God forståelse og kunnskap om hva som regnes som marka, og hvilke funksjoner marka og tilgrensende områder til marka har, er viktig for å analysere dagens og potensiell bruk av områdene, og for å kunne fastsette en markagrense.

Kommunen bør derfor skaffe seg oversikt over hva som regnes som marka, inklusive eventuell sammenheng med nabokommuner og sammenheng med grønnstrukturen, kulturlandskapet og andre natur- og kulturhistoriske verdier som grenser til markaområdene.

Markas størrelse, form og beliggenhet

Markas størrelse, form og beliggenhet utgjør den fysiske rammen for markaplanleggingen, og den vil variere mellom ulike byer og tettsteder. For enkelte byer og tettsteder vil marka utgjøre ett stort sammenhengende område. Andre steder kan marka bestå av flere større eller mindre områder med eller uten forbindelser mellom.

Kommunen bør skaffe seg oversikt over arealene som har funksjon som markaområder ved at de er mye brukt til friluftsliv og andre fritidsaktiviteter. Kommunen bør også ha en oversikt over arealer som ikke regnes som en naturlig del av marka, men som kan være ønskelig å sikre eller utvikle som deler av marka for framtida.

For byer og tettsteder der marka består av flere større eller mindre områder, er det viktig å få kartlagt om områdenehenger sammen eller ikke og om det er ferdselsårer mellom dem. Kunnskap om sammenhengende områder og ferdselsårer er viktig for å se på hvilken funksjon sammenhengene har for friluftslivet, hvordan disse kan forbedres og hvilke behov og muligheter som finnes for utvikling av nye sammenhenger.

Eksisterende veier, bygninger og anlegg

Kommunen bør skaffe seg en samlet oversikt over eksisterende veier, bygninger og anlegg. Dette er i stor grad informasjon som kommunen allerede har i sitt kartgrunnlag. En slik oversikt er viktig først og fremst for å få fram påvirkning på friluftslivet, og den er et viktig grunnlag for å planlegge tilrettelegging og andre tiltak. Kartleggingen bør også få fram eventuelle ønsker om å justere plassering eller utforming av veier, bygninger eller anlegg. Veier, bygninger og anlegg har til dels svært forskjellig karakter og størrelse. Kommunen bør ha oversikt over:

  • bygninger
  • regulerte vann og vassdrag
  • drikkevann med tilhørende anlegg
  • veier for bruk av bil, traktor eller maskiner
  • kraftledninger og transformatorstasjoner
  • massetak
  • deponier
  • idrettsanlegg i og ved marka som idrettsbaner, skianlegg med løyper for ski og rulleski, hoppbakker, alpinbakker, sykkelanlegg, motorsportbaner, rideskoler/rideanlegg, skytebaner og andre anlegg beregnet på trening og konkurranse
  • anlegg for andre fritidsaktiviteter
  • områder og installasjoner som benyttes av Forsvaret
  • større gjerder
  • enkeltstående master
  • funksjon, formål og dagens bruk
  • eierforhold og ansvar
  • verneverdi, tilstand og behov for istandsetting/rehabilitering
  • kvaliteter for friluftslivet
  • ulemper eller risiko for friluftslivet (som ferdselshindringer eller arealbeslag)

De fleste større anlegg er mest sannsynlig allerede med i kommuneplanens arealdel, men kanskje ikke alle mindre anlegg og enklere tiltak. På nettsiden www.anleggsregisteret.no finnes oversikt over alle anlegg for idrett og fysisk aktivitet som har fått spillemidler, men kartreferansene til anleggene kan være unøyaktig. Anlegg som ikke har mottatt spillemidler er ikke med her.  

Kartleggingen kan bidra til å få fram eventuelle bygninger, gjerder eller installasjoner som ikke lenger fyller en funksjon.

Det er særlig viktig å kartlegge hva som kan være ferdselshindre eller medføre risiko. Vær blant annet oppmerksom på eldre demninger, hus eller andre bygninger og anlegg som ikke er vedlikeholdt, der det kan være risikofylt for folk å ferdes og oppholde seg.

Tilgrensende grønne områder

Adkomst til marka

Kartlegging av adkomst til marka bør omfatte:

  • befolkningens mulighet til å gå og sykle fra bolig til marka
  • trafikksikker adkomst til marka
  • stier og turveier som kobler sammen marka og grønnstrukturen
  • ruter og holdeplasser for buss og bane og dagens rutefrekvens
  • parkeringsplasser
  • kvalitet og kapasitet på dagens løsninger
  • universell utforming av adkomstløsningene

Det er viktig å se på hvilke muligheter folk har til å komme seg til marka uten å bruke bil, både av helsemessige årsaker, for å redusere klimagassutslippene og for å begrense økningen i biltrafikk av areal- og trafikksikkerhetshensyn.

Registreringene bør derfor omfatte trafikksikre forbindelser til marka fra boligområder, skoler og barnehager. Kommunen bør registrere stier og turveier som inngår i grønnstrukturen og som har forbindelse til marka, hvilke av disse som kan brukes hele året og i hvilken grad de er tilgjengelig for bevegelseshemmede. Kommunen bør også sjekke om det er godt skiltet til marka fra bebyggelsen og grønnstrukturen.

Det bør settes opp en oversikt over buss- og banetilbud som betjener holdeplasser med gangavstand til marka og hvor ofte de kjører. Informasjon om hvilke traseer de kjører gir oversikt over hvilke bydeler som betjenes med eksisterende kollektivtilbud.

Ved kartlegging av parkeringsplasser er det viktig å ta med opplysninger om kapasitet og tilstand, for eksempel underlag og slitasje. Ta også med informasjon om parkeringsplasser for bevegelseshemmede og om det kreves betaling for parkering hele eller deler av året. Noen steder er veikapasiteten en flaskehals for tilkomsten til marka. Dette bør i så fall med i registreringene. Det kan gjelde tilførselsveier utenfor marka, eller også veier i selve marka hvis man må kjøre et lite stykke til parkeringsplassen.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid