Kartlegging av støy

Kartlegging av støy skjer i henhold til tre forskjellige regelsett.

  • EUs rammedirektiv for støy, som er iverksatt i Norge gjennom forurensningsforskriftens kapittel 5 om støy, stiller krav til en detaljert kartlegging av utendørs støy over Lden 55 dB (gjennomsnitt over året) i større byområder (mer enn 100 000 innbyggere) og ved store veger, jernbaner og flyplasser.

    Kartleggingen skal gjøres hvert femte år. Neste kartlegging skjer i 2021.

    Les mer i veileder til forurensningsforskriftens kapittel 5 (kapittel 3 i forskriftsveileder). Resultater fra kartleggingen av utendørsstøy i 2017 finnes på Miljøstatus i Norge.

  • Forurensningsforskriftens kapittel 5 om støy stiller krav til at anleggseiere kartlegger innendørs støy over 35 dB (gjennomsnitt over døgnet) i alle boliger, skoler, barnehager og helseinstitusjoner.

    Les mer i veileder til forurensningsforskriftens kapittel 5 (kapittel 2 i forskriftsveileder).

  • Støysonekart: Ved planlegging av nye støyfølsomme bygninger eller ved utbygging av støyende virksomheter eller anlegg (herunder veg, jernbane og flyplass) skal det i henhold til T-1442/2016 utarbeides støysonekart som viser støyutbredelse. Støysonekartet skal vise rød og gul støysone. Kriteriene for soneinndeling er basert på støynivåer utendørs.

Så langt som praktisk mulig, bør kartlegging etter de tre regelverkene samordnes, slik at én kartlegging i et område kan gi de nødvendige data til alle aktuelle formål.

Støyklager på eksisterende virksomhet

For eksisterende støykilder er det forskjellige typer regelverk som gjelder, avhengig av situasjon og hva som er støykilden.

  • For veg, bane, havner og flytrafikk gjelder forurensningsforskriftens kapittel 5 om støy, hvor det er en tiltaksgrense for innendørs støy på 42 dB (gjennomsnitt over døgnet). Det er ikke satt krav til utendørs støy. Disse kildene er unntatt fra konsesjonsbehandling etter forurensningsloven § 5. Regelverket i forurensningsforskriftens kapittel 5 følges opp av Fylkesmannens miljøvernavdeling. For en del anlegg kan det også være stilt støykrav gjennom (kommunal) reguleringsplan, for eksempel er dette vanlig praksis for nye veganlegg.

  • Industribedrifter har vanligvis tillatelse (konsesjon) etter forurensningsloven. Disse inneholder ofte støygrenser, og da primært i forhold til utendørs støy. Fylkesmannen er myndighet for de fleste slike tillatelser.
  • Skytebaner og motorsportbaner vil ofte bare være regulert gjennom en reguleringsplan hvor det er angitt støygrenser. Støy fra skytebaner og motorsportbaner kan også ha tillatelse (konsesjon) etter forurensningsloven – med støygrenser. Fra 1. januar 2020 har kommunen myndighet til å regulere støy fra motorsportbaner og skytebaner.
  • Vindmøller er vanligvis konsesjonsbehandlet etter energiloven med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som myndighet. I konsesjonen inngår også støygrenser.

  • Bygningstekniske installasjoner, som for eksempel varmepumper og ventilasjonsanlegg, er omfattet av støykrav i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven, med tilhørende standard NS 8175 (klasse C). Kommunen er myndighet etter denne forskriften.

  • Folkehelseloven med tilhørende forskrift om miljørettet helsevern omfatter alle miljøforhold som kan ha innvirkning på helsen, herunder også støy. Gjennom bruk av dette regelverket kan kommunen stille helsemessig begrunnede krav og sette grenser for støy som ikke er regulert etter annet lovverk. Kommunelegen/bydelsoverlegen i den enkelte kommune/bydel er ansvarlig myndighet.

Byggesak

Ved etablering av ny bebyggelse gjelder krav til innendørs støy i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Norsk Standard NS 8175 klasse C angir støygrenser som oppfyller kravene i denne forskriften.

I NS 8175 er det også henvist til anbefalte grenser for utendørs støy i retningslinjen for behandling av støy i arealplanlegging.

