Fra faktaboks

  • Polyklorerte bifenyler (PCB) er en gruppe syntetiske klorforbindelser som er giftige, tungt nedbrytbare og hoper seg opp i næringskjeden.
  • PCB kan fraktes langt med luftstrømmer.
  • Ny bruk av PCB ble forbudt i 1980, men PCB finnes fortsatt i en del gamle produkter og materialer.
  • PCB ble oppført på prioritetslisten i 1997.

CAS-nummer: 1336-36-3 med flere


PCB - oppbygging

PCB-nivået synker, men er fortsatt høyt noen steder

PCB-forbindelser spres til miljøet når produkter og materialer som inneholder PCB, havner på avveier. De generelle PCB-nivåene i norsk miljø er på vei ned.

Luft

Globalt sprer PCB seg først og fremst via luft- og havstrømmer. I områder med kjølig klima vil PCB-forbindelser kondensere og havne i miljøet. PCB ble derfor tidlig funnet i polarområdene.

I dag kommer rundt 22 prosent av den mengden PCB som avsettes i norsk natur fra norske utslipp. Resten kommer med luft og nedbør fra andre land. Det viser tall for 2018 fra EMEP-programmet, et samarbeidsprogram for overvåking og evaluering av langtransporterte luftforurensninger i Europa.

Vann

Fortsatt er det høye nivåer av PCB i sedimentene i et tjuetalls norske fjorder og havnebassenger.

Innholdet av PCB i avløpsvann fra renseanlegg er betydelig redusert de senere årene.

Dyr og mennesker

Målinger i blåskjell i Oslofjorden viser at nivåene er på vei ned. Målinger av PCB i fisk fra Mjøsa viser at nivåene i mjøsfisken er langt lavere enn for 30 år siden, og nivået har vært stabilt de siste 15 årene.

Funn av forhøyede nivåer av dioksiner og dioksinlignede PCB i fisk har ført til at Mattilsynet advarer mot å spise fiskelever fra selvfanget fisk. Mattilsynet advarer også mot å spise lever fra lake (en torskefisk som lever i ferskvann) som er fisket i Mjøsa og Hurdalssjøen.

Fordi PCB hoper seg opp i næringskjeden, er mennesker og rovdyr spesielt utsatt. I dag finnes miljøgiften i mennesker og dyr over hele verden.

Mennesker får i seg PCB hovedsakelig gjennom mat.

Arktis

I Arktis er høye PCB-nivåer funnet i dyr på toppen av næringskjeden, som polarmåke, fjellrev og isbjørn. Nyere data antyder at PCB-nivåene i isbjørn på Svalbard har gått nedover de siste ti årene.

PCB måles også i lufta på Svalbard. Den langsiktige trenden er at nivåene har gått ned, men at det er variasjoner fra år til år. 

Over 90 prosent av PCB er tatt ut av bruk

I 1980 var den totale mengden PCB i omløp anslått til drøyt 1300 tonn. I dag er det meste fjernet. Anslagsvis 100 tonn PCB finnes fortsatt i produkter og bygninger. Over 90 prosent er altså tatt ut av bruk.

Merk at grafen under bare viser utslipp til luft, ikke til til jord og vann.

PCB ble brukt så tidlig som på 1930-tallet, men den største bruken var på 1960 og -70 tallet. PCB ble brukt i elektrisk utstyr, i bygningsmaterialer som mørteltilsetning, i isolerglasslim, fugemasse og i maling.

Bygninger som er bygget i perioden 1940 til 1980 kan inneholde PCB, og byggematerialer og produkter fra den gang kan gi utslipp til miljøet hvis de ikke håndteres riktig. 

Mye av den PCBen som er tidligere var i bruk er forsvarlig håndtert og destruert, og andelen PCB-holdig avfall som håndteres forsvarlig har økt de senere årene. Vi kan derfor med stor sikkerhet si at utslippene av PCB reduseres betydelig.

PCB finnes også i forurenset grunn og  forurenset sjøbunn, og kan lekke ut til omgivelsene.

PCB har mange alvorlige effekter

Det finnes 209 forskjellige varianter av PCB. PCB-er er lite nedbrytbare, hoper seg opp i levende organismer, har alvorlige langtidsvirkninger for helse og er svært giftige i miljøet (PBT-stoffer).

De høyeste nivåene finner vi gjerne i dyr høyt oppe i næringskjeden.

Miljøeffekter: Kroniske giftvirkninger

PCB-er er meget giftige, med langtidsvirkning for liv i vann, særlig for marine organismer. Den akutte giftigheten for pattedyr er relativt lav. Selv i små konsentrasjoner har PCB kroniske giftvirkninger, for både landlevende og vannlevende organismer.

PCB kobles også til forstyrrelser i reproduksjonen hos sjøpattedyr.

Helseeffekter: Omfattende virkning på mennesker

PCB kan gi svekket immunforsvar hos mennesker, skade nervesystemet, gi leverkreft, skade forplantningsevnen og virke negativt på læringsevne og utvikling. Fostre og spedbarn er mest følsomme for påvirkningen.

PCB kan overføres til neste generasjon via opplagsnæring i egg, via livmor til foster og via morsmelk.

Forbud og riktig avfallsbehandling

Norge har felles kjemikalieregelverk med EU og deltar aktivt i arbeidet i EU og globalt med å regulere farlige stoffer.

Globale tiltak

PCB transporteres over lange geografiske avstander med luft- og havstrømmer, og globale og regionale avtaler er derfor viktige. PCB omfattes av flere internasjonale konvensjoner:

  • krav om å eliminere produksjon og bruk gjennom Stockholmkonvensjonen om persistente organiske miljøgifter (POP-er)
  • krav om å redusere utslippene og å bruke beste tilgjengelige teknikker (BAT) gjennom POP-protokollen i langtransportkonvensjonen (LRTAP)
  • forbud mot at PCB eksporteres uten samtykke fra mottakerlandet, gjennom Rotterdamkonvensjonen. Konvensjonen skal hindre uønsket kjemikalieimport og dumping av farlige kjemikalier til land som har svake kontrollregimer.

Europeiske tiltak

PCB er forbudt gjennom EUs POPs-forordning, i Norge er denne tatt inn i produktforskriften kapittel 4.

Flere PCB-forbindelser (de dioksinlignende) er oppført på lista over prioriterte stoffer under EUs vanndirektiv. I Norge er dette tatt inn i vannforskriften. Det er et mål at alt kystvann, ferskvann og grunnvann skal ha god kjemisk tilstand.

Norske tiltak

PCB ble oppført på norske myndigheters prioritetsliste da den ble opprettet i 1997.

Det er innført flere reguleringer av PCB:

  • Ny bruk av PCB ble forbudt i 1980.
  • Store kondensatorer og transformatorer med PCB ble tatt av bruk i 1995.
  • Bruk av kondensatorer med PCB i lysrørarmaturer ble forbudt i 2007.
  • PCB-holdige strømgjennomføringer ble tatt ut av bruk i 2010.

Forbudene er innført i produktforskriften § 2-1.

De som håndterer PCB har flere krav å forholde seg til:

  • Fugemasser, isolerglass og annet avfall skal håndteres som farlig avfall, dersom innholdet av PCB er 50 milligram per kilo eller mer.
  • Produsenter og importører av isolerglassruter plikter å delta i returordningen for PCB-holdige isolerglassruter. Det er forseglingslimet i isolerglasset som inneholder PCB.
  • Vinduene skal merkes med en klistrelapp som viser at de inneholder PCB, for å sikre riktig håndtering når de skal kastes.
  • Eiere av bygninger og anlegg må kartlegge hva som finnes av farlig avfall, før rive-, ombyggings- eller rehabiliteringsarbeid kan settes i gang.
  • Eiere er også forpliktet til å følge opp og sikre at arbeidet blir utført av faglig kompetente personer.
  • Glassmestere, entreprenører og snekkerfirmaer har et særlig ansvar for å sikre korrekt håndtering og levering av avfallet.
  • Avfallsbransjen har ansvar for å håndtere innsamlet PCB-avfall forsvarlig.

Flere tiltak skal sikre at mest mulig PCB-holdig avfall samles inn:

  • Det er innført returordninger for PCB-holdige isolerglassruter og EE-avfall.
  • Miljødirektoratet prioriterer å følge opp ulovlig avfallshåndtering eller bruk av ulovlige PCB-holdige produkter. Tilsyn med bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen og avfallsbransjen skal prioriteres.

Opprydding i forurenset sjøbunn er et viktig tiltak for å hindre spredning av miljøgifter som har hopet seg opp på sjøbunnen over lang tid. 

Nyttige lenker:

Kjemikaliesøk