Mange funn av dekloraner i miljøet

Dekloraner, og særlig Dekloran pluss, gjenfinnes ofte i miljøet. Fra 2017 ble derfor Dekloran pluss og andre dekloraner tatt med i en rekke av Miljødirektoratets miljøovervåkingsprogrammer.

Vann: Funn i Oslofjorden

Vi finner Dekloran pluss i overvann, slam fra renseanlegg og sedimenter fra Indre Oslofjord.

Dyr: Funn i bynære områder

I to av overvåkingsprogrammene (Miljøgifter i bydyr og Miljøgifter i en urban fjord) undersøker vi miljøgifter i dyr som lever i bynære områder. Resultatene viser at:

  • Dekloran pluss finnes i alle dyr i en næringskjede på land fra områder i og rundt Oslo (meitemark, trost og spurvehauk). Stoffet finnes også i andre dyr fra urbane områder. Stoffene dekloran 602 og 603 er funnet i fugleegg.
  • Dekloran pluss er også funnet i de fleste dyrene i en marin næringskjede fra Indre Oslofjord (dyreplankton (krill), børstemark, blåskjell, reker, sild og torsk), og dekloran 602 og 603 er funnet i børstemark, sild, torsk og måkeegg.
  • Dekloran pluss finnes i alle analyserte gråmåkeegg fra Oslofjorden, mens nivåene i blodet varierer. I en studie fra 2018 ble det tatt leverprøver av måker fra Troms. Her ble det funnet dekloraner i alle prøvene.

Dyr: Funn i innsjøer

I overvåking av innsjøer i 2019 ble dekloran 602, som er svært lik dekloran pluss, funnet i nesten alle prøvene av fiskelever i Mjøsa og Femunden. 

Mennesker: Funn i blod, hår, fettvev og morsmelk

Dekloran pluss er funnet i blod, hår, fettvev og morsmelk fra mennesker, og stoffet kan overføres fra mor til barn under graviditet og amming. De fleste studier som viser funn i mennesker er fra Kina, der produksjonen skjer, men stoffet er også funnet i prøver fra Norge og EU.

Dekloran pluss er i tillegg funnet i husstøv og inneluft, både i norske og utenlandske undersøkelser.

Arktis: Funn i isbjørn og sel

Dekloraner finnes også i Arktis, blant annet i lever fra isbjørn og sel. Det viser at stoffene kan transporteres over lange avstander, og at de gjenfinnes i toppen av næringskjeden.

Dekloraner brukes i EE-produkter

Dekloraner, deriblant Dekloran pluss, brukes som flammehemmere i mange typer plast- og polymermaterialer. Dekloraner finnes blant annet i plasten rundt elektriske ledninger og kabler i motorkjøretøy, fly og annet elektrisk utstyr. Andre bruksområder kan være takmaterialer av plast og koblinger i hard plast.

Dekloran pluss brukes også som tilsetningsstoff for at smøremidler skal tåle høyt trykk.

I EU var det fram til mai 2021 registrert en bruk av Dekloran pluss på 10–100 tonn per år. Registranten har nå avviklet bruken av stoffet i EU, men import av produkter med Dekloran pluss til det europeiske markedet kan fortsatt forekomme.

Det er anslått at de totale årlige utslippene av Dekloran pluss i EU er i størrelsesorden 7,5 til 24 tonn.

Avfallshåndtering av motorkjøretøy og elektronikk regnes som den største eksponeringskilden for mennesker og miljø i Europa.

Dekloraner brytes svært sakte ned

Dekloraner er en type klororganiske stoffer som brytes sakte ned og hoper seg opp i næringskjeden. Dekloran pluss og Dekloran 602 er svært utbredt i miljøet og kan transporteres med luft- og havstrømmer over store avstander.

Miljøeffekter: Spres vidt i miljøet og i hele næringskjeden

Dekloraner er svært lite nedbrytbare og tas opp i levende organismer. De hoper seg også opp i næringskjeden.

Flere dekloraner er også svært lite vannløselige og binder seg sterkt til organisk materiale. Dette gjør at nivåene i sedimenter øker.

De samme egenskapene som gjør at nivåene i sedimentene øker gjør også at fisk tar opp stoffene mer gjennom maten de spiser enn fra vann. Det tar lang tid for organismer å kvitte seg med stoffene hvis de først er tatt opp.

Selv om vi har begrenset kunnskap om effektene dekloraner kan ha på mennesker og dyr, er det grunn til bekymring for at slike stoffer som hoper seg opp i miljøet kan ha alvorlige langtidseffekter. 

Helseeffekter: Lite informasjon

Vi har foreløpig lite dokumentasjon på mulige helseeffekter av dekloraner.

Forbud mot Dekloran pluss globalt og i EU utarbeides

Norge har felles kjemikalieregelverk med EU og deltar aktivt i arbeidet i EU og globalt med å regulere farlige stoffer.

Globale tiltak

Dekloran pluss er nå oppført på listen til Stockholmkonvensjonen om persistente organiske miljøgifter (POPer). Det betyr at bruken av stoffet skal fases ut globalt. I en tidsperiode er det unntakk som tillater bruk noe bruk av dette innen luftfart, romfart, forsvar og medisinsk bildediagnostikk, strålebehandling. I tillegg til reservedeler til kjøretøy og maskiner.

Europeiske tiltak

Parallelt med arbeidet for global regulering har Miljødirektoratet utarbeidet et restriksjonsforslag for Dekloran pluss under EUs kjemikalieregelverk, Reach.

Forslaget blir diskutert i det europeiske kjemikaliebyrået Echas vitenskapelige komiteer, før det skal sendes til EU-kommisjonen for sluttbehandling.

Kandidatlista

Dekloran pluss står på kandidatlista i Reach. Stoffer som gir stor grunn til bekymring for helse og/eller miljø, føres opp på denne lista. Slike stoffer er kandidater for videre regulering i EU, som krav om autorisasjon eller forbud og andre restriksjoner.

Leverandører av kjemikalier og produkter som inneholder stoffer på kandidatlista, har informasjonsplikt overfor kundene sine og det europeiske kjemikaliebyrået Echa.

Norske tiltak

Dekloran pluss ble oppført på norske myndigheters prioritetsliste i 2019. Dekloran 602 ble lagt til i 2023.

Miljøovervåking

For å få kunnskap om nivåer og trender av deklaroner i norsk miljø overvåkes stoffene gjennom følgende overvåkingsprogrammer:

Nyttige lenker: