Miljøgifter brytes ned svært sakte, kan oppkonsentreres i organismer og næringskjeder, og kan gi alvorlige langtidseffekter. Vi er også bekymret for stoffer med andre alvorlige egenskaper, som for eksempel hormonforstyrrende effekter, stoffer som gjenfinnes i næringskjeden eller morsmelk, samt stoffer som er svært persistente og mobile.

Miljøgifter og stoffer med egenskaper som gir tilsvarende grunn til bekymring føres opp på den norske prioritetslista.

Nasjonalt miljømål - bruk og utslipp skal stanses

Prioritetslista er ikke et regelverk eller en forbudsliste. Lista fungerer som et viktig verktøy for hvilke stoffer myndighetene skal jobbe spesielt med, og gir et viktig signal til næringslivet om at det er viktig å jobbe for reduksjon i bruk eller utslipp av slike stoffer. Vi oppnår reduksjon og stans av disse stoffene når virksomheter bruker andre, mindre farlige stoffer (substitusjon).

Å stanse bruk og utslipp av stoffer på prioritetslista er at av flere nasjonale miljømål for Norge. Utviklingen måles ved hjelp av ved hjelp av seks miljøindikatorer.

Stoffer og stoffgrupper på prioritetslista

Prioritetslista omfatter 85 stoffer og stoffgrupper som kan kategoriseres i 11 hovedgrupper: 

  • Tungmetaller
  • Hormonforstyrrende stoffer
  • Flammehemmere
  • Perfluorerte stoffer (PFAS)
  • Organiske tinnforbindelser
  • Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH)
  • UV-beskyttere
  • Dioksiner og furaner
  • Siloksaner
  • Klororganiske stoffer
  • Andre organiske stoffer  

Nye stoffer vurderes kontinuerlig

Miljødirektoratet vurderer kontinuerlig om nye stoffer skal foreslås på prioritetslista. Formelt skjer listing av nye stoffer via statsbudsjettet, som legges fram av regjeringen hver høst.

Prioritetslista ble første gang presentert i 1997, og ble sist oppdatert 1. januar 2025. 

Kriterier for prioriterte stoffer

Kjemiske stoffer og stoffgrupper som oppfyller ett eller flere av kriterieriene nedenfor er kandidater til å føres opp på prioritetslista. Dette er kriterier som er basert på internasjonalt arbeid og er de samme som i EUs kjemikalieregelverk REACH (vedlegg XIII):

  1. PBT-stoffer: Stoffer som er lite nedbrytbare stoffer (Persistent) og som hoper seg opp i organismer (Bioakummulerende) og har alvorlige langtidsvirkninger på helse eller er svært giftige i miljøet (Toksisk).
  2. vPvB-stoffer: Stoffer som er svært lite nedbrytbare (veldig Persistent) og som svært lett hoper seg opp i levende organismer (veldig Bioakummulerende), uten krav til kjente giftvirkninger.
  3. Stoffer som gjenfinnes i næringskjeden, eller f.eks. i morsmelk, i nivåer som gir tilsvarende grunn til bekymring
  4. Andre stoffer som gir tilsvarende grunn til bekymring, for eksempel
      • stoffer som er tilstrekkelig dokumentert å gi hormonforstyrrende effekter ut fra internasjonalt aksepterte undersøkelser
      • metaller som kan gi alvorlige langtidsvirkninger.

Definisjon av endepunkter  i kriteriene for prioriterte stoffer

*Merknad: Testresultater som viser potensiale for henholdsvis lav nedbrytbarhet, giftighet og bioakkumulering kan benyttes dersom tester av høyere kvalitet mangler: a ) potensiell lav nedbrytbarhet: tilfredsstiller ikke kriteriene for "ready" eller "inherent" nedbrytbarhet (OECD 301,302 eller 306) og b) potensiell høy kronisk akvatisk giftighet: L(E)C50 i korttidstest <0,1 mg/l.

Miljødirektoratets ansvar og rolle

Miljødirektoratet jobber aktivt nasjonalt og internasjonalt med å avgrense eller forby bruken og utslipp av stoffene på prioritetslista. Vi vurderer kontinuerlig om nye stoffer skal foreslås på prioritetslista.

For mange av stoffene er tiltak som krav til utslippsreduksjoner og forbud innført. Vi stiller strenge krav og fører tilsyn med virksomheter som må bruke og har utslipp av stoff som står på prioritetslista.

Virksomhetens plikter

Alle virksomheter som må søke om tillatelse til forurensing, har ansvar for å beskrive om det blir forventet utslipp av stoffer på prioritetslista. 

Virksomheter som får tillatelse til å forurense må overholde vilkår for eventuelle utslipp av prioriterte stoffer som blir gitt i tillatelsen og rapportere utslippene til Miljødirektoratet

Virksomheter som bruker farlige kjemikalier, er pliktige til å vurdere om det finnes alternative stoffer (substitusjonsplikten).

Veiledere

Nyttige lenker