Bromerte flammehemmere

Fag ønsker felles side for flammehemmere, mens tilsyn ønsker met fokus på bromerte - vurder hva som fungerer best - sammenslåing eller separate sider om bromerte og fosfororganiske

Innhold fra faktaboks kan forklare hva det er + innhold felles om prioritetslista

----

Lavere nivåer av flere bromerte flammehemmere i miljøet

Bromerte flammehemmere brukes for å gjøre produkter mindre brannfarlige. Flammehemmerne kan havne i miljøet når produktene blir produsert og brukt, eller når de kastes. Mange land har derfor innført forbud mot produksjon og bruk av de mest bekymringsfulle flammehemmerne, og utslippene av disse til miljøet er redusert.

Vann: Forurensning i flere fjorder og innsjøer

Tidlig på 2000-tallet ble høye nivåer av bromerte flammehemmere funnet blant annet i Mjøsa, Åsefjorden/Borgundfjorden i Møre og Romsdal og Drammenselva/Drammensfjorden. Det ble også funnet forhøyede nivåer av den bromerte flammehemmeren deka-BDE i sjøbunnen utenfor Ålesund.

Tilførselen av den bromerte flammehemmeren penta-BDE til Mjøsa ble stanset i 2003. Dette har gitt resultater, men nivåene i fisken i Mjøsa er fortsatt høyere enn i mer uberørte innsjøer i Norge.

I mange norske innsjøer er nivåene av de polybromerte difenyl eterene (PBDE) penta-, okta- og deka-BDE høyere enn miljøkvalitetstandarden i EUs vanndirektiv. Standarden er satt for å beskytte de mest sårbare delene av økosystemet.

Mennesker: Nivåene i morsmelk synker

Fram til år 2000 økte nivået av PBDE-er i morsmelk. Etter dette har nivåene vært stabile eller på vei nedover. Det er Verdens helseorganisasjon (WHO) som har gjort undersøkelsene, og Norge har deltatt.

Ifølge en ny risikovurdering fra Den europeiske myndigheten for næringsmiddeltrygghet (EFSA) medfører dagens nivåer av heksabromsyklododdekan (HBCD) i mat ikke en risiko for helseeffekter hos befolkningen i Europa, men det kan være en mulig risiko for spedbarn som får mye morsmelk.

Arktis: Funn, men lave nivåer

Bromerte flammehemmere finnes i luft og sedimenter i Arktis.

De er også funnet i flere dyrearter i Arktis, som for eksempel isbjørn, reinsdyr, fisk, polarmåke og havhest. I tillegg er de funnet i fugleegg fra polarmåke, gråmåke, lomvi og krykkje.

Nivåene av bromerte flammehemmere i Arktis er generelt sett langt lavere enn i områder med punktkilder og mer menneskelig aktivitet.

Produkter er trolig den største kilden

Bromerte flammehemmere kan slippes ut når produkter produseres, brukes, kastes eller gjenvinnes. Vi vet lite om hvor store mengder som finnes i produkter, og det er derfor vanskelig å si noe konkret om hvor store utslippene er.

Hovedkilde: EE-produkter

I Norge er elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter) en viktig kilde til bromerte flammehemmere.

En stor del av EE-produktene som inneholder bromerte flammehemmere, samles inn gjennom innsamlingsordninger. Innsamlingen har bidratt til å redusere utslippene av bromerte flammehemmere i Norge.

Andre kilder: Ulike produkter

Bromerte flammehemmere kan også finnes i biler, i andre typer transportmidler som fly, byggematerialer, i isolasjonsmaterialer av plast (polystyren) og i tekstiler til madrasser, sengetøy, møbler og arbeidstøy.

Den globale bruken av bromerte flammehemmere økte kraftig fra 1995 og fram til 2005–2006. Deretter har bruken av de farligste flammehemmerne gått ned, blant annet på grunn av internasjonale forbud mot kommersiell penta-, okta-, deca-BDE og HBCD..

Samtidig vet vi at erstatningsstoffer, som for eksempel andre bromerte-, fosfor- eller klororganiske flammehemmere, er på vei inn på markedet. Bis(2-ethylheksyl) tetrabromoftalat (TBPH) og dekabromodifenyletan (DBDPE) er slike stoffer, som har vist seg å ha tilsvarende uønskede egenskaper som de farligste flammehemmerne.

Flere alvorlige egenskaper

Bromerte flammehemmere kan gi alvorlige skader på både mennesker og miljø.

Miljøeffekter: Bioakkumulerer og er lite nedbrytbare

Flere bromerte flammehemmere er lite nedbrytbare, hoper seg opp i levende organismer og har alvorlige langtidsvirkninger for helse, eller er svært giftige i miljøet (PBT-stoffer). Noen er også såkalte persistente organiske miljøgifter (POP-er), og transporteres over store avstander med hav- og luftstrømmer.

Egenskaper for noen bromerte flammehemmere:

penta-BDE: veldig tungt nedbrytbart, kan oppkonsentreres i næringskjeden på samme måte som PCB
okta-BDE: veldig tungt nedbrytbart og svært bioakkumulerende
deka-BDE: lang levetid i miljøet, oppkonsentreres via næringskjeden, kan transporteres over store geografiske avstander, og brytes ned til mer giftige PBDE forbindelser som okta-BDE, som lettere hoper seg opp i organismer
HBCD: svært giftig for vannlevende organismer, veldig tungt nedbrytbart og svært bioakkumulerende
TBBPA: svært giftig for vannlevende organismer
TBPH: veldig tungt nedbrytbart og svært bioakkumulerende

Helseeffekter: Kan gi kreft, skade fruktbarhet og nervesystem

Bromerte flammehemmere kan gi alvorlige skader som kreft, redusert fruktbarhet, fosterskader og skader på nervesystemet. De kan også ha hormonforstyrrende egenskaper.

penta-BDE kan skade barn som ammes og er helseskadelig ved lengre tids påvirkning.
okta-BDE kan gi nedsatt fruktbarhet og fosterskader.
HBCD mistenkes å kunne skade forplantningsevnen, gi fosterskader og skade barn som ammes.
deka-BDE kan skade nervesystemet og gi effekter på hormonsystemet og redusert forplantningsevne.
TBBPA kan være kreftfremkallende

Norge arbeider aktivt for å redusere utslippene

Norge har felles kjemikalieregelverk med EU, og deltar aktivt i arbeidet i EU. Norge jobber også aktivt med å regulere bromerte flammehemmere og andre farlige stoffer gjennom globale miljøavtaler.

Både i Norge og internasjonalt har det vært mest oppmerksomhet om de bromerte flammehemmerne som blir produsert og brukt i store mengder, og som er skadelige for helse og miljø. Det gjelder penta-BDE, okta-BDE, HBCD og deka-BDE.

Globale tiltak

Bromerte flammehemmere transporteres over lange geografiske avstander med luft- og havstrømmer, og globale og regionale avtaler er derfor viktige. Forbud mot flere bromerte flammehemmere har kommet på plass etter initiativ fra Norge.

Bromerte flammehemmere omfattes av internasjonale konvensjoner:

krav om å stanse eller begrense produksjonen og bruken av heksa-, hepta-, tetra-, penta- og deka-BDE, HBCD og heksabromobifenyl (HBB) gjennom Stockholm-konvensjonen om persistente organiske miljøgifter (POP-er)
krav om å redusere utslippene og å bruke beste tilgjengelige teknikker (BAT) og beste miljøpraksis (BEP) gjennom POP-protokollen i langtransportkonvensjonen (LRTAP)
avfall som inneholder heksa-, hepta-, tetra-, penta- og deka-BDE, og HBCD og HBB omfattes av Baselkonvensjonen. Konvensjonen gir retningslinjer for håndtering av avfall, inkludert grenseverdier for innhold av farlige stoffer.
polybromerte bifenyler (PBB), HBCD og kommersielle blandinger av penta-, okta- og deka-BDE er omfattet av Rotterdamkonvensjonen, et globalt system for informasjonsutveksling om kjemikalier som er forbudt eller strengt regulert. Formålet er å hindre uønsket kjemikalieimport og dumping av farlige kjemikalier til land som har svake kontrollregimer.

Kravene i disse konvensjonene er tatt inn i produktforskriften kapittel 4 og i forskrift om varsling ved eksport av visse farlige kjemikalier.

Europeiske tiltak

Flere bromerte flammehemmere reguleres gjennom EU-regelverk.

Fareklassifisering

Tetrabromobisphenol A (TBBPA) er fareklassifisert av myndighetene som miljøskadelig. Miljødirektoratet har jobbet med å få på plass klassifisering for kreftfare som nylig har blitt vedtatt i EU.

Forbud og andre reguleringer

Flere bromerte flammehemmere er forbudt eller strengt regulert i Norge og EU gjennom POPs-forordningen. Det gjelder følgende stoffer:

heksa-, hepta-, tetra-, penta- og deka-BDE
HBCD
Heksabromobifenyl (HBB)

I Norge er POPs-forordningen tatt inn i produktforskriften kapittel 4. Forordningen medfører også krav til hvordan avfall som inneholder disse stoffene skal håndteres. Disse kravene kommer i tillegg til kravene i avfallsforskriften som er omtalt under.

Det er også forbud mot flere stoffer gjennom Reach, vedlegg XVII. I Norge er dette tatt inn i Reach-forskriften:

Monometyldibromdifenylmetan brombenzylbromtoluen (DBBT) (post 26)
PBB (post 8)
okta-BDE (post 45)

EUs RoHs-direktiv forbyr PBDEer (som penta-, okta- og deka-BDE) i EE-produkter i nivåer over 0,1 vektprosent i homogene materialer. I Norge er dette tatt inn i produktforskriften, kapittel 2 A.

Kandidatlista

HBCD, deka-BDE, TBBPA og TBPH står på kandidatlista i EUs kjemikalieregelverk Reach. Stoffer som gir stor grunn til bekymring, føres opp på denne lista.

Leverandører av kjemikalier og produkter som inneholder stoffer på kandidatlista, har informasjonsplikt overfor kundene sine og det europeiske kjemikaliebyrået Echa.

Autorisasjonslista

HBCD er i tillegg ført opp på EUs liste over stoffer med krav til autorisasjon. Det er ikke tillatt å bruke stoffene på denne lista hvis ikke EU-kommisjonen, etter omfattende søknad fra virksomhetene, har gitt særskilt autorisasjon for hver enkelt bruk av stoffet. Med innføring av globalt forbud mot HBCD er slik autorisasjon ikke lenger aktuelt.

Vanndirektivet

Bromerte difenyletere og HBCD er oppført på lista over prioriterte stoffer under EUs vanndirektiv, som er tatt inn i Norge i vannforskriften. Det er et mål at alt kystvann, ferskvann og grunnvann skal ha god kjemisk tilstand.

Norske tiltak

De bromerte flammehemmerne HBCD, TBBPA og de kommersielle blandingene av penta-, okta- og deka-BDE (som er blandinger av ulike PBDE-er) ble oppført på norske myndigheters prioritetsliste da den ble opprettet i 1997. TBPH ble oppført på prioritetslista i 2022, og DBDPE i 2024.

Krav til håndtering av avfall

Avfall som inneholder 0,25 vektprosent, eller mer, av deka-BDE og HBCD, er definert som farlig avfall. Når det gjelder penta-BDE, okta-BDE og TBBPA, er det klassifiseringen av stoffene som bestemmer når avfallet regnes som farlig avfall.

Miljøovervåking

For å få kunnskap om nivåer og trender av bromerte flammehemmere i norsk miljø overvåkes stoffene gjennom følgende overvåkingsprogrammer: