Høyest konsentrasjoner ved industristeder

Klorerte dioksiner og furaner finnes i lave nivåer i miljøet i Norge. Stoffene er tungt nedbrytbare i naturen, og finnes i miljøet selv mange år etter at utslippene er stanset.

Luft

Dioksiner kan fraktes langt med luftstrømmer. I Norge er nedfallet av dioksiner fra utenlandske kilder noe større enn de mengdene som tilføres miljøet fra norske kilder. Det viser tall for 2018 fra EMEP-programmet, et samarbeidsprogram for overvåking og evaluering av langtransporterte luftforurensninger i Europa.

EMEP-programmet viser samtidig at nedfallet av dioksiner er langt større i land lenger sør i Europa (se kartet).

Vann

De høyeste dioksin-nivåene i Norge finnes i Grenlandsfjordene. Årsaken er at industrien på Herøya tidligere hadde utslipp av klorerte dioksiner og furaner til sjøen.

Dyr 

Overvåkingen av Grenlandsfjordene viser at dioksin-nivåene i fisk og skalldyr ble kraftig redusert etter at industriutslippene stanset, og at de har flatet ut etter 1995. Nivåene er likevel fortsatt så høye at Mattilsynet advarer mot å spise sjømat herfra.

Det også funnet klorerte dioksiner og furaner i fisk i blant annet Mjøsa.

Der det fortsatt er høye nivåer kan det skyldes at stoffene lekker ut fra forurensede sedimenter.

Mennesker

Mennesker kan få i seg klorerte dioksiner og furaner gjennom mat. Lever fra magre fiskeslag fra industrinære områder er det næringsmiddelet som inneholder mest av disse stoffene.

Dioksiner er i også funnet i morsmelk, men nivåene synker fordi utslippene går ned.

Industriulykker og forgiftningssaker

I andre land har det vært store industriulykker og forgiftningssaker med dioksiner og furaner.

Seveso-ulykken i 1976 er kanskje den mest kjente. Et ukontrollert utslipp til luft fra en kjemisk fabrikk i landsbyen Seveso, nær Milano i Italia, førte til at et område på ca. 1800 hektar ble forurenset, blant annet av dioksinet TCDD.

Det ble ikke registrert dødsfall som med sikkerhet kan knyttes til ulykken, men det oppsto en rekke tilfeller av akutte hudlidelser. Hundrevis av mennesker ble evakuert fra områdene rundt fabrikken, omfattende nødslakting av husdyr ble iverksatt og avlinger ble destruert. 

I 2004 ble den ukrainske politikeren Viktor Jusjtsjenko innlagt på sykehus med alvorlige skader etter å ha blitt forgiftet med dioksinet TCDD. Det viste seg at han hadde 50 000 ganger mer TCDD i blodet enn  befolkningen ellers. Jusjtsjenko overlevde, men fikk alvorlige hudforandringer, kalt klorakne på grunn av forgiftningen.

Lavere utslipp av dioksiner fra industrien

I 1990 var industrien den absolutt største kilden til utslipp av dioksiner, men disse utslippene har gått kraftig ned (se grafen under). I dag kommer de fleste utslippene fra diffuse kilder, som fyring i boliger og skips- og båttrafikk. Men også disse utslippene er redusert.

Merk at grafen bare viser utslipp til luft, ikke til til jord og vann. Man regner med at de største utslippene av klorerte dioksiner og furaner skjer til luft.

Dioksiner og furaner dannes også utilsiktet ved forbrenning av ulike typer avfall. Myndighetene både i Norge og EU stiller krav om at disse utslippene skal reduseres, og at de beste tilgjengelige teknikkene og metodene skal brukes for å hindre og begrense utslipp.

Det er også krav om miljømessig forsvarlig håndtering av avfall som inneholder dioksiner og furaner, for å hindre spredning til miljøet.

Dioksiner er blant de farligste miljøgiftene

Dioksiner og furaner er en stor stoffgruppe som deles inn i klorerte og bromerte stoffer. Klorerte dioksiner og furaner hører til de farligste miljøgiftene.

Miljøeffekter: Giftig for mange dyr

Dioksiner og furaner er lite nedbrytbare, hoper seg opp i levende organismer, i næringskjeden, har alvorlige langtidsvirkninger for helse og er svært giftige i miljøet. Hvor giftige disse stoffene er, varierer mellom dyrearter, og mellom ulike dioksin- og furanforbindelser.

Vi har mye kunnskap om klorerte dioksiners og furaners miljøeffekter. De er akutt giftige for mange pattedyr og fugler, og kroniske giftvirkninger er påvist for fisk – også ved svært lave konsentrasjoner.

Vi har mer begrenset kunnskap om bromerte dioksiner og furaner, men kunnskapen vi har om disse stoffene tilsier at de har lignende giftvirkninger som de klorerte dioksinene og furanene.

Helseeffekter: Farlige stoffer

Hos mennesker har dioksiner effekter på immunsystemet, gir hudutslett og hudsykdommen klorakne. Dioksiner kan også være kreftfremkallende. Stoffene kan skade forplantningsevnen, fosteret, hormonsystemet og nervesystemet.

Strengere utslippskrav og nye reguleringer

Norge har felles kjemikalieregelverk med EU, og deltar aktivt i arbeidet i EU og globalt med å regulere farlige stoffer.

Globale tiltak

Klorerte dioksiner og furaner transporteres over lange geografiske avstander med luft- og havstrømmer, og globale og regionale avtaler er derfor viktige.

Polyklorerte dibenzo-p-dioksiner (PCDD) og polyklorerte dibenzofuraner (PCDF) omfattes av internasjonale konvensjoner:

• krav om å eliminere bruk og produksjon gjennom Stockholmkonvensjonen om persistente organiske miljøgifter (POP-er)
• krav om å redusere utslippene og å bruke beste tilgjengelige teknikker (BAT) gjennom POP-protokollen i langtransportkonvensjonen (LRTAP)

Europeiske tiltak

PCDD og PCDF er regulert gjennom EUs POPs-forordning, som i Norge er tatt inn i produktforskriften kapittel 4. Reguleringen omfatter også utilsiktede utslipp ved ulike typer forbrenning, og miljømessig forsvarlig håndtering av dioksinholdig avfall. 

Dioksiner er oppført på lista over prioriterte stoffer under EUs vanndirektiv, som er gjennomført i Norge i vannforskriften. Det er et mål at alt kystvann, ferskvann og grunnvann skal ha god kjemisk tilstand.

Seveso-ulykken ga opphav til Seveso-direktivene. Direktivene skal forebygge storulykker der farlige kjemikalier inngår, og begrense konsekvensene slike ulykker kan få. Det nyeste Seveso-direktivet (III) er tatt inn i den norske storulykkeforskriften.

Norske tiltak

Klorerte dioksiner og furaner ble oppført på norske myndigheters prioritetsliste da den ble opprettet i 1997.

Flere nasjonale tiltak har ført til at utslippene av dioksiner er redusert:

• streng regulering av industriutslipp
• byggeforskrift med krav om typegodkjenning av lukkede ildsteder i nye boliger
• kommunal støtte til installasjon av nye mer rentbrennende vedovner
• informasjon om bedre fyringsmåter

Grenlandsfjorden overvåkes i tråd med vannforskriften.

Nyttige lenker: