EUs medlemsland har besluttet at EUs 2030-mål om å redusere klimagassutslipp skal forsterkes til minst 55 prosent, sammenlignet med utslipp i 1990.

For å nå det nye målet la EU-kommisjonen 14. juli og 14. desember 2021 fram en rekke reviderte eller nye reguleringsforslag som en del av sin "Klar for 55-pakke" (omtalt som "Fit for 55"). Enkelte av reguleringene er nærmere omtalt under.

  • EUs kvotesystem
  • LULUCF-regulering
  • innsatsfordelingsforordningen
  • fornybardirektivet (RED)
  • energieffektivseringsdirektivet (EED)
  • direktivet for infrastruktur for alternative energibærere i transport (AFID)
  • gassmarkedsdirektivet, gasstransmisjonsforordningen og forordningen om forsyningssikkerhet for gass
  • bygningsenergidirektivet
  • regulering av CO2-standard for utslipp fra kjøretøy
  • energiskattedirektivet
  • skogsstrategi
  • CO2-grensetilpasningsmekanisme
  • fornybart drivstoff til fly (ReFuelEU Aviation)
  • fornybart drivstoff til skip (FuelEU Maritime)
  • melding om bærekraftige karbonsykluser
  • sosialt kompensasjonsfond (Social Climate Fund)

Forslagene er til behandling i Rådet for Den europeiske union og Europaparlamentet. Det vil ta noe tid før eventuelle vedtatte reguleringer kan bli innlemmet i norsk lov gjennom EØS-avtalen.

System for klimakvoter

EU-kommisjonen har foreslått endringer av dagens kvotesystem. For å nå det overordnede målet om 55 prosent reduksjon i klimagassutslippene, legges det nå opp til at kvotesystemet skal bidra med 61 prosent reduksjon i 2030 sammenlignet med 2005.

De foreslår videre at skipsfart inkluderes i kvotesystemet, og at det opprettes et eget kvotesystem for veitrafikk og oppvarming av bygninger.

Innsatsfordeling gir årlige utslippsbudsjett

Alle EU-landene får tildelt årlige utslippsbudsjetter gjennom forordningen om innsatsfordeling. Dette gjelder utslippene som ikke er omfattet av kvotesystemet, som utslipp fra veitransport, skip og jordbruk.

EU-kommisjonen har foreslått at utslippene omfattet av innsatsfordelingsforordningen skal reduseres med 40 prosent i 2030 sammenlignet med 2005, en økning fra dagens mål på 30 prosent. Nasjonale utslippsmål justeres tilsvarende. Omfanget, i form av hvilke utslipp som er omfattet, er beholdt.

Skog og arealbruk (LULUCF)

EUs forsterkede klimamål for 2030 er et nettomål som inkluderer utslipp og alt opptak av klimagasser i skog og andre landarealer (LULUCF). EU har et synkende CO2-opptak. EU-kommisjonen viser til at det vil være behov for å reversere denne negative trenden.

For å nå målet, må opptaket av klimagasser i skog og landarealer økes. EU-kommisjonen har foreslått et nytt mål for CO2-opptak fra skog og landarealer på 310 millioner tonn innen 2030. Medlemslandene vil få egne nasjonale mål.

Fornybar energi

For å oppnå målet om klimagassreduksjoner, må Europa bli mindre avhengig av import og bruk av fossil energi og utvikle og bruke fornybar energi i større grad.

EU-kommisjonen har foreslått et nytt mål for fornybarandel på EU-nivå på 40 prosent i 2030, opp fra dagens 32 prosent. I tillegg endres kravet til minimumsandel av fornybar energi i transport.

Reduksjonen skal nås ved bruk av fornybart drivstoff og elektrisitet, og drivstoffleverandører pålegges en plikt som gjør at medlemsstaten som helhet når kravet.

Biodrivstoff i luftfart (RefuelEUaviation)

Forslaget til forordning (kalt RefuelEUaviation) introduserer et omsetningskrav for bærekraftig drivstoff i luftfarten og gjelder for drivstoffleverandører på alle større lufthavner innad i EU fra 2025.

Formålet med forordningen er å sikre like konkurransevilkår i luftfarten samtidig som man stimulerer til økt bruk av bærekraftig drivstoff.

Energi brukt i skip (FuelEU Maritime)

Forslaget (kalt FuelEU Maritime) innebærer konkrete utslippskrav for hvert enkelt skip over 5 000 bruttotonn fra 2025. Kravene skal gjelde for 100 prosent av utslippet for seilaser mellom EU-land, og 50 prosent av utslippet mellom EU-land og ikke-EU-land.

Formålet er å sikre økt bruk av fornybart- og lavkarbondrivstoff innen sjøtransport uten å svekke konkurranseevnen mot annen type transport eller mot aktører utenfor EU.

Mekanisme for CO2-grensetilpasning (CBAM)

EU-kommisjonen har lagt fram et forslag til en mekanisme for CO2-grensetilpasning (Carbon Border Adjustment Mechanism, CBAM) for utvalgte sektorer.

Reguleringen rettes hovedsakelig mot import fra land med lavere klimaambisjoner enn EU. Det kan innebære en importavgift for enkelte varer som blir importert til EU fra land hvor produsenten ikke betaler for utslippene sine.

Metan fra energisektoren

EU-kommisjonen har foreslått en forordning om metanutslipp som inneholder krav om overvåking, rapportering og verifisering av data om metanutslipp i olje-, gass- og kullsektorene. Det er også foreslått regler for lekkasjedeteksjon og reparasjon samt forbud mot ventilering og fakling.

Metan er en kraftig klimagass og regnes som den nest viktigste klimagassen etter CO2.

Klima inngår også i flere temaer i den grønne given, slik som naturmangfold, energi, vannforvaltning, mobilitet og transport, industri og sirkulær økonomi, forskning og innovasjon og internasjonalt samarbeid.