Strategien inneholder 39 tiltak som omfatter forpliktende mål for vern, bevaring og restaurering av natur, innføring av flere nye regelverk og økonomiske virkemidler.

Den brukes også som grunnlag for EUs arbeid med et nytt globalt rammeverk for natur under konvensjonen om biologisk mangold (CBD). Noe av strategien overlapper også med EUs "fra jord til bord"-strategi (Farm to Fork).

Et sammenhengende nettverk av vernede områder

30 prosent av terrestriske og 30 prosent av marine områder i EU skal være vernet innen 2030. Av disse områdene skal minst 10 prosent ha et sterkt vern, inkludert all gjenværende urskog og gammelskog.

Alle vernede områder skal forvaltes effektivt, med klare mål og kriterier for vernet og overvåkes av myndighetene. Det skal også etableres et sammenhengende nettverk av natur i Europa som gir arter mulighet til forflytning over større områder.

EUs plan for naturrestaurering

Innen 2021 skal EU-kommisjonen foreslå bindende mål for restaurering av natur. Betydelige områder av svekkede og karbonrike økosystemer skal være restaurert innen 2030, og det skal ikke være nedgang i vernestatusen til leveområder og arter.

Konkrete planer

  • Minst 25 000 kilometer med fritt rennende elver skal restaureres.
  • Tre milliarder nye trær skal plantes i samsvar med økologiske prinsipper.
  • En betydelig større andel arealer med forurenset jord skal forbedres.
  • Alle byer med minst 20 000 innbyggere skal ha en ambisiøs plan for å gjøre byene grønne.
  • Ingen sprøytemidler skal benyttes i sårbare områder, som urbane grønne områder.
  • Nedgangen i pollinerende insekter skal stanses.
  • Rødlistede arter som er truet av invaderende arter skal reduseres med 50 prosent.

Jordbruk

  • Bruken av de mest skadelige sprøytemidlene skal reduseres med 50 prosent.
  • Bruk av økologiske metoder skal økes betydelig. Minst 25 prosent av jordbruksarealet skal dyrkes økologisk
  • Minst 10 prosent av jordbruksarealet skal avsettes til buffersoner med høyt biologisk mangfold
  • Tap av næringsstoffer fra gjødsling skal reduseres med 50 prosent og bruk av kunstgjødsel dermed reduseres med minst 20 prosent.

Havforvaltning

  • Negative konsekvenser for sensitive arter og leveområder som følge av fisking og utvinning, inkludert på sjøbunnen, skal reduseres betydelig slik at man oppnår god miljøtilstand
  • Bifangst av arter skal reduseres til et nivå som gjør det mulig å bevare arten eller bygge den opp igjen

Ny skogstrategi 

EU-kommisjonen la fram den nye skogstrategien sommeren 2021. Den bygger på EU-kommisjonens Biomangfoldstrategi for 2030 og fokuserer på bevaring, restaurering og bærekraftig forvaltning av skog.

Målet er å sørge for at skogene får god miljøtilstand og kan bidra til å bevare biologisk mangfold, nå klimamål, sikre sysselsetting og livsgrunnlag og støtte en sirkulær bioøkonomi. Strategien er viktig for å nå målet om 55 prosent reduksjon i klimagassutslipp i 2030 og karbonnøytralitet i 2050.

Strategien vil være et virkemiddel for at EU oppfyller sine internasjonale forpliktelser opp mot FNs bærekraftsmål, den internasjonale klimaavtalen (Parisavtalen), konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) og FNs konvensjon for å bekjempe ørkendannelse (UNCCD).

I Norge er det Landbruks- og matdepartementet (LMD) som har hovedansvar for skogstrategien, men noen av temaene har Miljødirektoratet delansvar for, slik som oppfølgingen av EUs tømmerforordning (EUTR).

Nytt regelverk for å redusere avskoging

Den 17. november 2021 presenterte EU-kommisjonen et forslag til nytt regelverk for å begrense avskoging og skogforringelse i EU.

Utvidelse av jordbruksareal for produksjon av produkter som soya, biff, palmeolje, tre, kakao og kaffe bidrar til økt avskoging. Forslaget til nytt regelverk skal garantere at produktene på det europeiske markedet, ikke bidrar til avskoging og skogforringelse i EU og globalt. De nye reglene vil også bidra til å redusere klimagassutslipp og tap av biologisk mangfold.

Før det nye regelverket trer i kraft, skal det forhandles og vedtas endelig av Europaparlamentet og Rådet i EU. Forslaget innebærer at EUs tømmerforordning bortfaller og erstattes med dette regelverket.

Forslaget til regelverk om avskogningsfrie produkter tar sikte på å:

  • sikre at produkter på det europeiske markedet ikke bidrar til global avskoging og skogforringelse
  • redusere karbonutslipp til atmosfæren på grunn av forbruk og produksjon i EU med minst 32 millioner tonn Co2 i året
  • adressereulovlig avskoging og skogforringelse, herunder avskoging som følge av produksjon av varer som soya, biff, palmeolje, tre, kakao og kaffe.

Forslaget inkluderer også noen utvalgte bearbeidede produkter, som lær, sjokolade og møbler.

Forslaget er en del av en bredere handlingsplan fra 2019 om å trappe opp EU-tiltak for å beskytte og gjenopprette verdens skoger. Denne forpliktelsen ble senere bekreftet av EUs grønne giv (European Green Deal), EUs  biomangfoldstrategi og EUs strategi "fra jord til bord" (Farm to Fork).

Virkemidler

For å gjennomføre forpliktelsene skal EU-kommisjonen jevnlig evaluere om målene og tiltakene oppnås og vurdere ytterligere bindende juridisk rammeverk i 2023.

EU-kommisjonen vil integrere biomangfold i europeiske støtteordninger, og bruke 20 milliarder euro årlig for å fremme naturmangfoldet.

Rettslige konsekvenser for Norge og EØS-relevans

Mange av målene og tiltakene i biomangfoldstrategien gjelder områder som ikke er omfattet av EØS-avtalen, som naturvern, landbruk og fiskeri. EUs regulering av vilkårene for disse sektorene har likevel indirekte betydning for Norge.

To viktige EØS-relevante tiltak gjelder vanndirektivet:

  • Restaurering av 25 000 kilometer fritt rennende elver.
  • Teknisk veiledning til medlemsstatene for deres gjennomgang av tillatelser til oppdemming og fraføring av vann og gjenoppretting av økologisk vannføring i de reviderte vannforvaltningsplanene i 2022.

Andre tiltak

Andre tiltak har delvis EØS-relevans:

  • gennomgang av data om biodrivstoff med høy indirekte risiko for arealendring
  • tap av næringsstoffer fra gjødsling
  • forurensning
  • Gøteborgprotokollen
  • takdirektivet om ammoniakk
  • strafferettslig vern av miljøet
  • minimering av omsetning av produkter forbundet med avskoging eller forringelse av skog
  • lantevernmidler

Mål og tiltak på følgende områder knyttet til biomangfoldstrategien er ikke EØS-relevant:

  • områdevern
  • bedring av tilstanden for arter og habitater
  • skogstrategi
  • skogplanting og avvirking
  • fiskeritiltak
  • mobilisering av næringslivet
  • bærekraftig finansstrategi
  • verdsetting av natur
  • kunnskapssenter for biomangfold
  • internasjonale forhandlinger knyttet til konvensjonen for biologisk mangfold (Convention on Biological Diversity, CBD)
  • beskyttelse av marint naturmangfold
  • virkningen av handelsavtaler på biomangfold
  • oppdatering av EUs handlingsplan mot smugling av arter

Norge kan likevel være indirekte påvirket av noen av disse tiltakene, siden EU er en viktig part for Norge i globale forhandlinger.