Lave nivåer av muskxylen i miljøet
Muskforbindelser gjenfinnes i miljøet i Norge og i andre land. Det er lave nivåer av nitromuskforbindelser, som muskxylen, men fortsatt høye nivåer av polysykliske muskforbindelser, som tonalid, i avløpsslam.
Vann: Høye nivåer galaxolid og tonalid i avløpsslam
Polysykliske muskforbindelser er ikke regulert, og ble funnet i alle slamprøver fra norske renseanlegg i Norsk vanns undersøkelse av avløpsslam i 2017 og 2018. De høyeste nivåene var av galaxolid og tonalid.
Også undersøkelser i regi av Miljødirektoratet i 2016 og 2017 viser at galaxolid og tonalid er de dominerende muskforbindelsene i avløpsslam, og at nivåene er høye.
Tilsvarende funn ble også gjort i de andre nordiske landene i en nordisk undersøkelse fra 2003. Nivåene i Norge, Sverige og Danmark var generelt høyere enn i Finland og på Island. I den samme undersøkelsen ble det ikke funnet muskxylen, mens muskketon bare ble funnet i målbare nivåer noen få steder.
I Norge har nivåene av nitromuskforbindelser, som muskxylen og muskketon, i miljøet gått ned fordi stoffene er strengt regulert.
Dyr: Høye nivåer av galaxolid og tonalid funnet i torsk
I den nordiske undersøkelsen ble polysykliske muskforbindelser også funnet i enkelte prøver av rev og blåskjell.
Gjennom overvåkingsprogrammet Screening av nye miljøgifter er det funnet høye nivåer av de polysykliske muskforbindelsene tonalid og galaxolid i torskelever fra Oslofjorden, og i andre organismer. Mer informasjon finner du her:
Mennesker: Trolig lave nivåer av muskxylen
I mennesker er nitromuskforbindelser som muskxylen tidligere funnet i blod, fettvev og i morsmelk i prøver tatt i blant annet Tyskland og USA. Vi har ikke norske data på disse stoffene i mennesker, men ettersom bruken er faset ut er det grunn til å tro at nivåene vil være lave.
De polysykliske muskforbindelsene er fortsatt i bruk, og har blitt funnet i prøver av morsmelk, blod og fettvev fra mange land.
Utslipp fra husholdninger
Muskforbindelser brukes for å gi lukt til produkter som såpe og vaskemidler. Mennesker blir i hovedsak eksponert for stoffene gjennom vaskemidler.
Muskforbindelsene kan havne i miljøet blant annet når vi dusjer og vasker klær. Stoffene er lite vannløselige, og en stor del bindes derfor til sedimenter og avløpsslam fra renseanlegg. Når avløpsslammet brukes som gjødsel, kan stoffene spres videre til jorda.
I Norge og EU-landene er det ikke lenger tillatt å bruke stoffet muskxylen i produkter som såpe og vaskemidler, mens galaxolid og tonalid er i omfattende bruk i Europa. De brukes blant annet i desinfeksjonsmidler og skadedyrmidler, vaske- og rengjøringsmidler, luftfriskere, maling, belegg og lim. Tonalid brukes også i kosmetiske produkter.
Muskxylen er miljøskadelig
Miljøeffekter
Nitromuskforbindelsen muskxylen er svært lite nedbrytbar i miljøet, hoper seg lett opp i organismer og er meget giftig i miljøet. Det er spesielt bekymringsfullt at nitromuskforbindelser gjenfinnes i morsmelk.
Polysykliske muskforbindelser kan også være miljøskadelige. Miljødirektoratet har konkludert med at galaxolid har miljøgiftegenskaper (PBT). EU diskuterer saken nå. Det er også mistanke om at både galaxolid og tonalid har hormonforstyrrende egenskaper.
Helseeffekter
Muskxylen og muskketon mistenkes å kunne forårsake kreft.
Muskxylen er faset ut i Europa
Norge har felles kjemikalieregelverk med EU, og deltar aktivt i arbeidet i EU og globalt med å regulere farlige stoffer.
Europeiske tiltak
Muskforbindelser reguleres gjennom flere EU-regelverk.
Fareklassifisering
Muskxylen, muskketon og galaxolid er fareklassifisert av myndighetene for disse egenskapene:
Muskxylen
- eksplosjonsfare, fare for masseeksplosion
- mistenkes for å kunne forårsake kreft
- meget giftig, med langtidsvirkninger for liv i vann
Muskketon
- mistenkes for å kunne forårsake kreft
- meget giftig, med langtidsvirkninger for liv i vann
Galaxolid
- meget giftig, med langtidsvirkninger for liv i vann
Forbud
Tre nitromuskforbindelser er forbudt i kosmetikk (muskambrett, musktibeten og muskmosken), og det er innført konsentrasjonsgrenser for muskxylen og muskketon.
Kandidatlista
Muskxylen står på kandidatlista i EUs kjemikalieregelverk Reach.
Stoffer som gir stor grunn til bekymring for helse og/eller miljø, føres opp på denne lista. Slike stoffer er kandidater for videre regulering i EU, som krav om autorisasjon eller forbud og andre restriksjoner.
Leverandører av kjemikalier og produkter som inneholder stoffer på kandidatlista, har informasjonsplikt overfor kundene sine og det europeiske kjemikaliebyrået Echa.
Autorisasjonslista
Muskxylen er i tillegg ført opp på EUs liste over stoffer med krav til autorisasjon.
Det er ikke tillatt å bruke stoffene på denne lista hvis ikke EU-kommisjonen, etter omfattende søknad fra en virksomhet, har gitt særskilt autorisasjon for hver enkelt bruk av stoffene.
EU har ikke mottatt noen søknader om autorisasjon for muskxylen. Dermed er det trolig ingen produksjon eller omsetning av stoffet i Europa. Det er heller ingen informasjon om at stoffet finnes i faste produkter på det europeiske markedet.
Vurderinger under kjemikalieregelverket Reach
Under Reach-regelverket vurderes det om galaxolid kan påvirke fosterutvikling, være reproduksjonsskadelig og persistent, bioakkumulerende og toksisk (PBT). Det vurderes også om galaxolid og tonalid kan være hormonforstyrrende i miljøet.
Norske tiltak
Muskxylen ble oppført på norske myndigheters prioritetsliste da den ble opprettet i 1997.