Se faktaboks for hva det er.

Ha hovedvekt på miljøpåvirkning og lenke til FHI på helse

---

Klorparafiner funnet i luft, vann, fisk og morsmelk

Kortkjedete klorparafiner (SCCP) og mellomkjedete klorparafiner (MCCP) er funnet flere steder, både i Fastlands-Norge og på Svalbard.

På fastlandet er nivåene gjerne høyest i tettbygde strøk. Årsaken til at stoffene finnes på Svalbard er at de kan fraktes langt med luft- og havstrømmer.

Vann: Funn i avrenning fra deponier

Kortkjedete klorparafiner er funnet i avrenning fra avfallsdeponier og i slam og vann ut fra renseanlegg. 

Jord: Funn i Oslo

Både kort- og mellomkjedete klorparafiner er funnet i jord flere steder i Oslo.

Dyr: Funn i fugl og fisk

Langs norskekysten er klorparafiner funnet i sjøfugl og flere andre dyr. Vi finner mest mellomkjedete klorparafiner. Unntaket er ferskvanns- og saltvannsfisk og blåskjell, der er nivået av kortkjedete klorparafiner høyest.

Torsk fra indre Oslofjord har generelt høyere nivåer av mellomkjedete klorparafiner enn torsk fra ytre Oslofjord. I indre Oslofjord er nivåene i hovedsak høyere enn EUs miljøkvalitetsstandard, mens torsk fra ytre Oslofjord har nivåer som ligger rett under. Det har sannsynligvis sammenheng med at indre Oslofjord er en trang fjord i et tett befolket område.

EUs miljøkvalitetsstandard er satt til et nivå som skal beskytte de mest sårbare delene av økosystemet.

Høye nivåer av mellomkjedete klorparafiner er nylig funnet i egg fra gråtrost i Oslo og området rundt.

Luft: Målt på Sørlandet

Kort- og mellomkjedete klorparafiner måles i lufta ved Birkenes i Agder. Nivåene er høyere enn det som er målt av andre miljøgifter i dette området, men det er stor usikkerhet i tallene.

Arktis: Funn i Barentshavet og på Svalbard

De måles også i lufta på Svalbard, og nivåene er høyere enn for mange andre klassiske miljøgifter som måles her. Som grafen under viser har det vært en økning i nivåene av mellomkjedete klorparafiner fra 2013 til 2020. Nivåene av kortkjedete klorparafiner viser derimot ingen tydelig endring i den samme perioden.

Kort- og mellomkjedete klorparafiner er i tillegg funnet på sjøbunnen i Barentshavet, langt fra lokale utslippskilder. Vi antar at stoffene fraktes med luftstrømmer nordover til Arktis.

Undersøkelser viser at kort- og mellomkjedete klorparafiner hoper seg opp i dyr som lever i Arktis. I isbjørn er det målt høyere nivåer av kortkjedete enn av mellomkjedete klorparafiner, men for andre organismer er ikke mønsteret like tydelig.

Mennesker: Funn i morsmelk, blod og inneklima

Både kort- og mellomkjedete klorparafiner er funnet i morsmelk og blod i Norge.

Nivåene som er funnet i morsmelk er høyere enn nivåene av bromerte bifenyletere, men litt lavere enn nivåene av PCB, som begge er klassiske miljøgifter. Mellomkjedete klorparafiner er funnet i høyere nivåer enn kortkjedete. Nivåene av kort- og mellomkjedete klorparafiner som er funnet i blod fra unge kvinner er lave.

Klorparafiner er også funnet i inneluft og støv, og nivåene er høyere enn for andre flammehemmende stoffer.

Forbudte klorparafiner kan fortsatt finnes i produkter

Kortkjedete klorparafiner er forbudt, mens det fortsatt er tillatt å bruke mellomkjedete klorparafiner.

Kortkjedete klorparafiner: Hovedkilder

Stoffene har først og fremst blitt brukt som myknere og brannhemmere. De kan finnes i gummi og PVC som har blitt brukt til produksjon av kabler, gulvbelegg, i tillegg til diverse forbrukerprodukter. I tillegg har de vært brukt i bygningsmaterialer som maling, fugemasser og gummilister i vinduer.

