en veileder, Veileder for støyvurdering ved etablering av nærmiljøanlegg, som har som formål å sikre at støy som miljøfaktor blir tilstrekkelig utredet og vurdert når nye anlegg blir planlagt og utformet.

Hvem er myndighet

Kravsetting og ambisjonsnivå bør vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle, ut fra kildens karakter og omgivelser og antatt/beregnet støynivå.

Redskaper til hus og hage

Om støykilden

Bruk av støyende produkter, som for eksempel motorgressklippere og andre hageredskaper, er årsak til mange støykonflikter.

Maskiner med forbrenningsmotor, elektrisk motor eller andre støyende mekanismer blir ofte brukt nær boliger. Maskinelt utstyr til bruk i hjem og hage, som høytrykksspylere, løvblåsere, gressklippere, snøfresere, elektrisk hekksaks osv. blir ofte brukt nær boliger i folks fritid.

Hvilket regelverk gjelder?

Det er ikke egne støygrenser knyttet til gressklippere og andre hageredskaper.

Straffeloven har har bestemmelser om at man ikke skal forstyrre den alminnelige ro og orden, ei heller skal man forstyrre «omgivelsenes nattero». I lov om helligdager og helligdagsfred står det at man ikke skal forstyrre helligdagsfreden med «utilbørlig larm». I Nabolovens paragraf 2 står det at at man ikke kan gjøre noe som er urimelig eller unødvendig til skade eller ulempe for naboene. Dette gjelder også støy, lukt og tilsvarende.

Forskrift om maskiner stiller krav til støyemisjon fra maskiner og annet utstyr til utendørs bruk. Dette gjelder for eksempel en rekke anleggsmaskiner, gressklippere og annet hageutstyr, jfr forskriftens vedlegg IX. Forskriften har også bestemmelser om merking.

Hvem er myndighet?

Det er politiet som håndhever straffeloven, lov om helligdager og helligdagsfred.

Serveringssteder

Om støykilden

Støy fra serveringssteder som restaurant, diskotek, gatekjøkken m.v. er en vanlig problemstilling i sentrumsområder i byer og tettsteder.

Hvilke regelverk gjelder?

Byggteknisk forskrift etter plan- og bygningsloven stiller strenge krav om lydisolasjon fra næringslokaler til boliger i samme bygning. Etter NS 8175 klasse C skal støynivå fra tekniske installasjoner i restaurant ikke overstige 27 dB i boligrom i samme eller omliggende bygning. I nattperioden skal støy fra tekniske installasjoner ikke overskride LAFmax = 35 dB (kveld 40 dB) utenfor boligvindu. Kravet gjelder ved etablering av nye boliger eller ny restaurant.

Musikkanlegg er ikke betraktet som en teknisk installasjon som er nødvendig for drift av bygningen, og lyd fra musikkanlegg er derfor ikke regulert av byggteknisk forskrift. I NS 8175 er det også anbefalt at diskoteker, dansesteder, treningssentre o.l. ikke bør plasseres i samme bygning som boliger.

For å oppnå tilstrekkelig lydisolasjon dersom slik plassering likevel velges, skal grenseverdier for lydnivå for musikkaktiviteter settes tilsvarende som for tekniske installasjoner og brukes som utgangspunkt for grenseverdier for lydisolasjon.

Hvem er myndighet?

Lyd fra musikkanlegg som ikke kommer inn under teknisk forskrift, kan kommunen regulere ved bruk av folkehelseloven, dersom støyen vurderes som helseskadelig.

Skytebaner

Om støykilden

Regelverk

Hvem er støymyndighet?

Støygrenser

Begrepet skytebane omfatter faste sivile og militære anlegg for skyting med våpen med kaliber mindre enn 20 mm, samt jegerbaner (leirduebaner og lignende).

Støy fra eksisterende baner

For mange skytebaner er det stilt støykrav gjennom kommunal reguleringsplan.

Støy fra skytebaner kan også være regulert gjennom tillatelse (konsesjon) etter forurensningsloven. Tillatelsene har da vanligvis støygrenser utendørs ved nærmeste bolig. Fylkesmannens miljøvernavdeling er myndighet for slike tillatelser. Eksisterende baner blir ikke konsesjonsbehandlet med mindre det skjer endringer som forverrer støyforholdene.