Dette betyr at retningslinjens anbefalinger for utendørs støynivå også skal praktiseres i byggesaker. Kommunen kan på denne bakgrunn kreve dokumentasjon og tiltak også i forhold til utendørs støy. Utendørs grenser i henhold til NS 8175 bør gjelde på uteplass og utenfor for rom til støyfølsom bruk, slik retningslinjen legger opp til. Det bør også gis de samme muligheter for avvik og kompromissløsninger som det praksis etter retningslinjen tilsier.

Støysoner og planbestemmelser i kommuneplan

Ved utarbeidelse av kommuneplan bør kommunen følge anbefalingene.

Kommunen bør i forbindelse med kommuneplan synliggjøre alle støysonekart med rød og gul sone som de har mottatt fra aktuelle anleggseiere. Støysonekart kan vises på plankartet, eller for eksempel som temakart til kommuneplan. Kommunen kan også lage en egen tematisk kommunedelplan for støy.

Som en del av kommuneplanen bør kommunen vurdere å vedta bestemmelser om støy, for eksempel om lokalisering av byggeområder i forhold til rød og gul støysone. Kommunen kan også gi retningslinjer for hvordan støybelastede utbyggingsområder skal håndteres, og stille krav om detaljplan ved utbygging av slike områder.

I kommuneplanen bør også kommunen ta stilling til om de skal avsette verdifulle stille områder som grønn sone. En annen problemstilling som bør avklares, er om det skal tillates mer konsentrert utbygging i kollektivknutepunkter og fortettingsområder, utover det som retningslinjen for støy i utgangspunktet gir rom for.

Reguleringsplan for ny bebyggelse

Når det skal etableres ny støyømfintlig bebyggelse, gjelder anbefalte grenseverdier. Kommunen er ansvarlig myndighet for å vedta arealplaner etter plan- og bygningsloven.

Støyretningslinjen (T-1442/2016) har anbefalte utendørs støygrenser for boliger, fritidsboliger, sykehus/pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. Grensene er forskjellige avhengig av hvilken type kilde som lager støyen.

Ifølge retningslinjen bør anleggseier (eier av støykilden) lage støykart med rød og gul støysone rundt anlegget. For disse sonene er det gitt retningslinjer for anbefalt arealbruk. I rød sone anbefales ikke oppføring av støyfølsom bebyggelse. Gule sonen er en vurderingssone, hvor ny bebyggelse kun kan tillates dersom det gjennom avbøtende oppnås tilfredsstillende støyforhold.

Retningslinjen er ikke i seg selv juridisk bindende, men kommunen kan vedta juridisk bindende støygrenser ved å nedfelle disse i reguleringsbestemmelser i planen.

Krav til innendørs støy er nedfelt teknisk forskrift til plan- og bygningsloven, med tilhørende standard NS 8175.

  • Implementering av støysonekart i arealplaner: detaljplanlegging - se kapittel 2.5 i veilederen M-128
  • Støygrenser og anbefalinger for planlegging - se kapittel 3.3 i veilederen M-128

Etablering av ny støyende virksomhet

Ved utarbeidelse av arealplan (reguleringsplan, kommunedelplan) som omhandler etablering av nye støykilder, gjelder anbefalte grenseverdier.

Støyretningslinjen (T-1442/2016) har anbefalte utendørs støygrenser for boliger, fritidsboliger, sykehus/pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. Grensene er forskjellige avhengig av hvilken type kilde som lager støyen.

Retningslinjen anbefaler også at det stilles krav til innendørs støy som følger grenseverdiene i Norsk standard NS 8175 klasse C.

Retningslinjen er ikke i seg selv juridisk bindende, men kommunen bør for nye anlegg vedta juridisk bindende støygrenser ved å nedfelle disse i reguleringsbestemmelser i planen.

  • For etablering av nye støykilder - se kapittel 3.5 i veilederen M-128

For en del typer kilder kan det også være aktuelt å kreve tillatelse (konsesjon) etter forurensningsloven. I de fleste tilfeller er det Fylkesmannens miljøvernavdeling som er myndighet her. Forurensning fra transport (vegtrafikk, jernbane, flytrafikk, havner) er unntatt fra forurensningsloven, og kan ikke konsesjonsbehandles. Mer om dette kan du lese i omtale av den enkelte type støykilde.

Andre veivisere til støyregelverket