Det finnes ingen registrert bruk av kortkjedete klorparafiner i Norge etter 2004. Utslipp kan likevel forekomme, fordi stoffene kan lekke ut fra gamle produkter som fortsatt er i bruk – og fra forurensede områder.  Bygningsmaterialer har for eksempel lang levetid, og vil gi utslipp til både inne- og utemiljø.

Mellomkjedete klorparafiner: Hovedkilder

Mellomkjedete klorparafiner brukes lite i norsk produksjon, men finnes i importerte produkter. Stoffene brukes først og fremst som myknere, brannhemmere og som friksjonsdempere i metallarbeid ved høyt trykk og temperatur. De kan finnes i gummi og PVC som brukes til produksjon av kabler og gulvbelegg, i tillegg til diverse forbrukerprodukter.

Klorparafiner har alvorlige helse- og miljøeffekter

Klorparafiner er lite nedbrytbare, hoper seg opp i levende organismer, de er giftige og har alvorlige langtidsvirkninger for helse- og miljøet (PBT-stoffer). 

Miljøeffekter: Hoper seg opp og er giftige

Klorparafiner oppkonsentreres via næringskjeden og kan fraktes over store avstander med luft- og havstrømmer. De høyeste nivåene av stoffene finnes hos dyr langt oppe i næringskjeden.

Helseeffekter: Mistenkt kreftfremkallende

Kortkjedete klorparafiner er mistenkt å være kreftfremkallende.

Mellomkjedete klorparafiner kan skade barn som ammes.

Flere forbud og mange reguleringer

Norge har felles kjemikalieregelverk med EU og deltar aktivt i arbeidet i EU og globalt med å regulere farlige stoffer.

Globale tiltak

Klorparafiner transporteres over lange geografiske avstander med luft- og havstrømmer, og globale og regionale avtaler er derfor viktige.

Kortkjedete klorparafiner omfattes av internasjonale konvensjoner:

• krav om å eliminere produksjon og bruk gjennom Stockholmkonvensjonen om persistente organiske miljøgifter (POP-er)
• krav om å redusere utslippene og å bruke beste tilgjengelige teknikker (BAT) gjennom POP-protokollen i langtransportkonvensjonen (LRTAP)
• Rotterdamkonvensjonen, et system for informasjonsutveksling om kjemikalier som er forbudt eller strengt regulert, formålet er å hindre uønsket kjemikalieimport og dumping av farlige kjemikalier til land som har svake kontrollregimer.

Europeiske tiltak

Klorparafiner reguleres gjennom flere EU-regelverk.

Fareklassifisering

• Kortkjedete klorparafiner er klassifisert av myndighetene som mistenkt kreftfremkallende og som meget giftig, også med langtidsvirkning for liv i vann. 
• Mellomkjedete klorparafiner er klassifisert som meget giftig, også med langtidsvirkning for liv i vann, og kan skade barn som ammes. 

Forbud

Kortkjedete klorparafiner er forbudt gjennom EUs POPs-forordning, i Norge er dette tatt inn i produktforskriften kapittel 4.

Kandidatlista

Kortkjedete og mellomkjedete klorparafiner står på kandidatlista i EUs kjemikalieregelverk Reach. Stoffer som gir stor grunn til bekymring for helse og/eller miljø, føres opp på denne lista. Slike stoffer er kandidater for videre regulering i EU, som krav om autorisasjon eller forbud og andre restriksjoner.

Leverandører av kjemikalier og produkter som inneholder stoffer på kandidatlista, har informasjonsplikt overfor kundene sine og det europeiske kjemikaliebyrået Echa.

Vanndirektivet

Kortkjedete klorparafiner er oppført på lista over prioriterte stoffer under EUs vanndirektiv. I Norge er de tatt inn i vannforskriften. Det er et mål at alt kystvann, ferskvann og grunnvann skal ha god kjemisk tilstand innen 2021.

Norske tiltak

Kortkjedete klorparafiner ble forbudt i Norge allerede i 2002.

Kortkjedete klorparafiner ble oppført på norske myndigheters prioritetsliste da den ble opprettet i 1997, og mellomkjedete klorparafiner ble lagt til i 2002.

Lenke til Kjemikaliesøk