Støy ved etablering av ny skytebane eller endringer av eksisterende skytebane

Ved etablering av ny skytebane, eller utbedring av eksisterende bane som krever utarbeidelse av ny plan etter plan- og bygningsloven, gjelder Klima- og miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012).

Anbefalte støygrenser for skytebaner er Lden 30 dB (gjennomsnitt over året), og maksimalnivå LAIMAKS60 dB (på dag- og kveldstid). Det er forutsatt at det ikke skal være aktivitet om natten. Grensene gjelder på uteplass og utenfor rom til støyfølsom bruk.

Ny bebyggelse ved skytebaner

Ved etablering av ny bebyggelse i støyutsatte områder rundt skytebaner gjelder Klima- og miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. Anbefalte grenseverdier er de samme som ved etablering av ny bane (se ovenfor). Grensene gjelder for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. I tillegg gjelder innendørs støykrav gitt i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven.

Når det er kartlagt støysoner rundt banen, gjelder arealbruksbestemmelser for gul og rød sone. Gul sone er en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan tillates dersom de anbefalte støygrensene er tilfredsstilt. I rød sone bør det i utgangspunktet ikke etableres ny støyfølsom bebyggelse.

Støy fra naboer

Støygrenser

Lydisolering mellom boenheter/brukerområder i samme bygning er regulert gjennom teknisk forskrift til plan- og bygningsloven og tilhørende standard NS 8175, klasse C.

Gjennom forskrift om maskiner er det satt krav til støynivå for maskiner og ulike produkter til utendørs bruk (for eksempel gressklippere og andre motordrevne hageredskaper). Bruken av slike maskiner/redskaper er imidlertid ikke regulert.

Granneloven § 2 har som hovedregel at "ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom".

Gjennom ulike rettsavgjørelser er det etablert en praksis på hva som er tålegrensen i så måte. Dersom virksomhet påfører naboen skade eller ulempe i strid med lovens § 2, kan naboen kreve erstatning for det økonomiske tap ved skade eller ulempe (§ 9). Naboen har som hovedregel også krav på å få virksomheten rettet - eventuelt stanset - (§§ 10 flg).

Lov om helligdager og helligdagsfred har et generelt forbud mot ”utilbørlig larm” på helligdager (inkludert søndager).

Utover de nevnte lover og regler er det lite annet enn fornuft, hensyn og forståelse, eventuelt gjensidige avtaler naboene i mellom (for eksempel ordensregler i borettslag og sameier), som kan regulere støyen. Hvis støyen fra naboene er direkte husbråk, kan politiet tilkalles og gripe inn.

Tekniske installasjoner

Om kilden

Tekniske installasjoner i bolighus, fritidsboliger, næringsbygg m.v. kan forårsake støyproblemer.

Eksempel på slike installasjoner er strømaggregater, kjølekompressorer, varmepumper og vifter. Tekniske installasjoner som er nødvendige for drift av bygninger er regulert av teknisk forskrift til plan- og bygningsloven.

Hvilket regelverk gjelder?

Ventilasjons- eller kjøleanlegg, varmepumper, og nødstrømsaggregater er nødvendige installasjon for drift av bygninger, og nye anlegg er dermed dekket av byggteknisk forskrift / NS 8175.

Hvem er støymyndighet?

Kommunen er støymyndighet og skal sikre at støygrenser i byggteknisk forskrift overholdes.

Mulige tiltak

Nødstrømsaggregat bør plasseres i godt isolert rom. Avgassen må være godt lyddempet og utslippet plassert skjermet og langt nok fra støyfølsom bebyggelse. Tilhørende hjelpeutstyr (tørrkjøler, m.v.) bør også være støysvakt og omsorgsfullt plassert i forhold til bebyggelse.

For kjølekompressor vil rett dimensjonert vibrasjonsisolering av kompressor, rørføringer og tilkoplinger være grunnleggende for å unngå vibrasjonsproblemer. I noen tilfeller er særlige luftlydisolerende tiltak nødvendig.

For varmepumpe er viktigste tiltak valg av støysvak pumpe, dernest tilstrekkelig avstand mellom varmepumpe og oppholdsareal eller vindu.

Vifter, luftinntak og – avkast fra ventilasjons- eller kjøleanlegg må plasseres skjermet fra naboer. Det mest effektive støytiltaket er å dimensjonere og bygge anlegget fra starten av slik at det støyer lite. Tiltak kan være montering av lyddemper, utskifting, flytting eller skjerming av vifte, luftinntak og – avkaståpninger. Det kan også være aktuelt med turtallsregulering av kjølevifter slik at støyen om natten, når det er kjølig ute, kan reduseres.

Transformatorer

Om kilden

Transformatorstøy har høyt energiinnhold for lave frekvenser (mye basslyd), og dempes som regel dårlig av vegger. Dersom transformatorer blir plassert i dårlig isolerte bygninger eller i liten avstand fra bolig, kan dette gi høyt støynivå og påfølgende støyplager.

Hvem er støymyndighet?

Det er ikke egne forskrifter eller retningslinjer for transformatorstøy. Støy fra slike anlegg bør behandles i forbindelse med etablering av transformatorene. Etablering av nye transformatorer vil kreve tillatelse etter plan- og bygningsloven.

Kommunen er myndighet ved etablering av nye transformatorer og kan gjennom plan- eller byggesaksbehandlingen sette bestemmelser eller vilkår om støynivå fra nye anlegg.

Støygrenser

For mindre transformatorer knyttet til fordelingsnettet i boligområder anbefales det å benytte grenseverdiene for tekniske installasjoner i NS8175 klasse C. For store anlegg knyttet til overføringsnettet bør minimum anbefalte grenseverdier for industristøy i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012) benyttes.

Utekonserter og tivoli

Om kilden

Store utekonserter, tivoli og annen utendørs underholdning med støyende teknisk utstyr kan gi støyplager og søvnforstyrrelser. Det er ikke et eget regelverk som regulerer denne type støy.

Politivedtektene på det enkelte sted kan ofte ha krav om særskilt tillatelse for bruk av høyttaleranlegg.

Hvem er støymyndighet?

Det er kommunen som har ansvar for å sikre at støy fra konserter holdes på et akseptebelt nivå. Kommunelegen kan følge opp støyklager fra naboer.

Støygrenser

Det er ikke gitt egne støygrenser om støy fra utekonserter og tivoli. Som en generell regel bør utendørs underholdning med stor lydproduksjon bør foregå i stor avstand fra støyfølsom bebyggelse. Driftstid, antall driftsdager og lydnivå fra høyttalere kan begrenses. Ved arrangement som tillates med stor lydproduksjon bør naboskapet få god forhåndsinformasjon om tidspunkt og varighet.

Støy fra konserter og enkeltarrangementer kan reguleres gjennom bruk av folkehelseloven. For eksempel har helsetjenesten i Oslo kommune vedtatt følgende retningslinjer for sin behandling av utendørs konserter:

  • Konserter avsluttes i rimelig tid og senest kl. 2300.
  • Det tillates maksimalt 5-6 konserter per år på hvert konsertsted.
  • Lydnivået må holdes på et helsemessig forsvarlig nivå for publikum og omgivelsene

Vegtrafikk

Om kilden

Støy fra vegtrafikk er den vanligste type støy i omgivelsene, og står for om lag 80 prosent av støyplagene.

Støy fra vegtrafikk blir kartlagt hvert femte år for å få en oversikt over støyutbredelse. Kartene gir ikke informasjon om støysituasjonen for enkeltboliger, men gir et bilde av støynivå for et område. Kartene kan gi en indikasjon på hvilke områder som er utsatt for vegtrafikkstøy.

Hvilket regelverk gjelder?

For støy fra eksisterende veg gjelder forurensningsforskriftens kapittel 5 om støy.Dersom boliger eller annen støyfølsom bebyggelse har høyere gjennomsnittlig støynivå enn 42 dB innendørs skal vegeier gjøre tiltak på boligen for å redusere støynivået. Dette kravet finnes i forurensnings-forskriften kapittel 5, og Fylkesmannen har ansvaret for å følge opp at tiltaksplikten overholdes.

For å kartlegge støynivå og registrere de boligene med høyest støynivå skal det hvert femte år gjøres en strategisk støykartlegging for vegene med mest trafikk, og i de største byene. Denne kartleggingen gir et bilde av hvordan støysituasjonen er. Kravet om strategisk støykartlegging er gitt i Eu-direktiv og er også angitt i forurensningsforskriften kapittel 5.

Det er ikke satt krav om tiltaksplikt for utendørs støy i forurensningsforskriften.

Utendørs støynivå er håndtert i T-1442 (retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen). I denne retningslinjen er det gitt anbefalinger om utendørs støynivå. Når det skal bygges nye veger skal veganleggene reguleres gjennom en reguleringsplan. Det skal da tas inn bestemmelser i reguleringsplanen som gir juridisk bindende støygrenser. Det er kommunen som har ansvaret for å følge opp at disse støygrensene overholdes.

Hvem er støymyndighet?

Statens vegvesen har ansvaret for å følge opp riksveger, Fylkeskommunen har ansvaret for fylkesveger og kommunene har ansvaret for kommunale veger. Ansvaret som vegeier er først og fremst knyttet til at vegeierne skal gjennomføre strategisk støykartlegging hvert femte år.

Dersom det er angitt støygrenser i reguleringsplaner skal kommunene ta kontakt med vegeier for å sikre at støygrenser overholdes. Det kan da kreves at det gjøres avbøtende tiltak i form av skjerming eller tiltak på boliger for å redusere støynivå.

For vegstrekninger uten støygrenser i reguleringsplan er det den innendørs tiltaksgrensen på 42 dB som gjelder. Det er ikke krav om skjerming av utendørs arealer dersom dette ikke er angitt i en reguleringsplan. Ta kontakt med kommunen dersom du lurer på om det finnes en reguleringsplan for vegen.

Støygrenser

Forurensningsforskriften kapittel 5 setter grenser for innendørs støynivå. 

T-1442 angir støygrenser for vegtrafikk. Disse støygrensene må tas inn som bestemmelser i en reguleringsplan for å være juridisk bindende.
Støy fra veganlegg kartlegges for flere ulike formål. Kontakt vegeier for å få informasjon om hvilke støykart og støygrenser som finnes.

Ny bebyggelse langs veg

Dersom det skal settes opp ny bebyggelse langs en veg må dette reguleres gjennom plan- og bygningsloven, enten gjennom dispensasjonsbehandling eller en reguleringsplan. Som en del av planbehandlingen må det avklares om de nye bygningene er utsatt for støy eller ikke.

For å få oversikt over støysituasjonen kan de strategiske støykartene på Miljøstatus brukes. Kartene gir ikke informasjon om støysituasjonen for enkeltboliger, men gir et bilde av støynivå for et område. Kartene kan gi en indikasjon på hvilke områder som er utsatt for vegtrafikkstøy og dermed bør utredes nærmere i en reguleringsplan.

Støygrenser for nye boliger er angitt i T-1442, tabell 3.

Relaterte lenker

 

Vindmøller

Om kilden

Støy fra vindkraftanlegg er jevn, døgnkontinuerlig støy. Vindkraftanlegg kan bygges som en enkelt vindturbin eller som en park bestående av flere vindturbiner. Nesten all støy fra vindturbinene kommer fra bevegelsen av bladene (aerodynamiske støy). Videre har målinger vist at støyen hovedsakelig blir produsert ved den ytre delen av bladene. Det som betyr mest for støynivået er vindforholdene og avstanden mellom vindturbinen og støyømfintlige boliger. Minsteavstand mellom bolig og nærmeste vindturbin i en vindpark bør typisk være 700-1000 m for å hindre at boligen havner i gul støysone.

Hvem er støymyndighet?

Støy fra vindmøller er vanligvis regulert gjennom tillatelse (konsesjon) etter energiloven. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er myndighet for slike tillatelser. Det er NVE som konsesjonsmyndighet som har ansvaret for å følge opp konsesjonsvilkårene og sikre at støygrenser overholdes.

Støygrenser

Ved etablering av nye vindmøller gjelder Klima- og miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012). Nyetableringer blir utredet og behandlet etter energiloven, og ofte etter plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredning.

Ved etablering av ny bebyggelse i støyutsatte områder rundt vindmøller gjelder Klima- og miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Anbefalte grenseverdier er de samme som ved etablering av nye vindmøller (se ovenfor). Grensene gjelder for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager.

I tillegg gjelder innendørs støykrav gitt i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven.

Andre veivisere til støyregelverket